Bilkjøring etter hjerneskade: ulykkesfrekvens og kjøreatferd
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2006034
- Ansvarlig person
- Anne-Kristine Schanke
- Institusjon
- Sunnaas sykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Rehabilitation
- Forskningsaktivitet
- Psykisk helse og rus
Rapporter
Driving behaviours after brain injury: A follow-up on accident rate and driving patterns 6-9 years post-injury.
Sendt til Journal of Rehabilitation Medicine med anmodning om publisering.
ANNE-KRISTINE SCHANKE, PhD, PER-OLA RIKE, CAND. PSYCHOL, ANETTE MØLMEN, CAND. PSYCHOL & PER EGIL ØSTEN, MD.I de senere tiår har det vært økende interesse knyttet til vurdering av kognitiv egenhet for bilkjøring etter ulike former for hjerneskader. Det er relativt stor enighet om at man bør bruke multimodale vurderinger for å avgjøre om en person bør få beholde førerkortet. Vurderingene består av en medisinsk vurdering, ulike former for mentale og kognitive vurderinger, av og til vurderinger med kjøresimulatorer og praktiske kjøreprøver. Man har tidligere ansett praktisk prøver som gullstandard. Dette stilles det i dag spørsmål ved fordi disse prøvene er lite standardiserte. Ulykker anses etter hvert som det beste mål på egnethet for bilkjøring. Ulykkesrate for personer som ikke er klarert for bilkjøring er rapportert å være høy i flere studier. Personer som er blitt grundig vurdert viser mer normale ulykkerater. Siktemålet med studien var å undersøke ulykkesrate og endringer i kjøreatferd hos personer med gjennomgåtte hjerneslag og traumatiske hjerneskader.
Studien er en 6-9 års oppfølgingsstudie av pasienter med hjerneslag og traumatiske hjerneskader som hadde vært innlagt Sunnaas sykehus i tidsrommet 1997-2000. Alle hadde gjennomgått en førerkortvurdering og var blitt klarert for bilkjøring. Vurderingen besto av en medisinsk vurdering, en nevropsykologisk vurdering og en praktisk kjøreprøve. I 2006 ble det sendt ut et spørreskjema der vi ønsket å få kunnskap om forhold som omhandlet deres erfaring som sjåfører før og etter skade. Vi fikk svar fra 74% av de vi sendte spørreskjemaet til. I alt utgjør materialet 93 personer, 69 menn og 24 kvinner, med en gjennomsnittsalder på 57 år. De hadde kjørt i snitt ni år etter at de fikk hjerneskaden. Det var 65 personer med hjerneslag og 28 med traumatiske hjerneskader.
Spørreskjemaet var basert på skjemaer fra andre studier av denne type. Det inneholdt spørsmål om egenrapporterte ulykker for og etter skaden, kjøredistanse per år, vurdering av kjøreatferd før og etter skade og hvilke forholdsregler de tok etter skade. Hjerneslag-gruppen hadde redusert kjøredistansen signifikant etter skade sammenliknet med før skade, og de hadde også endret kjøreatferd ved at de kjørte mer forsiktig. Ingen signifikant endring ble funnet i gruppen av traumatiske hjerneskader verken for kjøredistanse eller kjøreatferd etter skade sammenliknet med før skade. Sammenliknet med norske normdata fra Transportøkonomisk Institutt fant vi ingen økning i ulykkesraten for hjerneslag-gruppen. Ulykkesraten blant personer med traumatiske hjerneskader var mer enn dobbelt så stor. Vi finner, i likhet med andre studier, at personer med traumatiske hjerneskader utgjør en risikogruppe, mens personer med hjerneslag synes å endre kjøreatferd og kompensere for sin funksjonsnedsettelse. Nyere studier finner at tre hovedfaktorer synes å ha betydning for sikker kjøreatferd etter hjerneskader; kjøreatferd og personlighet før skaden, hvilke kognitive svikttegn skader gir, samt hvorvidt man har innsikt i egen funksjonsnedsettelse og kompenserer ved å kjøre mer forsiktig enn før. Studien anfører forslag til hvordan senere studier kan gjennomføres der man ytterligere undersøker samvirke mellom disse tre faktorene.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport