Kriseintervensjon etter akutte traumer - en prospektiv, randomisert studie ved UUS
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2006162
- Ansvarlig person
- Øivind Ekeberg
- Institusjon
- Ullevål universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Fritt forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Psychiatry & Clinical Psychology
- Forskningsaktivitet
- Frie prosjekter - klinisk, epidemiologisk, helsefaglig forskning
Rapporter
Hvert år forekommer et stort antall skader og ulykker i Norge. 30 - 40% av de skadde kan ha psykisk syklighet et år etter hendelsen. Man er usikker på hva som er den beste psykologiske behandlingen. Vi har studert våkne pasienters opplevelse knyttet til en ulykke og fulgt dem over et år i forhold til utvikling av posttraumatiske stressreaksjoner.I dette prosjektet ønsket vi å studere hvordan våkne pasienter opplevde skadesituasjonen, og hvordan det å være våken i en potensielt svært truende situasjon påvirker pasienten psykisk. Pasienter utsatt for en ulykke/skade (ulykker med kjøretøy, fall, overfall, sport/fritidsulykker)og som ble innlagt Mottagelsesavdelingen, Ullevål universitetssykehus i perioden 2005 - 2007 deltok i studien. Dette var pasienter fra Oslo og de nærmeste fylkene. Over 300 pasienter deltok. Vi fikk informasjon fra deltagerne 1 - 2 måneder etter ulykken, etter 3 - 4 måneder og etter vel ett år.
Studien har flere deler:
1) Intervensjon
Dette er den største randomiserte og kontrollerte intervensjonsstudien etter traumer som er påbegynt i Norge. Intervensjonen besto i bearbeidingssamtaler med sykepleiere ansatt i Mottagelsesavdelingen ved sykehuset.
2) Opplevelser knyttet til skadested/transport/sykehus (Casualty chain)
Det er den første studien som ser på sammenhengen mellom opplevd trussel på skadested, under transport og i sykehus og graden av stress reaksjoner.
3) Ett års oppfølging
I tillegg ser vi på funksjon og grad av posttraumatiske stressreaksjoner etter ett år.
4) Hjelper det å være optimist i mestring av stress i forbindelse med ulykke?
Vi studerer hvordan personlighetstrekkene optimisme og pessimisme spiller inn i forhold til utvikling av posttraumatisk stress. Er det noen forskjell på mestring av stress i etterkant mellom de ulike personlighetstypene?
5) Endring av praksis?
Resultater fra datainnsamling og erfaringer fra intervensjonspasientene vil danne grunnlag for evetuelle tiltak knyttet til denne pasientgruppen i sykehuset - mulig også i tilsvarende sykehus.
Første artikkel er under arbeid
" Perceived threat at scene of injury, during transportation and in hospital, and PTSD-related reactions 1 - 2 months post-trauma"
Følgende abstract er sendt til vurdering for presentasjon på European Conference of Traumatic Stress. Den skal arrangeres i juni 2009. Det baserer seg på foreløpige resultater knyttet til ovennevnte artikkel.
How patients exposed to physical injury experience sensory impression: visual-, auditive-, by smell or pain in the casualty chain is unknown. The aim of this study is to explore the relationship between perceived threat and stress reactions 1 - 2 months posttrauma. 290 patients (18 - 64 years) admittet to a trauma 1 centre in Norway due to acute injury were assessed. A new self-report questionnaire, The Casualty Chain Inventory (CCI), focusing on peritraumatic physical-, sensory-, and psychological-impacts of the accident were administered togehter with Impact of Event Scale adressing stress symptoms. Injury Severity Score adressed the injury. In particular emotional numbing, fear and auditive impression in the acute phase, were significant independent predictors for increased stress reactions, whereas injury severety had no impact.
Hvert år utløses "traumealarmen" 7 - 800 ganger i Mottagelsesavdelingen ved Ullevål universitetsykehus. Liv reddes, men mange får psykiske stressreaksjoner. Psykologisk intervensjon etter traumer antas å redusere alvorlige psykologiske etterreaksjoner. I de siste årene har det oppstått tvil i det nasjonale og internasjonale fagmiljøet om hva som er den beste psykologiske behandlingen. Vi ønsket å undersøke om individualisert psykologisk intervensjon, utført av spesialtrente traumesykepleiere i Mottagelsesavdelingen, ga bedre resultat enn standard oppfølging ved sykehuset. I tillegg ønsket vi å kartlegge de psykososiale konsekvensene av en ulykke.Inklusjon av pasienter startet i april 2005 og ble avsluttet i desember 2007. Vi sender pasientene spørreskjema ca 1, 3 og 12 måneder etter ulykken. De pasienter som randomiseres til intervensjon får tilbud om dette etter ca 1 mnd og samtalene skal gjennomføres innen 3 måneder. På nåværende tidspunkt innebærer dette at 12 månedersskjema skal sendes ut i hele 2008.
I overkant av 310 pasienter har besvart skjema ved inklusjon. Impact of Event Scale (IES) ble benytet som screeninginstrument. Inklusjonskriteriet var IES >=20. Preliminære tall viser at ca 50% av pasientene har IES >=20 og tilfredsstiller inklusjonskriteriene for samtale. 50% ble randomisert til intervensjon og 50% til kontrollgruppe. Pasientene som har fått samtaler er fra meget godt til svært godt fornøyd med tilbudet. Vi har ennå ikke sett på andre resultater og kan ikke si mer om sammenhenger på nåværende tidspunkt. Det er planlagt 1 - 2 artikler fra denne delen av studien. "The effect of debriefing - three months nurse-led cognitive intervention on PTSD-symptoms after physical traumas - a dose-response, randomised trial" er planlagt påbegynt høsten 2008.
Studien er også en kartlegging av psykososiale konsekvenser etter ulykke. Den første artikkelen, som er påbegynt, ser på de våkne pasientenes opplevelse på skadestedet - under transporten og i møtet med sykehuset. "Psychological reactions among traumatised patients with GCS 11-15 at place of injury, during transportation and in the emergency room - a description of 312 adult trauma-patients in a large level 1 traumacentre in Norway". Vi planlegger innsendelse til godkjenning for publisering i løpet av høsten 2008.
I tillegg er det planlagt en artikkel som beskriver hvilke faktorer som predikerer for PTSD-symptomer: " Which factors can predict posttraumatic stress symptoms and other psychological distress one year after physical trauma". Vi ønsker også å se om det er noen forskjell mellom mennesker med optimistisk eller pessimistisk livsholdning når det gjelder utvikling av posttraumatiske stress reaksjoner: "The impact of life orientation on development of traumatic stress symptoms after physical trauma". Disse artiklene planlegges påbegynt vår/sommer 2009.
PhD-stipendiat Laila Skogstad har avtalt et innlegg på Landskonferansen for akuttsykepleiere, AMK-personell og ambulansetjenesten i oktover 2008. Tema: Den våkne traumepasient - opplevelser på skadested - under transport og i møtet med sykehuset.
Det planlegges å sende inn abstract og forslag til innlegg på to internasjonale konferanser i 2009;
11th ECOT conference (European conference on traumatic stress). I tillegg 4. Skandinaviske kriseterapeutiske konferanse, København.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport