Bruddskader i øvre humerus: Ny behandlingsstrategi med evaluering av funksjonelle resultater, livskvalitet og helseøkonomi
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2006156
- Ansvarlig person
- Tore Fjalestad
- Institusjon
- Aker universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Ortopedics
- Forskningsaktivitet
- Klinisk somatisk - med vekt på kirurgiske fag
Rapporter
Bruddskader i øvre humerus: Epidemiologi (Fase 1) og prospektiv studie av skjelettets benmineralinnhold, skader i skulderens bløtdeler (rotator cuffen) og nevrogene skader (Fase2). Randomisert klinisk studie med evaluering av funksjonellt resultat, livskvalitet og helseøkonomi (Fase 3).Brudd i øvre del av overarmsbenet (proksimale humerus) utgjør 10 % av alle brudd, og 1/3 av alle brudd hos eldre over 60 år. Insidensen er økende, spesielt i Skandinavia. Vel 20 % av disse bruddene er komplekse, og det foreligger ikke dokumentasjon for hvilken behandling som er best, enten konservativ trening eller kirurgisk behandling med primær osteosyntese (rekonstruksjon av bruddskaden) eller protesekirurgi.
Skulderprosjektet har fra 2001 tatt for seg problemstillinger omkring bruddtyper, epidemiologi, osteoporose og bløtdelskader i sammenheng med brudd i øvre humerus med særlig vekt på de komplekse, mulitfragmentære bruddskadene.
Studiet har vært inndelt i tre prosjektfaser:
Fase 1 var retrospektiv. De dårlige behandlings-resultater for komplekse brudd behandlet med kirurgi frem til 2001 ble dokumentert. (Publisert Archives Orthopeadic Trauma Surgery 2005)
Fase 2 definerte to hovedproblemer:
1) Forelå det lavt benmineralinnhold (BMD) i hospitaliserte pasienter med brudd i øvre humerusende, og dermed osteoporose ? Dette er en sentral problemstilling for strategien ved den kirurgiske behandlingen av et slikt brudd. Man påviste at 70% av kvinnene over 60 år med slike brudd hadde signifikant redusert BMD verdi og osteoporose etter WHO- definisjonen.
2) Det andre problemet man fokuserte på var bløtdelskaden (sener og nerver) avgjørende for skulderleddets funksjon. Effektmålet var funksjonsresultat etter 3, 6, og 12 måneder vurdert mot MRI- undersøkelse samt nervelednings-undersøkelse (EMG og nevrografi) Av 76 pasienter som fulgte hele studien over et år fant man at skader på rotatormansjetten av både gjennomgående og innkomplette typer (32 pasienter) korrelerte signifikant med redusert skulderfunksjon etter et år, samtidig som feilstillinger av bruddfragmentene i enda større grad korrelerte med funksjonstap Nerveskade var sjelden og hadde god prognose.
Fase 3 av skulderprosjektet startet i mai 2003 med to paralelle randomiserte kliniske studier. Målsetningen var å vurdere operativ behandling med en ny type kirurgisk implantat (LCP – Locked Compression Plate) mot ikke operativ konservativt treningsregime. Begge gruppene har fulgt en fastsatt fysioterapi treningsprotokoll. Pasienter som ble inkludert var 60 år eller eldre med komplekse skulderbrudd.
Effektmålene har vært funksjonsresultater (Constant-score), pasient-egenevaluering (ASES-score) og livskvalitet (15D-score) uttrykt som QALY’s (Quality Adjusted Life Years) samt beregninger av kostnader knyttet til behandlingene. Dessuten radiologisk evaluering.
Alle pasienter var pr. mai 2008 inkludert. Endelig oppsummering og publikasjon av resultater vil skje i 2009.
Studiet er registrert i kategorien “Ongoing studies” via “The Cochrane Bone, Joint and Muscle Trauma Group.” Interventions for treating proximal humeral fractures in adults
(Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 4, 2008).
Produksjon og aktiviteter 2008:
Prosjektets Fase 3 ”Helseøkonomisk Evaluering og Livskvalitet” er presentert på:
1) Nasjonalt skuldermøte på Geilo, februar 2008
2) Helseøkonomisk Workshop i regi HEHØ gruppen, Oslo november 2008
Artikler ”Submitted & Revised” 2008:
Fjalestad T, Falch J.A., Strømsøe K. (Artikkelen er omarbeidet i 2007): Proximal humeral fractures and relation to osteoporosis. A cohort study of hospitalized patients. (Submitted & Revised: European Journal of Orthopaedic Surgery & Traumatology.)
Fjalestad T, Hole MØ, Blücher J, Hovden IAH; Stiris M, Strømsøe K. Rotator Cuff Tears in proximal humeral fractures. A MRI cohort study in 76 patients. (Submitted & Revised: Journal of Shoulder and Elbow Surgery, JSES)
Artikler under skriving 2008:
Fjalestad T, Hole MØ, Jørgensen JJ, Strømsøe, K, Kristiansen IS
HEALTH AND COST CONSEQUENSES OF SURGICAL VERSUS CONSERVATIVE TREATMENT FOR A COMMINUTED HUMERUS FRACTURE.
Fjalestad T, Hole MØ, Hynaas Hovden IA, Blücher J, Strømsøe K
DO INTERLOCKING PLATE SURGERY BENEFIT DISPLACED PROXIMAL HUMERUS FRACTURES? A RANDOMIZED CLINICAL TRIAL.
”Skulderprosjektet” har studert ulike sider av bruddskader i øvre humerusende med vekt på osteoporose, samtidige skader av rotatormansjetten og nerveskader.
En randomisert studie pågår, der man vil evaluere en ny type operativ behandling med vinkelstabilt implantat (LCP) mot konservativt treningsregime med funksjonsundersøkelser, livskvalitetsundersøkelse og helseøkonomisk evaluering.Brudd i øvre del av overarmsbenet (proksimale humerus) utgjør 10 % av alle brudd, og 1/3 av alle brudd hos eldre over 60 år. Insidensen er økende, spesielt i Skandinavia. Vel 20 % av disse bruddene er komplekse, og det foreligger ikke dokumentasjon for hvilken behandling som er best, enten konservativ trening eller kirurgisk behandling med primær osteosyntese (rekonstruksjon av bruddskaden) eller protesekirurgi.
På tross av dette har det vært beskjeden forskningsaktivitet på området. Vår avdeling har de siste 10 årene fremlagt de fleste ”abstracts” på det norske kirurgiske høstmøtet, som gjenspeiler nasjonale arbeider på dette feltet.
Skulderprosjektet har fra 2001 tatt for seg problemstillinger omkring bruddtyper, epidemiologi osteoporose og bløtdelskader i sammenheng med brudd i øvre humerus med særlig vekt på de komplekse, mulitfragmentære bruddskadene. Fra 2003 har det foregått et randomisert klinisk studie mellom konservativ behandling og operativ rekonstruksjon (osteosyntese) etter ny metodikk (LCP implantat) med tilhørende livskvalitetstudie og helseøkonomisk evaluering. Inklusjonen i disse to studiene avsluttes i løpet av få måneder.
Studiet har vært inndelt i tre prosjektfaser:
Fase 1 var retrospektiv. De dårlige behandlings-resultater for komplekse brudd behandlet med kirurgi frem til 2001 ble dokumentert.
Fase 2 definerte to hovedproblemer:
Ved en osteoporosestudie bestående av proksimae humerusbrudd kunne man påvise at 70% av kvinnene over 60 år med slike brudd hadde osteoporose etter WHO- definisjonen, og lavt benmineralinnhold (BMD – Bone Mineral Density) i lårhalsen (p = 0,004) hvilket gjør den kirurgiske behandlingen utfordrende i og med dårlig benkvalitet.
Det andre problemet man fokuserte på var bløtdelskaden (sener og nerver) avgjørende for skulderleddets funksjon. En gruppe pasienter med brudd i proksimale humerus ble undersøkt med magnettomografi (MR) undersøkelser ved skadetidspunkt og etter 6 og 12 måneder samt nervelednings-undersøkelse (EMG og nevrografi) for å vurdere betydningen av bruddskaden i forhold betydningen av bløtdelskaden, spesifisert som skade av rotator-mansjetten (sentral for å kunne løfte og rotere armen) og nerveskade (axillarisnerven som innerverer kappemuskelen).
Av 76 pasienter som fulgte hele studien over et år fant man at skader på rotatormansjetten av både gjennomgående og inkomplette typer (32 pasienter) korrelerte signifikant (p= 0,004) med redusert skulderfunksjon etter et år, samtidig som visse feilstillinger av bruddfragmentene i enda større grad korrelerte med funksjonstap i skulderen etter et år (p<0,001). Nerveskade var derimot nokså sjelden (2 av 76) med god prognose.
I denne fasen ble det også innarbeidet et nytt og intensivt fysikalsk behandlingsopplegg med informasjonsmateriell til både pasient og fysioterapeuter, som nå brukes systematisk for alle pasienter som behandles ved avdelingen.
Fase 3 startet i mai 2003 med de to randomiseringsstudiene Målsetningen er å vurdere effekten av en ny type kirurgisk implantat (LCP – Locked Compression Plate) som ble lansert i 2001 for å imøtekomme problemene med implantatsvikt ved komplekse brudd mot ikke operativ konservativt treningsredime. Derved kan man bredre muligheten til å kunne velge optimal behandling som tillater den beste rehabiliering av skulderen så vel som best mulig livskvalitet QALY’s (Quality Adjusted Life Years) innen kostnadseffektive rammer.
Det rekrutteres pasienter fra Oslo-sykehusene via Oslo legevakt blant pasienter 60 år eller eldre med komplekse skulderbrudd som tilfredsstiller inklusjonskriteriene.
Alle pasienter følges i 24 måneder og vurderes med godt validerte metoder av behandlings-uavhengig prosjektfysioterapeut med klinisk funksjonsscore (Constant), egenevaluerings-skjema for pasienten (ASES), vurdering av røntgenbilder og med livskvalitetintervju (Harri Sintonen 15D) og detaljert beregning av kostnader knyttet til behandlingen både stasjonært og ambulant.
Alle pasienter vil være inkludert i løpet av første halvår 2008. Endelig oppsummering og publikasjon av resultater vil skje i 2009.
Studiet er registrert internasjonalt via The Cochrane Bone, Joint and Muscle Trauma Group.
Vitenskapelige artikler
Fjalestad T, Strømsøe K, Blücher J, Tennøe B
Fractures in the proximal humerus: functional outcome and evaluation of 70 patients treated in hospital.
Arch Orthop Trauma Surg 2005 Jun;125(5):310-6. Epub 2005 apr 21
PMID: 15843948
Fjalestad T , Hole MØ, Blucher J, Hovden IAH, Strømsøe K,
Proksimale humerusfrakturer og skader på rotator cuffen.
Vitenskapelige forhandlinger, 2007 Abstract 34
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport