Populasjonsbasert molekylærepidemiologisk studie for å stanse utbredelsen av en ny stamme multiresistente gule stafylokokker som sprer seg i Helse Øst
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2005162
- Ansvarlig person
- Geir Bukholm
- Institusjon
- Akershus universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Infection
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
MRSA øker i mengde i Norge og den største økningen finner sted utenfor helseinstitusjoner hvor kontrolltiltak er minimale. En økning i samfunnet vil nødvendigvis føre til økt press inn mot helseinstitusjoner. Vi må derfor ha et økt fokus på å identifisere spredningsveier og måter for å kunne sette inn tiltak der det er mest effektivt.Methicillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) er en av de bakteriene som hyppigst forårsaket sykehusinfeksjoner verden over. I de seinere årene har bakteriens epidemiologi endret seg. Den har gått fra å være en sykehusbakterie, og da forårsaket infeksjoner i mennesker med ulike typer risikofaktorer for infeksjon, til å forårsake infeksjoner hos friske og gjerne unge mennesker i samfunnet generelt. Akkurat hvordan dette har gått til er enda ikke kjent.
Det er funnet genetiske ulikheter mellom MRSA som hovedsakelig finnes på sykehus, sykehuservervet/hospital-acquired (HA-) MRSA og MRSA som man finner i samfunnet, samfunnservervet/community-acquired (CA-) MRSA. Man ser også at det er ulikheter i antibiotikaresistensegenskaper, virulensegenskaper og typer infeksjoner som forårsakes hos de to typene MRSA.
I våre studier har vi genetisk identifisert alle MRSA isolater funnet i vårt studieområde, fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland, de siste 22 år. Vi har i tillegg sett på virulensgener som de ulike MRSA klonene har. Vi har delt isolatene inn i to kategorier, samfunn og helseinstitusjoner for å få en oversikt over hva som befinner seg hvor. Vi har identifisert en heterogenitet blant de genetiske MRSA linjene, men noen linjer skiller seg ut med en klar økning i innsidens, og disse linjene er ulike i samfunn og helseinstitusjoner. Ulikheten gjenspeiles også i virulensgensammensetningen som MRSA klonene inneholder. Vi finner i hovedsak CA-MRSA linjer i samfunnet og HA-MRSA linjer på helseinstitusjoner, men vi finner også CA-MRSA inne på sykehus og sykehjem og HA-MRSA i samfunnet.
I Norge har man strenge retningslinjer for å hindre etablering og spredning av MRSA på helseinstitusjoner. Dette har ført til at vi per i dag har mindre problemer med MRSA på helseinstitusjoner enn de fleste andre land i Europa og ellers i verden. Om dette vil vedvare er et stort spørsmål. I de norske nasjonale tallene og i våre studier ser vi at det er i samfunnet utenfor helseinstitusjoner den største økningen av MRSA finner sted. Det vil ikke være nok å fokusere på å holde MRSA ute fra helseinstitusjoner når økning i samfunn kan føre til endemisk etablering og et stadig økende trykk mot helseinstitusjoner.
For å kunne bevare en lav MRSA innsidens i fremtiden vil det derfor være nødvendig å identifisere spredning av MRSA innad i samfunnet og mellom samfunn og helseinstitusjoner. Vi er i gang med å lage en matematisk modellering av MRSA spredning mellom samfunn og helseinstitusjoner og generelt i samfunnet. Ved å se på spredning vil man kunne igangsette tiltak der hvor de er mest effektive for å hindre etablering av MRSA
Vitenskaplige publikasjoner:
Moen A.E.F., Gundersen D.S., Bukholm G. 2010. Distribution of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in a low-prevalence area. FEMS Immunol Med Microbiol. 58(3):374-80
Moen A.E.F., Šaltyte Benth J., Alm-Kristiansen K., Bukholm G. 2009. Exotoxin-encoding gene content in community-acquired and hospital-acquired methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Clin Microbiol Infect. 15(12):1139-45
Fossum A.E., Bukholm G. 2006. Increased incidence of methicillin-resistant Staphylococcus aureus ST80, novel ST125 and SCCmecIV in the south-eastern part of Norway during a 12-year period. Clin Microbiol Infect. 12(7):627-33
Hanssen A.M., Fossum A., Mikalsen J., Halvorsen D., Bukholm G., Sollid J.E. 2005. Dissemination of community-acquired methicillin-resistant Staphylococcus aureus clones in northern Norway: sequence types 8 and 80 predominate. J Clin Microbiol. 43(5):2118-24
Doktorgrader:
Moen A.E.F. 2010. Changes in the molecular epidemiology of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in parts of Norway. PhD-avhandling, institutt for klinisk medisin, det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
MRSA øker i mengde i Norge og den største økningen finner sted utenfor helseinstitusjoner hvor kontrolltiltak er minimale. En økning i samfunnet vil nødvendigvis føre til økt press inn mot helseinstitusjoner. Vi må derfor ha et økt fokus på infeksjonskontrolltiltak i samfunnet for å hindre spredning og etablering av MRSA i NorgeMethicillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) utgjør et stort folkehelseproblem globalt ved forårsaking av sykehusinfeksjoner, og har i den seinere tiden også vært en økende grunn til infeksjoner i samfunnet. Infeksjoner forårsaket av resistente bakterier er ofte ikke mer patogen enn de forårsaket at sensitive bakterier, men infeksjonene er vanligvis vanskeligere å behandle grunnet færre antibiotikavalg og kan ha en lengre og mer alvorlig progresjon. Dette kan igjen føre til økt dødelighet.
MRSA spres både på helseinstitusjoner og ute i samfunnet, men det er ulike genetiske linjer som spres på de ulike stedene. De linjene man finner på helseinstitusjoner er ofte mer resistent mot antibiotika mens de man finner i samfunnet inneholder spesifikke toksingener og har en bedre evne til å spre seg.
Tilstedeværelse av MRSA er økende i Norge og det er viktig å kunne finne kontrollstrategier som hindrer endemisk etablering og spredning av bakterien. På helseinstitusjoner finnes strenge infeksjonskontrollstrategier, men når smitten rammer utenfor helseinstitusjoner er situasjonen en helt annen. I denne pågående studien ønsker vi å kunne finne de intervensjonsstrategiene som fungerer best for å stoppe spredning av MRSA i Norge med hovedfokus på MRSAspredning i samfunnet.
Tilstedeværelse og utvikling av MRSA i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland de siste 20 årene blitt studert og man har observert en økning av mikroben. Alle MRSAisolater har blitt genotypet med ulike metoder og i tillegg har man identifisert tilstedeværelse av ulike toksinkodende gener.
Vi fant en relativt stor økning både i samfunnet og i helseinstitusjoner de seinere årene, men det er i samfunnet den største økningen har kommet. Det vil derfor være viktig å komme fram til klare og effektive infeksjonskontrollstrategier også i samfunnet.
Vi fant heterogenitet blant de genetiske linjene, men noen linjer skiller seg ut med en klar økning i insidens, og disse linjene er ulike i samfunn og i helseinstitusjoner. Disse linjene er linjer som skaper store problemer ellers i verden, og har en stor evne til å bli endemisk forekommende. Den observerte økningen i insidens kan indikere en endemisk etablering av MRSA.
Vi kan konkludere med at MRSA øker i mengde i Norge, den største økningen foregår i samfunnet utenfor helseinstitusjoner og vi må ha økt fokus her når vi skal lage nye strategier for å hindre spredning og etablering av MRSA.
Methicillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) utgjør et stort folkehelseproblem globalt ved forårsaking av sykehusinfeksjoner, og har i den seinere tiden også vært en økende grunn til infeksjoner i samfunnet.Infeksjoner forårsaket av resistente bakterier er ofte ikke mer patogen enn de forårsaket at sensitive bakterier, men infeksjonene er vanligvis vanskeligere å behandle grunnet færre antibiotikavalg og kan ha en lengre og mer alvorlig progresjon. Dette kan igjen føre til økt dødelighet.
I denne studien har vi sett på tilstedeværelse og utviklingen av MRSA i det mest folketette området i Norge, fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland, i en tidsperiode på 15 år. Alle personer med MRSA infeksjon eller kolonisering bosatt i studieområdet ble inkludert. Alle MRSA isolatene ble genotypet med ulike metoder i tillegg til at ulike toksinkodende gener ble identifisert.
Vi fant en relativt stor økning både i samfunnet og i helseinstitusjoner de seinere årene., men det er i samfunnet den største økningen har kommet. Vi fant heterogenitet blant de genetiske linjene, men noen linjer skiller seg ut med en klar økning i insidens, og disse linjene er ulike i samfunn og i helseinstitusjoner. Disse linjene er linjer som skaper store problemer ellers i verden, og har en stor evne til å bli endemisk forekommende. Den observerte økningen i insidens kan indikere en endemisk etablering av MRSA. Det vil derfor være viktig å overvåke utvikling av MRSA genetiske linjer i Norge og av de nevnte linjene spesielt.
I tillegg fant vi at ved å gruppere MRSA isolatene etter tilstedeværelse av toksinkodende gener i genomet finnes der en økning av ulike grupper i ulike deler av samfunnet. MRSA med færre av de valgte genene økte i samfunnet, mens i helseinstitusjoner økte de gruppene med mer tilstedeværelse av genene. Dette arbeidet dannet et grunnlag for større studier av kartlegging av det patogene potensial til MRSA i de ulike deler av samfunnet.
Vitenskapelige artikler
Moen Aina Elisabeth Fossum, Storla Dag Gundersen, Bukholm Geir
Distribution of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in a low-prevalence area.
FEMS Immunol Med Microbiol 2010 Apr;58(3):374-80.
PMID: 20459509
Doktorgrader
Aina Elisabeth Fossum Moen
Changes in the molecular epidemiology of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in parts of Norway
- Disputert:
- november 2010
- Hovedveileder:
- Geir Bukholm
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport