Genetisk sårbarhet og utvikling av kronisk isjiassmerte
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2007054
- Ansvarlig person
- Cecilie Røe
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Opptil 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. Ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter enn ryggplager (Ihlebaek et al. 2006). Isjias smerter er en av de viktigste diagnosene til grunn for langvarige ryggsmerterVariasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. Det er kartlagt opp mot 10 millioner ulike genvariasjoner eller polymorfier i det humane genomet, med hyppigere forekomst enn 1%.
I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er noen av disse er hyppigere eller sjeldnere representert hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) og HUS (Haukeland universitetssykehus)/Avd. for Biologi, Universitetet i Bergen. Prosjektets populasjon er 300 pasienter mellom 18 og 60 år med MR/CT-verifisert prolaps i lumbal mellomvirvelskive med korresponderende utstrålende radikulære smerter i beina. I kontrollgruppe har vi 600 blodprøver fra friske individer som ble samlet i forbindelse med Helseundersøkelsen.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av kronisk isjiassmerte.
Metode: Analyse av DNA fra pasienter med kronisk isjiassmerte versus DNA fra de pasientene som blir kvitt isjiassmerten og de smertefrie individene. Kartleggingen av hver enkelt pasients genetiske sårbarhetsfaktorer utføres ved hjelp av real-time PCR-TaqMan metodologi.
Foreløbige resultater: Inklusjonen har pågått i perioden 24.09.07 - 22.10.09. Totalt ble 289 pasienter inkludert hvorav 152 på Ullevål sykehus. På Ullevål har 104 pasienter allerede vært til ett års kontroll og vi fortsetter med den oppfølging frem til oktober 2010. Det gjenstår å undersøke hvilke genvarianter som har betydning for utviklingen av langvarig isjiassmerte. Metodene for genetiske analyser er etablert og vil gjennomføres i 2010. Foreløbig analyse av første 100 pasienter inkludert på Ullevål, viser jevn kjønnsfordeling (48 menn og 52 kvinner) og gjennomsnittlig alder på 39,4 år. For smerterapportering ble det brukt VAS og for å måle funksjonsnivå - Oswestry skjema. Ved baseline hadde første 100 inkluderte høyere VAS ved aktivitet er enn i hvile (6,3 versus 4,6). Ved baseline var Oswestry skår på 37,9. Ved 6-uker var VAS ved aktivitet fortsatt høyere enn i hvile (3,9 versus 2,9), men begge deler var lavere enn ved baseline. Funksjonsnivå har bedret seg ved 6-uker (Oswestry skår på 23,6). Ved foreløbig analyse av første 50 pasienter ved 6 måneder finner vi ytterlig bedring av funksjon (Oswestry skår på 18). Radiologiske analyser er påbegynt.
Prosjektet kan bidra til mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet, økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og også mer individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander. Kunnskapen vil også danne grunnlag for bedre kriterier for hvem som tilbys kirurgisk behandling.
Langvarig smerte er et stort problem både i Norge og andre vestlige land. Korsryggsmerter er særlig utbredt. Dette fører til nedsatt livskvalitet for de som rammes og betydelige økonomiske kostnader for samfunnet i form av trygdeutgifter. Ny kunnskap tyder på at graden og varigheten av korsryggsmertene også er avhengig av individuell genetiske sårbarhet.Hos pasienter med isjiassmerter er det hittil vist at spesifikke varianter av to ulike smertegener er av betydning for utvikling av kroniske smerter. Variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. Det er kartlagt opp mot 10 millioner ulike genvariasjoner eller polymorfier i det humane genomet, med hyppigere forekomst enn 1%.
I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er noen av disse er hyppigere eller sjeldnere representert hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Prosjektet gjennomføres på STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), Oslo universitetssykehus, Ullevål og HUS (Haukeland universitetssykehus)/Avd. for Biologi, Universitetet i Bergen. Prosjektets populasjon er 300 pasienter mellom 18 og 60 år med MR/CT-verifisert prolaps i lumbal mellomvirvelskive med korresponderende utstrålende radikulære smerter i beina. I kontrollgruppe har vi 600 blodprøver fra friske individer som ble samlet i forbindelse med Helseundersøkelsen Oslo i 2000.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av kronisk isjiassmerte.
I september 2007 startet vi inklusjon av pasienter i prosjektet på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vi har frem til d.d. (19.01.09) inkludert 105 pasienter hvorav 74 pasienter allerede har vært til 6-ukers kontroll. 14 og 4 pasienter ble henvoldsvis inkludert for andre og tredje gang. En pasient ble ekskludert fra prosjektet pga. komorbiditet. 8 pasienter har vært til avsluttende 12-måneders kontroll i studien. Vi fortsetter med inklusjon i prosjektet ut våren 2009. I andre fase av databaseinnsamlingen skal det startes med genetiske analyser.
Prosjektet kan bidra til mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet, økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og også mer individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander. Kunnskapen vil også danne grunnlag for bedre kriterier for hvem som tilbys kirurgisk behandling.
Langvarig smerte (med varighet over 3 måneder) forekommer hos ca. 20 % av den europeiske befolkningen. I mange tilfeller er smerten ikke lenger bare et symptom, men en problematisk medisinsk tilstand som medfører psykiske problemer. Spesielt er rygg-/isjiassmerter en hyppig årsak til sykemelding og uføretrygd.Utviklingen av kronisk isjiassmerte er et resultat av flere forandringer i det perifere og sentrale nervesystemet. Det er avdekket signalstoffer og mottakerproteiner som bidrar. Videre er det påvist at aktiviteten i en rekke gener som styrer disse smertemolekylene påvirkes av ulike smertestimuli.
Hos pasienter med isjiassmerter er det hittil vist at spesifikke varianter av to ulike smertegener er av betydning for utvikling av kroniske isjiassmerter. Derfor kan genetisk sårbarhet være viktig for å forstå kroniske isjiassmerter. Variasjon i genene som styrer spesielt viktige smertemolekyler, kan være med å forklare hvorfor noen pasienter utvikler langvarige smerteplager etter isjias mens andre blir friske. Polymorfisme - en genvariasjon som forekommer med en hyppighet på mer enn 1 % i befolkningen. Det er kartlagt opp mot 10 millioner ulike polymorfier i det humane genomet.
I denne studien vil vi studere varianter av flere antatt viktige smertegener og undersøke om det er overvekt og/eller undervekt av noen av disse hos pasienter som utvikler langvarige isjiassmerter.
Prosjektet gjennomføres på STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), UUS (Ullevål universitetssykehus) og HUS (Haukeland universitetssykehus)/Avd. for Biologi, Universitetet i Bergen. Prosjektets populasjon er 300 pasienter mellom 18 og 60 år med MR/CT-verifisert prolaps i lumbal mellomvirvelskive med korresponderende utstrålende radikulære smerter i beina. I kontrollgruppe har vi 600 blodprøver fra friske individer som ble samlet i forbindelse med Helseundersøkelsen Oslo 2000.
Hovedhensikten med prosjektet er å studere sammenhengen mellom medisinsk behandling, individuell genetisk sårbarhet og utvikling av langvarig isjiassmerte.
I september 2007 startet vi inklusjon av pasienter i prosjektet på UUS og har frem til d.d. (170408) inkludert 52 pasienter. 25 pasienter har vært til 6-ukers kontroll, 5 pasienter ble inkludert for andre gang og en pasient er blitt inkludert for tredje gang. Vi har også startet med 6-måneders kontroller. Vi har intensjoner om å fortsette inklusjon i prosjektet i ett år til. I andre fasen av database innsamlingen skal det startes med genetiske analyser.
Prosjektet kan bidra til mer detaljerte retningslinjer for arbeidsbelastning basert på individuell sårbarhet, økt smerteforståelse hos helsepersonell og med det bedre kommunikasjon med pasientene og også mer raffinert og individualisert medikamentell behandlingen av pasienter som er predisponert for å utvikle langvarige smertetilstander. Kunnskapen kan også danne grunnlag for bedre kriterier for hvem som tilbys kirurgisk behandling.
Vitenskapelige artikler
Iordanova E., Røe C., Keller A., Skouen J.S., Rygh L.J., Espeland A., Gjerstad J.
"Langvarige korsryggsmerter og MR-forandringer i beinmargen".
Artikkel er akseptert for publikasjon i Tidsskrift for Den norske legeforening den 15.01.10 (manusnr. TIDS-09-0122).
Iordanova E., Røe C., Keller A., Skouen J.S., Rygh L.J., Espeland A., Gjerstad J.
Ny kunnskap om langvarige korsryggsmerter, Modic-forandringer og genetikk
Skal publiseres i Tidskrift for Den norske legeforening
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport