Behandling av kreft fører til svekket infeksjonsforsvar. Cystisk fibrose fører til spesielt seigt slim i lungene. Begge tilstander fører til hyppig bruk av antibiotika. Hyppige antibiotikakurer øker faren for at pasientens bakterier blir resistente. Vi undersøker hvor hyppig dette forekommer og om det utgjør en trussel for pasientene.Moderne kreftbehandling med cellegift (cytostatika) svekker immunsystemet kraftig, men svekkelsen er forbigående. Disse barna må derfor behandles med en rekke antibiotikakurer for å overleve. Cystisk fibrose er en kronisk lungesykdom hos barn og ungdom. På grunn av en genfeil får disse pasientene ekstra seigt slim i lungene. Dette fører til at pasientene får en unormal bakterieflora i lungene. Disse bakteriene disponere for kroniske infeksjoner i lungene. For å bekjempe dette, får pasienter med cystisk fibrose regelmessig antibiotikakurer som varer i flere uker. Hyppig antibiotikabehandling kan føre til resistente bakterier hos både barn med kreft og pasienter med cystisk fibrose. Resistente bakterier lar seg ikke drepe av forskjellige vanlige antibiotika noe som kan føre til livstruende infeksjoner. Vi har samlet inn en rekke bakterieprøver fra avføring, svelg og hud som blir undersøkt med henblikk på antibiotikaresistens. Vi har undersøkt om noen av bakteriene er resistente før behandlingen startet. Deretter har vi tatt prøver i forløpet av behandlingen.
I denne studien ser vi spesielt nøye på soppinfeksjoner in hals og tarm. Soppinfeksjoner utgjør en ekstra trussel mot disse pasientene. Soppinfeksjoner må behandles med andre typer antibiotika enn bakterieinfeksjoner. Den vanligste soppinfeksjonen forårsakes av Candida albicans. Vi kartlegger nå om det er en type eller mange forskjellige varianter av Candida albicans som koloniserer eller fører til sykdom hos barna. Vi bruker moderne metoder som polymerase chain reaction (PCR) og identifisering av visse gener (gen-sekvensiering) for å vise slektskap mellom isolatene av sopp. Vi samarbeider med Mikrobiologisk avdeling på Rikshospitalet (professor Peter Gaustad) og Statens folkehelseinstitutt (seniorforsker E. Arne Høiby og dr. med. Per Sandven). Det er nesten ikke publisert tilsvarende studier av barn på dette området tidligere.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT