Psykiske lidelser er den sterkeste risikofaktoren for selvmord, og det er en velkjent og stor overhyppighet av selvmord særlig i pasientgrupper som blir innlagt på sykehus. Det gjelder både under innleggelsen og i tiden etterpå.Bakgrunn
Psykiske lidelser er den sterkeste risikofaktoren for selvmord, og det er en velkjent og stor overhyppighet av selvmord særlig i pasientgrupper som blir innlagt på sykehus. Det gjelder både under innleggelsen og i tiden etterpå. Det finnes ikke dekkende eller kvalitetssikret norsk statistikk på omfanget av selvmord blant psykiatriske pasienter, og lite norsk forskning har vært gjort på dette de senere år. Internasjonalt er det også fremdeles mangel på studier som med adekvat forskningsmetodologi undersøker risikofaktorer for selvmord i disse pasientgruppene. Særlig gjelder dette forskning der det benyttes kontrollgruppe-design.
I dette prosjektet undersøkes følgende problemstillinger:
1. Er tidligere traumer og andre livshendelser en risikofaktor for gjennomførte selvmord i denne populasjonen?
2. Hva slags ”prediktive” egenskaper har de anerkjente suicidalitetsvurderings skalaene The Intersept Scale for Suicidal Thinking, (Lindenmayer et. al. 2003) og Suicide Assessment Scale (Stanley et. al. 1986) i forhold til gjennomførte selvmord blant pasienter? Dette analyseres både som sumskåre og på enkeltleddsnivå.
3. Er impulsivitet en risikofaktor for gjennomførte selvmord i denne populasjonen ? Impulsivitet er målt med The Impusivity Rating Scale IRS (Lecrubier et. al. 1995).
Metode
Det benyttes et såkalt kasus-kontroll-design, hvor pasienter døde i selvmord sammenliknes med pasienter av samme kjønn og alder, innlagt på samme avdeling til samme tid som pasienten som tok sitt liv. Hensikten er å studere hva som skiller disse gruppene. Datamaterialet i prosjektet baserer seg i hovedsak på opplysninger fra pasientenes sykejournaler. Vi er de første i verden på dette området som baserer oss på å vurdere opplysninger fra journalen uten at den som gjør det, kjenner til om pasienten tok sitt eget liv eller ikke. Dette gjøres for at ikke slike opplysninger skal påvirke den som vurderer opplysningene fra journalen og på den måten skape feilaktige sammenhenger.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT