Betydningen av genetisk variasjon og endret karbohydrat- og fettsyreinnhold i kosten for utviklingen av metabolsk syndrom
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2006132
- Ansvarlig person
- Kåre I. Birkeland
- Institusjon
- Aker universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Endocrinology & Metabolism
- Forskningsaktivitet
- Klinisk somatisk - med vekt på ikke-kirurgiske fag
Rapporter
Økende fedme i befolkningen fører til at stadig flere utvikler metabolsk syndrom, hjerte-karsykdommer og type-2 diabetes. Vektnedgang og mosjon er viktig i behandling og forebyggingen, men også kostens sammensetning kan være viktig. I den europeiske kostintervensjonsstudien LIPGENE ble betydningen av mengde og type fett i kosten undersøkt.Metabolsk syndrom er en tilstand der en rekke risikofaktorer for hjerte-karsykdom og type 2 diabetes opptrer samtidig. Tilstanden kjennetegnes bla av forhøyet blodsukker, økt blodtrykk, avvikende fettstoffer i blodet, økt bukfett og redusert insulinfølsomhet Verdens Helseorganisasjon anslår at i 2015 vil ca 700 millioner mennesker ha utviklet fedme. Det er godt kjent at vektnedgang og økt fysisk aktivitet er viktig både for å forebygge og behandle disse tilstandene. Hvilken betydning endring av kostholdet har er imidlertid omstridt. Det er lite vitenskapelig dokumentasjon på hva som er den beste kostsammensetningen og hva som skjer hos dem med metabolsk syndrom når kostens endres. En teori er at mengden og typen fett i kosten påvirker mange av faktorene i metabolsk syndrom. Det er lite kunnskap om hvordan ulike varianter av gener (polymorfismer) som er viktig for utviklingen av mrtabolsk syndrom kan påvirke den individuelle responsen på ulike kostholdsendringer. Dette er bakgrunnen for en stor, europeisk multisenterstudie ”LIPGENE - Diet, genomics and the metabolic syndrome: an integrated nutrition, agro-food, social and economic analysis" under EUs 6.rammeprogram. I Lipgene ble det gjennomført en 12 ukers kostholdsstudie med 486personer fra åtte europeiske byer (Oslo, Uppsala, Krakow, Maastricht, Dublin, Reading, Cordoba og Marseilles). Deltagerne ble tilfeldig trukket ut til å følge et av fire kosthold med ulikt innhold av mengde og type fett og karbohydrat. Deltakerne fikk utdelt spesiallagede matvarer som skulle erstatte tilsvarende fettrike matvarer de brukte til vanlig (margarin, dressing, olje, stekefett og kjeks). Kostholdene skulle være isoenergetiske, dvs. at forsøkspersonene ikke skulle gå ned i vekt i løpet av studien. Det ble tatt fastende blodprøver, intravenøs glukosebelastningstest, genanalyser, vevsprøver av muskelvev og fettvev. Foreløpig resultater viser at kosthold med mye mettet fett er mer ugunstig enn kosthold med mye enumettet fett eller lav-fett kosthold. Effekten av kostintervensjonen var avhengig av forsøkspersonenes kosthold ved studiestart og genetisk utgangspunkt. Mye tyder på at såkalt "personlig" tilpasset ernæring kan bli viktg i fremtiden.
Det er mer informasjon om LIPGENE studien på nettsiden: http://www.ucd.ie/lipgene/downloads/lipgene_booklet/LipGene_booklet.pdf
Epidemien av metabolsk syndrom, hjerte-karsykdommer og type-2-diabetes er en stor trussel mot folkehelsen, og endring av kostens sammensetning kan være viktig i behandling og forebygging. Vår europeiske multisenterstudie (LIPGENE) vil kunne gi ny kunnskap om kostfaktorene og arveegenskapenes betydning for metabolsk syndrom.Metabolsk syndrom (MetS) er en tilstand der en rekke risikofaktorer for hjerte-karsykdom og type 2 diabetes (T2D) opptrer samtidig. Tilstanden kjennetegnes bla av forhøyet blodsukker, økt blodtrykk, avvikende fettstoffer i blodet, økt bukfett og redusert insulinfølsomhet. MetS forekommer hyppig og er raskt økende i Norge, som i resten av Europa. Fedme har en sentral rolle i utviklingen av MetS, og det er en tydelig sammenheng mellom økt bukfett og nedsatt insulinfølsomhet. Fettvev har vist seg å være et viktig hormonproduserende organ, og flere hormoner (adipokiner) som skilles ut fra fettcellene antas å påvirke stoffskiftet i en uheldig retning. Både mengden og typen av fettsyrer i kosten kan påvirke fettstoffskiftet og fettavleiringen. Fra tidligere intervensjonsstudier blant personer med høy risiko har vi gode holdepunkter for at vekttap og økt fysisk aktivitet fører til redusert forekomst av MetS/T2D, og har en bedre forebyggende effekt enn medikamenter. Betydning av hva vi spiser er imidlertid mer uklar. Det er mange meninger om hvilket kosthold som er det optimale, men det er lite vitenskapelig dokumentasjon på hva som er den beste sammensetningen av mengde og type fett i kosten hos dem med MetS. Det er heller ikke kjent hvordan ulike varianter av gener (polymorfismer) som er viktig for utviklingen av MetS kan påvirke den individuelle responsen på ulike kostholdsendringer. Dette er bakgrunnen for en stor, europeisk multisenterstudie ”LIPGENE - Diet, genomics and the metabolic syndrome: an integrated nutrition, agro-food, social and economic analysis" under EUs 6.rammeprogram. I Norge blir LIPGENE studien ledet av Professor Birkeland ved Endokrinologisk klinikk, Aker Universitetssykehus og Professor Drevon ved Avd for ernæringsvitenskap, UiO. Et av de viktigste målene i LIPGENE var å kartlegge samspillet mellom arveegenskaper og ulike kosthold (mengde og type fett og karbohydrat) i forhold til utviklingen av MetS. Dette ble gjort ved å gjennomføre en 12 ukers kostholdsstudie med 460 personer fra åtte europeiske byer (Oslo, Uppsala, Krakow, Maastricht, Dublin, Reading, Cordoba og Marseilles). Deltagerne ble tilfeldig trukket ut til å følge et av fire kosthold med ulikt innhold av mengde og type fett og karbohydrat. Deltakerne fikk utdelt spesiallagede matvarer som skulle erstatte tilsvarende fettrike matvarer de brukte til vanlig (margarin, dressing, olje, stekefett og kjeks). Kostholdene skulle være isoenergetiske, dvs. at forsøkspersonene i løpet av studien ikke skulle endre vekten. Det ble tatt fastende blodprøver, intravenøs glukosebelastningstest, genanalyser, vevsprøver av muskelvev og fettvev. I LIPGENE vil vi også sammenlikne forskjeller i arveegenskaper og resultatet av de ulike undersøkelsene. Kanskje er det slik at personer med en bestemt genvariant har bedre effekt av kosthold med mye enumettet fett mens personer med andre genvarianter skal spise mye flerumettet fett. Alle kliniske undersøkelser og det meste av analysene er ferdige, og det forventes at hovedartikkelen fra LIPGENE kommer i 2008.
Vitenskapelige artikler
Shaw Danielle I, Tierney Audrey C, McCarthy Sinead, Upritchard Jane, Vermunt Susan, Gulseth Hanne L, Drevon Christian A, Blaak Ellen E, Saris Wim H M, Karlström Brita, Helal Olfa, Defoort Catherine, Gallego Raquel, López-Miranda José, Siedlecka Dominika, Malczewska-Malec Malgorzata, Roche Helen M, Lovegrove Julie A
LIPGENE food-exchange model for alteration of dietary fat quantity and quality in free-living participants from eight European countries.
Br J Nutr 2009 Mar;101(5):750-9. Epub 2008 aug 5
PMID: 18680629
Gulseth HL
Kostfaktorer, gener og metabolsk syndrom
Diabetesforum 4, 2007
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport