Dose-respons-evaluering av friskvevskomplikasjoner ved strålebehandling av livmorhalskreft
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008006
- Ansvarlig person
- Dag Rune Olsen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Avhandlingens tittel:
Severe late complications after radiotherapy for advanced cervical cancer with special emphasis on brachytherapyKreft i livmorhalsen rammer ca 300 kvinner årlig i Norge. Stråleterapi er et viktig ledd i behandlingen ved avansert livmorhalskreft. En doktorgrad utført ved Radiumhospitalet viser at ved å tilpasse strålebehandling til den enkelte pasient, såkalt individualisert behandling, kan faren for bivirkninger reduseres.
Strålebehandling er alltid en avveiing mellom tilstrekkelig dose til svulsten og lav nok dose til friskvevet rundt. Tradisjonelt har strålebehandlingen ved avansert livmorhals-kreft vært standardisert. Ved å ta i bruk computer tomografi (CT) kan man i forkant av behandlingen synliggjøre dosebelastningen til friskt vev som blære og endetarm, og dermed tilpasse behandlingen etter pasientens individuelle anatomi.
Bivirkninger hos 239 pasienter som ble behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1994-1999 er gjennomgått. Resultatene viser at tradisjonelle metoden for å bestemme stråledosen til friskt vevet, ikke godt nok kan angi sannsynligheten for bivirkninger. I 1999 ble CT tatt i bruk i planleggingen hos pasienter med livmorhalskreft ved Radiumhospitalet. En gjennomgang av behandlingen til de første 14 pasientene viste at CT i planleggingen gav et mye sikrere grunnlag for å vurdere stråledosen til friskt vev. I dette doktorgradsarbeidet er matematiske modeller brukt for å beregne sannsynligheten for bivirkninger. Det viste seg at beregningen stemte svært godt overens med den faktiske forekomsten av bivirkninger hos pasienter behandlet på samme måte. Modellene er derfor nyttig verktøy som kan bruke til å forutsi forventet omfang av bivirkninger.
Ved avansert livmorhalskreft spiller stråleterapi en viktig rolle. For å kurere pasienten må det gis høye stråledoser. Blære og tarm vil dermed få en betydelig dose og bivirkninger kan forekomme. For å kunne minske bivirkningene, er det viktig å forstå sammenhengen mellom respons og gitt dose i disse organene.Det gis både ekstern og intern strålebehandling til pasienter med avansert livmorhalskreft. Den interne stråleterapien gis ved å legge radioaktive kilder inn i pasienten, slik at strålingen blir avsatt lokalt i svulsten. Dosefordelingen rundt de radioaktive kildene er svært inhomogen og dosen avtar raskt med avstand fra kilden. Dette betyr at deler av blære og endetarm som ligger nær kildene vil kunne få høye doser. Dosebelastningen på disse organene fra den eksterne strålebehandlingen vil ikke variere i samme grad.
For å kunne beregne den absorberte dosen fra den interne stråleterapien må man avbilde pasienten for å kartlegge hvordan de radioaktive kildene ligger i forhold til det omkringliggende vevet. Tradisjonelt har det blitt benyttet ortogonale røntgenbilder til dette. Ved bruk av røntgenbilder får man ingen voluminformasjon og dosen til blære og endetarm angis ut i fra dosen til et veldefinert referansepunkt.
Fra 1994 til 1999 ble slike pasienter ved Radiumhospitalet behandlet i henhold til en nordisk protokoll. Det foreligger en database med registrering av bivirkninger for bl.a. blære og tarm. Vi ønsket å undersøke dose-respons sammenhenger for denne pasientgruppen. For å begrense antall variable ble det bestemt at vi skulle undersøke pasienter som hadde fått 50 Gy med ekstern strålebehandling og to ulike interne regimer. 120 pasienter som hadde fått 33.6 Gy på 8 fraksjoner og 119 pasienter som hadde fått 29.4 Gy på 7 fraksjoner ble inkludert i analysen. Den angitte dosen er den dosen man ønsket å gi til svulsten og dosen til endetarmens referansepunkt var ca.75 % av dette. Analysen viste at det ikke var noen forskjell på den kumulative forekomsten av alvorlige bivirkninger for de to gruppene, verken i blære eller tarm. Dette betyr at dosen til endetarmens referansepunkt ikke predikerer graden av alvorlige bivirkninger for denne pasientgruppen, et resultat som står i kontrast til en del andre studier. Vi mener at resultatene publisert fra disse studiene er knyttet til teknikken som blir benyttet i hver enkel studie og at de ikke har generell validitet. Vi konkluderer med at man må ha informasjon om hvordan dosen fordeler seg i hele endetarmen og blæren for å finne generelt gyldige dose-responsdata. Dette får man ved å benytte computertomografi (CT) eller magnettomografi (MR) for å kartlegge kildenes lokalisasjon i forhold til vevet rundt.
Strålebehandlingen for denne pasientgruppen gis over 6-7 uker. For mange av pasientene inkludert i studien ble det gitt en intern og en ekstern fraksjon på samme dag. Hyppigheten av en slik ”dobbel-fraksjon” varierte noe fra pasient til pasient, hvilket betyr at dose pr. uke varierer, selv om den totale dosen var lik i de to gruppene. Vi ønsket å teste om det eksisterer en øvre grense for dosen som kan gis til en pasient pr. uke uten av det oppstår bivirkninger. Vi fant kun en signifikant sammenheng mellom antall uker med dose høyere enn 20 Gy og bivirkninger i blære og tarm for gruppen som hadde mottatt 8 interne fraksjoner. Resultatene antyder derfor at kumulativ ukedose ikke bør være høyere enn 20 Gy når totaldosen overstiger et visst nivå. Ytterligere undersøkelser basert på CT eller MR avbildning bør derimot gjennomføres.
Arbeidet er akseptert for publikasjon i International Journal of Radiation Oncology Biology Physics og inngår som en del av en doktorgradsavhandling avlevert desember 2008.
Doktorgrader
Taran Paulsen Hellebust
Severe late complications after radiotherapy for advanced cervical cancer with special emphasis on brachytherapy
- Disputert:
- april 2009
- Hovedveileder:
- Dag Rune Olsen
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport