Studien tar sikte på å bidra til en avklaring av om schizofreni er en degenerativ lidelse. Dette har viktige implikasjoner både for årsaksforståelse og behandlingsmuligheter. Studien er lagt opp med gjentatte målinger av nevrokognitiv fungering, samt strukturelle- og funksjonelle hjerneavbildninger.Prosjektsammendrag
Bakgrunn for studien: Om schizofreni er en nevrodegenerativ lidelse eller en nevroutviklings-forstyrrelse er fortsatt uavklart. Tidlig debuterende schizofreni har vist seg å ha et dårligere forløp enn de som debuterer senere. Denne gruppen er i liten grad studert tidligere. Med tanke på å avdekke funksjonelle svikt og strukturelle endringer, vil det således være en fordel å studere pasienter med tidlig debut longitudinelt.
Problemstillinger for prosjektet: 1) Har tidlig debuterende psykoser større grad av og eventuelt andre typer nevrokognitive forstyrrelser enn de som debuterer senere? 2) Hvilke strukturelle endringer finner vi i hjernen til tidlig debuterende psykoser ? 3) I hvilken grad samvarierer funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen hos denne pasientgruppen ?
Metoder: Studiet har et longitudinelt design der vi tester pasienter (n=30) og kontrollgruppe (n=60) med de samme testene ved baseline, etter 1 år, og etter 2 år. Hjernefunksjoner blir undersøkt med to metoder: et omfattende batteri av nevropsykologiske tester og funksjonelle MR oppgaver. Strukturelle forhold i hjernen blir undersøkt med MR. I tillegg til de nevnte undersøkelser vil det også bli tatt en DNAprøve som skal inngå i forskningsbiobanken for TOP-studien, gitt konsesjon av Helsedepartementet 23.07.04. Hensikten er å kartlegge genetiske forhold ved psykoser. Prosjektet er presentert for REK og meldt til Datatilsynet.
Fremdrift: Baseline data er ferdig innsamlet. Første follow-up vil være ferdig høsten 2008, og andre follow-up høsten 2009. Resultatene til de to første artiklene, fra hhv det nevropsykologiske testbatteriet og strukturelle hjernedata, foreligger og er under utskrivning.
Vitenskapelig betydning: Schizofreni er den psykiske lidelsen som koster samfunnet mest (Rund, 1995).Den skisserte undersøkelsen vil kunne bidra til en videre avdekking av de patofysiologiske forhold ved schizofreni. I tillegg vil en kartlegging av nevrokognitive funksjoner også være viktige med tanke på å utvikle nye behandlingstilbud, både kognitive treningsprogrammer og medikamentell behandling.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT