Bildekvalitet i digital røntgen thorax
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 1-104
- Ansvarlig person
- Dag Rune Olsen
- Institusjon
- Rikshospitalet HF
- Prosjektkategori
- Regionalt samarbeidsprosjekt
- Helsekategori
- Radiology, Nuclear Medicine & Medical Imaging
- Forskningsaktivitet
- Frie prosjekter - klinisk, epidemiologisk, helsefaglig forskning
Rapporter
Falsk negative funn ved diagnostikk av svulster med røntgen thorax forekommer hyppigere ved suboptimal bildekvalitet. Digital teknologi gir nye muligheter, men også utfordringer. Standardisering av bildekvalitet mangler for digitale bilder. En radiografisk klassifiseringsmodell (PGMI) har vært svært nyttig for film-folie-basert screening mammografi. Vi ønsket å utvikle og teste en modell for digitale bildedata; for røntgen thorax.I første del av studien analyserte vi variasjoner i lungerøntgenbilder representert ved 1.000 bilder fra fire sykehus og et institutt, med ulike direkte-digitale detektorsystemer. Det ble funnet ulike problemer med nesten alle bildene. Posisjonering av kropp, skulderblad og armer var sjelden optimale samtidig. Det var ulike artefakter som klær og smykker, detektorsegment med lavere intensitet og rasterstriper. Feilaktig elektronisk side-vending av et bilde ble oppdaget der pasienten faktisk hadde hjertet i høyre kroppshalvdel. Høyre-venstre-markeringen var i noen tilfeller avblendet. Bilder av atletiske og adipøse pasienter viste oftere suboptimal sentrering, som ga økt grad av støy og redusert skarphet basalt over lungene. Bildeprosesseringen var som regel god, men ikke for de tynneste, samt de mest atletiske og adipøse pasientene hvor bildeområder dels i lungene, dels over mediastinum kunne ha ”detektormetning” hvilket ses som et intensitetstomt område.
I andre del av studien ble radiografenes synspunkter samlet om særlige utfordringer med digital teknologi, og om kvalitetsutvikling. Seks fokusgrupper med til sammen 37 deltakere ble intervjuet. Mange fortalte at de hadde følt seg overrumplet ved innføringen av digital radiografi. Optimaliseringen opplevdes vanskelig fordi nye egenskaper ikke var beskrevet fra leverandørene. De fleste savnet lyskassekulturen fra film-folietiden. Dette var ansett å være et viktig uformelt miljø for kvalitetskontroll og tilbakemeldinger på bildetaking. Enda mer savnet man kvalitetskommentarer fra radiologene, som nå fysisk til dels satt andre steder. Røntgen thorax opplevdes i stor grad som alenearbeid. Likevel viste studien at radiografer tok få initiativ til å diskutere kvalitet. Noen mente det var vanskeligere å få gode bilder med digitalt utstyr, og savnet en standard for dette.
I tredje del av studien ble de PGMI-ansvarlige radiografenes erfaringer samlet fra kollegaveiledning på bakgrunn av evaluering av mammografibilder. Spørreskjema og oppfølgende telefonintervju ble besvart av samtlige inviterte. Vellykket kollegaveiledning betinger delegert ansvar. Stabilitet i bildekritikken ble oppfattet som en særlig utfordring. Ikke alle fikk veiledningen med praktisk instruksjon til å fungere som de helst ville. Alle oppfattet modellen som nyttig for å forbedre diagnostikken, og at både nøyaktigheten og yrkesstoltheten økte.
I siste del av studien blir en konsensusbasert bildekvalitetsmodell utviklet vha panelstudie. Intervensjon med opplæring i bruk av modellen vil bli utført i noen avdelinger. Vi håper resultatene fra disse studiene kan hjelpe radiografen til å bli mer bevisst en opptaks- og prosesseringsteknikk som er optimalt tilpasset den enkelte pasient.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport