Rammebetingelsene for turnustjenesten for leger er i endring, og fremtiden for praksisutdanningen er usikker. Det mest bevaringsverdige ved dagens ordning, er den utbredte integrerte læringen med tett oppfølging i det kliniske arbeidet. Integrert læring er mer avgjørende for turnuslegenes læringsutbytte enn kursing og veiledningssamtaler.I en casestudie fra et sykehus i Helse Øst 2005 beskrives hvordan turnusleger lærer gjennom å veksle mellom de ulike arenaene i sykehusorganisasjonen. De får opptre vekselvis som studerende i sykehusets kulisser og praktiserende på sykehusets scener – i møte med pasientene. Forskningen tilbakeviser tidligere oppfatninger om at rollene som student og lege bør holdes atskilte.
- det er avgjørende for de ferske legene å få mulighet til å kaste seg ut på dypt vann, og stå i rollen som ansvarlig lege overfor pasienter. Samtidig har de behov for et nettverk av overordnede som støtter dem i deres praksis, men som også tar seg tid til å gi instrukser på bakrommet, sier daglig leder for prosjektet, stipendiat Benedicte Kivle.
En spørreundersøkelse ble gjennomført det påfølgende året, blant ett kull av turnusleger etter sykehuspraksis. ”Vi ønsket å kartlegge hvilken oppfølging turnuslegene blir gitt på de ulike sykehus i landet, og hvilken betydning oppfølgingen har for deres oppfatning av faglig utvikling”, forklarer Kivle. Kartleggingen viste at både veiledning (86 %) og tilbud om introduserende kursing (71 %) var godt utbredt. Men i likhet med tidligere undersøkelser, viste denne at tilbud om kursing og oppgitt veileder i seg selv ikke gav uttelling for det faglige utbyttet av sykehuspraksis. Imidlertid fant man grunnlag for å hevde at veileders grad av involvering i turnuslegenes kliniske praksis gav økt faglig utbytte. ”Vi fant også at sosiale faktorer som personalets positivitet hadde en sammenheng med oppfatningen av faglig utbytte”, sier Kivle.
Hvem som har utbytte av kirurgisk praksis og hva som gir utslag for utbyttet av praksisen fra indremedisin, varierer. Mens menn som har fått tilbud om kursing rapporterer å ha fått størst utbytte av kirurgisk praksis, viser de som har hatt størst utbytte av indremedisin, å ha fått tett oppfølging av veileder i klinikken, noe kursing og å ha vært i miljøer med positive kollegaer, uavhangig av eget kjønn.
Fremtiden for turnustjenesten er usikker, spesielt etter en ny rapport fra Sosial- og Helsedirektoratet. ”Uansett hvilken form overgangsordningen fra studie til praksis vil få, vil det være viktig å bevare de lokalt tilpassede ordninger med en tett oppfølging av de nye legespirene i klinikken. De unge må bli anerkjent som delvis studerende og delvis praktiserende leger den første tiden” hevder Kivle.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT