Molekylærbiologiske studier av grovnålsbiopsimateriale fra kvinner som gjennomgår mammografi
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 1-106
- Ansvarlig person
- Åslaug Helland
- Institusjon
- Rikshospitalet HF
- Prosjektkategori
- Regionalt samarbeidsprosjekt
- Helsekategori
- Oncogenesis & Cancer Research
- Forskningsaktivitet
- Regionale samarbeidsprosjekter innen forskning
Rapporter
Ved genomvide analyser arbeides det med å utvide kunnskapen om molekylære karakteristika som kan forklare mammografitetthet og eventuell risiko for utvikling av brystkreft.1 av 12 norske kvinner vil utvikle brystkreft i løpet av sitt liv. Årlig dør 750-800 norske kvinner av sykdommen. Insidensen er økende. Man vet i dag at blant annet tidlig menarke, ingen eller få barn, høy alder ved første fødsel, ingen amming og bruk av hormonsubstitusjon etter menopausen vil øke risikoen for utvikling av sykdommen. Summen av disse risikofaktorene gir en relativ risiko opp mot to. I tillegg vet man at det er en relativ risiko for å utvikle brystkreft hos kvinner som har høy mammografitetthet på 4-6. Dette betyr at mammografi tetthet er, bortsett fra alder og visse arvelige genetiske forandringer, den sterkeste kjente risikofaktoren for brystkreft.
Mammografitetthet kan avleses på vanlige screening mammogrammer og avspeiler mengden fett, bindevev og epitel i brystet. Det har blitt hevdet at mammografitetthet avspeiler brystcelle proliferasjon, men det finnes ingen direkte beviser for dette. Man vet per i dag lite om hva denne mammografitettheten innebærer på det molekylære plan.
I denne studien ønsker vi å finne ut mer om biologien som ligger bak mammografitetthet. Dette vil så danne grunnlaget for å se om vi kan identifisere undergrupper av kvinner med høy mammografitetthet som er de som kommer til å utvikle brystkreft. Kanskje kan man også identifisere høy-risikogrupper som feks ikke bør bruke hormoner i overgangsaldere eller som på annen måte bør få råd i forbindelse med forebygging og tidlig diagnostikk av en evt brystkreftsykdom hos dem.
For å nå disse målene har vi inkludert 186 kvinner i studien, hentet fra de to følgende grupper:
1. Friske kvinner som har gjennomgått mammografi der man ikke har funnet kreft, men har funnet en viss grad av mammografisk tetthet. Vi har tatt vevsprøve av et område med mammografisk tetthet. (n=121)
2. Nydiagnostiserte brystkreftpasienter som enda ikke er operert. Vi har her tatt vevsprøve fra svulsten samtidig som det ble tatt vevsprøve til diagnostikk. (n=65)
Vevsprøvene er analysert både mtp RNA og DNA. Fra samtlige kvinner har vi også blodprøver (for analyse av DNA, RNA og proteiner), mammogrammer til beregning av prosent mammografitetthet og et spørreskjema med informasjon om de viktigste risikofaktorer som alder, hormonbruk, svangerskap og familiehistorie.
Vi har gjort genomvide analyser av RNA (ekspresjonsmikromatriser) og DNA (aCGH for å se på genomiske forandringer og SNP-arrays for å se på normalvarianeter/polymorfier) fra vevsprøvene. Nå ser vi etter mønstre som skiller de friske fra bryskreftprøvene og mønstre som kjennetegner kvinner med høy mammografisk tetthet. Dette vil da kunne gi oss informasjon om gener som er viktige i disse prosessene og som på sikt kanskje kan brukes til å identifisere undergrupper med høy risiko for å utvikle sykdom.
Foreløpige resultater viser at det er lite forandringer på genomnivå i de friske kvinnene med tette bryst. Ekspresjonsmikromatrisene regner vi med i større grad vil ha endringer spesifikke for kvinner med tett bryst. Hvis det da ikke er genomiske egenskaper som gir endring i ekspresjon, er det sannsynlig at de første forandringene skjer epigenetisk (ved metylering). Vi ønsker å undersøke DNA fra vevsprøvene med tanke på epigenetiske forandringer (metylerings mikromatriser) for å se om vi identifiserer mønstre som skiller kvinner med høy og lav tetthet og om dette kan være blant de første molekylære forandringene som skjer i brystkreftutvikling.
Vi arbeider nå med analyser på RNA fra blodceller for å se etter ekspresjonsmønstre som på basis av blodprøver kan identifisere kvinner med høy og lav mammografisk tetthet og etter hvert kanskje for høy og lav risiko for brystkreft.
Vi har beregnet mammografisk tetthet samt statistisk analyse av informasjonen fra spørreskjemaene og resultatene fra mikromatriseundersøkelsene av RNA og DNA fra vevsbiten.
Flere artikler er nå under utarbeiding, men foreløpig er ingen publisert.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport