Cardial resynkroniserings behandling er en av metodene å behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt på. Desværre er det fortsatt for mange pasienter som ikke oppnår ønsket effekt av behandlingen.Kan bruk av avansert ultralyd av hjertet bedre utvelgelsen av pasienter som skal ha slik behandling? Hvilke ekkocardiografiske parametre er best egnet?Sammendrag: Mekanismer ved cardial resynkroniserings terapi.
Hjertesvikt er en alvorlig og hyppig forekommende sykdom. De fleste pasienter kan behandles tilfredstillende med medisinsk behandling alene, men en mindre andel av pasienter med alvorlig hjertesvikt trenger mer avansert behandling.Kardial resynkroniserings terapi( CRT)som er en innoperasjon av pacemaker som avgir elekroder til både høyre og venstre hjertekammer, har blitt en av behandlings opsjonene de siste årene. Gjeldende guidelines avgrenser behandlingen til å gjelde pasienter med alvorlig hjertesvikt, lav venstresidig pumpefunksjon ( EF<30%), utvidet venstre hjertekammer og elektrokardiografisk tegn til forsinket ledning som ses som et venstresidig grenblokk med varighet > 130 mseci EKG.
Formålet med cardial resynkronisering behandling(CRT), er å normalisere det patologiske og dyssynkrone kontraksjons mønsteret til venstre hjertekammer hos pasienter med alvorlig hjertesvikt, og således oppnå bedre pumpefunksjon, som for pasienten betyr mindre hjertesvikt symptomer og bedre livskvalitet.
Imidlertid viser det seg at en andel på ca 30% av pasienter som får slik invasiv og kostbar behandling ikke responderer.Dette har medført behov for nye seleksjons kriterier for å bedre utvelgelsen av pasienter som faktisk vil få nytte av behandlingen
Vi ønsker med denne studien ved hjelp av ultralyd av hjertet å studere hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noen har nytte (respondere) av sitt biventriculære pacemaker system og andre ikke(non respondere).
Hovedformålet med studien er ved hjelp av konvensjonell og avansert ultralyd å studere papille musklenes, høyre hjertekammer og hjerteskilleveggens(interventriculær septum) betydning hos respondere og ikke respondere, samt studere hvilken betydning type og grad av mitralklaff lekkasje kan ha for respondere og nonrespondere.
Hypotesen bak studien er en bedre patomekanisk forståelse til hvorfor noen responderer og andre ikke.
Målet var å inkludere 30 fortløpende pasienter fra Aker sykehus egen pasient populasjon med hjertesvikt i alder 18-80 år etter kriterier skissert ovenfor.
Imidlertid viste det seg å være vanskelig å få inkludert nok pasienter etter planlagt tidsskjema over 3 mnd, og studien avsluttes høst 2007,da det ikke forelå midler til å drifte prosjektet videre. Ingen publikasjoner,da vårt eget pasient materialet ble for lite.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT