Effects of a Decision Aid for Patients with Coronary Artery Disease on Cardiac Risk Factor Modification Behavior and Health Outcomes
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008051
- Ansvarlig person
- Cornelia Ruland
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Nytt flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Disputed aetiology and other
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Effects of a Decision Aid with and without additional decisional counseling for patients being examined for coronary artery disease on cardiac risk reduction behavior and health outcomes-
A randomized controlled trial
Abstract
Introduction
This three group randomized controlled trial evaluated the effect of a Decision Aid (DA) with and without an additional Decisional Counseling Program (DCP) for patients being examined for coronary artery disease (CAD) on patient-reported health outcomes and health related quality of life (HRQoL), mediated by adherence to cardiac risk reduction behavior. We also explored how adherence to cardiac risk reduction behavior was influenced by patients’ intentions to follow recommendations for a healthy lifestyle, their knowledge about risk factors for CAD, perceived health beliefs, perceived benefits and barriers to cardiac risk reduction behavior, and decisional conflict. Furthermore, we explored relationships between adherence to cardiac risk reduction behavior, health outcomes and HRQoL.
Methods
368 patients > 18 of age were randomly assigned to: (1) the Intervention group I where patients received, for take home, the DA prior to their scheduled angiogram; (2) the Intervention group II where patients, in addition to the DA received the DCP from a trained nurse counselor in their homes prior to their angiogram; and (3) the Control group who received “usual care”. Data were collected at four time points: at baseline prior to patients’ angiogram, and at 2, 4, and 6 months. ANCOVA was used to compare differences in group means at 6 months following the angiogram after statistically controlling for baseline scores. Linear regression and mixed effects models were used to explore relationships between primary outcomes and mediating variables.
Results
While there were no significant differences between the Da group and the Control group on any variables, The DA+DCP group had a significant decrease in Body Mass Index compared to the Control group 6 months after the intervention. Furthermore, patients in the DA+DCP group significantly improved HRQoL on several dimensions over the study period compared to the Control group. There was also a significant decrease in perceived barriers to cardiac risk reduction behavior in the DA+DCP group compared to the Control group. We found no significant group differences in adherence to cardiac risk reduction behavior.
Greater adherence to healthy life style recommendations, better HRQoL and better health outcomes were significantly related. Intentions to follow lifestyle recommendations were significant predictors of adherence to cardiac risk reduction behavior. Increased perceived susceptibility of illness was significantly related to lower adherence to non- smoking behavior, while increased perceived barriers to cardiac risk reduction behavior was related to lower adherence to diet recommendations. Higher decisional conflict significantly predicted lower adherence to diet recommendations, activity recommendations, and taking medications. The patients appraised both the DA and the additional decisional counseling program as helpful.
Conclusion
In this study the DA alone was not sufficient to improve health behaviors and outcomes. However, the addition of the DCP had significant effects on reduced BMI, better HRQoL on several dimensions, and reduced perceived barriers to cardiac risk reduction behavior in patients being examined for CAD. The DCP supported patients to individually tailor their lifestyle changes to their health beliefs and preferences, resulting in better health outcomes and HRQoL. We do not know however, if these effects would have occurred by the DCP alone, without combining it with the DA. Finally, this study contributed to a better understanding of variables related to adherence to lifestyle recommendations and health outcomes.
Sykepleier og forsker Liv Wensaas har vist at en kombinert bruk av et beslutningsverktøy og et rådgivningsprogram for å endre livsstil bedret livskvaliteten og helsen hos pasienter som utredes for hjerte-karsykdom.
Forebygging av hjerte-karsykdom hos personer som er i risikosituasjon er av stor betydning, og kunnskapsutvikling med utprøving av ulike tilnærminger for å endre livsstil og redusere risiko for hjerte- og karsykdom hos utsatte grupper er derfor vesentlig.
I sin avhandling Effects of a Decision Aid with and without additional decisional counseling for patients being examined for coronary artery disease on cardiac risk reduction behavior and health outcomes- A randomized controlled trial har Liv Wensaas og hennes medarbeidere studert virkningene av å kombinere et beslutningsverktøy for endring av livsstil med et individualisert, skreddersydd rådgivningsprogram. Virkningene de fant er at pasientene som fikk en slik kombinasjon opplevde bedre livskvalitet og helse etter 6 måneder enn (1) pasientene som brukte et beslutningsverktøy uten ytterligere rådgiving og (2) pasientene som mottok sykehusets vanlig støtte og hjelp til å endre livsstil.
Hvis individuell støtte og veiledning til koronarpasienter gir bedre livsstil, livskvalitet og helse enn dagens praksis, kan dette arbeidet bli et verdifullt bidrag i arbeidet med å hjelpe pasienter til å gjennomføre nødvendige helsemessige endringer av livsstil og forebygge komplikasjoner.Faktorer som mindre røyking, lavere blodtrykk, endret kosthold, bedre behandlingsmetoder og medikamenter har bidratt til lavere dødelighet ved hjerte-karsykdommer. Likevel har hjerte-karsykdommer høyest dødelighet hos voksne i Norge.
Reduksjon av risikofaktorer for utvikling av hjerte-karsykdom er viktig for hele befolkningen, men spesielt viktig for de som allerede har sykdommen fordi de er utsatt for en forverring av tilstanden. Derfor er det å hjelpe pasienter med hjerte-karsykdom som trenger å endre livsstil for å redusere aktuelle risikofaktorer som røyking, mye stress, høyt blodtrykk og overvekt svært viktig.
Pasientmedvirkning handler om å aktivt inkludere pasientene i beslutninger vedrørende deres sykdom. Pålitelig forskningsbasert informasjon om alternativer, fordeler og ulemper utgjør en viktig faktor i pasientmedvirkning. Slik informasjonen skal være en del av beslutningsgrunnlaget, kombinert med pasientenes egne erfaringer og preferanser. Beslutninger som kan engasjere pasienter har ført til utvikling og bruk av forskjellige støttesystem for å få gode beslutninger. Et støttesystem utformet som en arbeidsbok om hvordan redusere sine risikofaktorer ved hjerte-karsykdom er utviklet ved Ottawa Health Research Institute ved Ottawa Hospital og Division of Clinical Epidemiology ved Montreal General Hospital, Canada. Denne arbeidsboken er blitt oversatt og tilrettelagt for norske forhold i 2007. Imidlertid har vi en hypotese om at en konsultasjon med personlig støtte og individuell veiledning i tillegg til en slik arbeidsbok hjelpe pasienter til å lykkes enda bedre.
Hensikten med denne studien er å teste effekten av et støtteverktøy (arbeidsboken) til pasienter med angina symptomer (1) med og (2) uten konsultasjon med en spesialutdannet sykepleier. Konsultasjonen hos sykepleier er designet for å forberede pasientmedvirkning i beslutning om endring av atferd for å redusere risikofaktorer ved koronarsykdom slik at beslutningen inkluderer pasientenes preferanser for varig endring av risikoatferd. Pasientene vil bli fulgt opp i 6 måneder for å se på livskvalitet og helse over tid.
Rekrutteringen til hovedstudien startet 21. mai 2008 og ble avsluttet 15. januar 2009 med totalt 368 pasienter inkludert i studien. Deltakerne ble delt inn i tre tilfeldig grupper: en gruppe fikk arbeidsboken med seg hjem, en gruppe fikk arbeidsboken og en konsultasjon med en sykepleier og en gruppe fikk Rikshospitalets vanlige informasjon og støtte i valg av endringer som kan redusere risiko. Selve studien omfattet utfylling av spørreskjema. Det som ble undersøkt var pasientenes helserelaterte livskvalitet og aktuelle helseresultater (angina symptomer, kroppsvekt, kolesterolnivå, blodtrykk og bruk av helsetjenester) i 6 måneder etter angiografi. Oppfølging av pasienter i 6 måneder gjorde at datainnsamlingen var komplett i juli 2009 . Data ble lagt inn i SPSS høsten 2009, og analysene er nå i sluttfasen. Resultatene blir presentert i en doktoravhandling som leveres UiO vårsemesteret 2010 og i publiserte artikler.
Ingen kjente studier har sammenlignet effekten av støtteverktøy for pasientmedvirkning ved hjerte-karsykdom med og uten tillegg av individuell veiledning som vi har gjort i denne studien.
Hvis individuell støtte og veiledning til koronarpasienter ved endring av livsstil gir bedre livskvalitet og helse enn dagens praksis, kan en konsultasjon med individuell støtte og veiledning bli et verdifullt bidrag i arbeidet med å hjelpe pasienter til å gjennomføre nødvendige helsemessige endring av livsstil og forebygge komplikasjoner.Faktorer som mindre røyking, lavere blodtrykk, endret kosthold, bedre behandlingsmetoder og medikamenter har bidratt til lavere dødelighet ved hjerte-karsykdommer. Likevel har hjerte-karsykdommer høyest dødelighet hos voksne i Norge.
Reduksjon av risikofaktorer for utvikling av hjerte-karsykdom er viktig for hele befolkningen, men spesielt viktig for de som allerede har sykdommen fordi de er utsatt for en forverring av tilstanden. Derfor er det å hjelpe pasienter med hjerte-karsykdom som trenger å endre livsstil for å redusere aktuelle risikofaktorer som røyking, mye stress, høyt blodtrykk og overvekt svært viktig.
Pasientmedvirkning handler om å aktivt inkludere pasientene i beslutninger vedrørende deres sykdom. Pålitelig forskningsbasert informasjon om alternativer, fordeler og ulemper utgjør en viktig faktor i pasientmedvirkning. Slik informasjonen skal være en del av beslutningsgrunnlaget, kombinert med pasientenes egne erfaringer og preferanser. Beslutninger som kan engasjere pasienter har ført til utvikling og bruk av forskjellige støttesystem for å få gode beslutninger. Et støttesystem utformet som en arbeidsbok om hvordan redusere sine risikofaktorer ved hjerte-karsykdom er utviklet ved Ottawa Health Research Institute ved Ottawa Hospital og Division of Clinical Epidemiology ved Montreal General Hospital, Canada. Denne arbeidsboken er blitt oversatt og tilrettelagt for norske forhold i 2007. Imidlertid kan en konsultasjon med personlig støtte og individuell veiledning i tillegg til en slik arbeidsbok hjelpe pasienter til å lykkes enda bedre.
Hensikten med denne studien er å teste effekten av et støtteverktøy (arbeidsboken) til pasienter med angina symptomer med og uten konsultasjon med en spesialutdannet sykepleier. Konsultasjonen hos sykepleier er designet for å forberede pasientmedvirkning i beslutning om endring av atferd for å redusere risikofaktorer ved koronarsykdom slik at beslutningen inkluderer pasientenes preferanser for varig endring av risikoatferd. Pasientene vil bli fulgt opp i 6 måneder for å se på livskvalitet og helse over tid.
Årlig henvises omlag 1600 pasienter til hjerte-angiografi ved Hjertemedisinsk poliklinikk ved Rikshospitalet. Tilrådning til innsamling og databehandling av personopplysninger ble gitt av Personvernombudet ved Rikshospitalet 19. februar 2008. Regional komité for medisinsk forskningsetikk Sør-Norge godkjente at prosjektet gjennomføres 18.februar 2008.
Datainnsamling til pilot startet 21. april, og datainnsamling til hovedstudien startet 21. mai. I løpet av 2008 er 360 pasienter inkludert i studien. Deltakerne ble delt inn i tre tilfeldig grupper: en gruppe fikk arbeidsboken med seg hjem, en gruppe fikk arbeidsboken og en konsultasjon med en sykepleier og en gruppe fikk Rikshospitalets vanlige informasjon og støtte i valg av endringer som kan redusere risiko. Selve studien omfatter utfylling av spørreskjema. Det som undersøkes er pasientenes helserelaterte livskvalitet og aktuelle helseresultater (angina symptomer, kroppsvekt, kolesterolnivå, blodtrykk og bruk av helsetjenester) i 6 måneder etter angiografi. Oppfølging av pasienter 6 måneder vil si at datainnsamlingen er komplett i juli 2009. Det ble søkt om midler til en 3-årig stipendiatstilling fra Helse Sør 2007. Finansiering ble gitt for ett år, og forlenget med midler fra Helse Sør-Øst 2008-2009, slik at studien kan gjennomføres etter planen.
Protokollen er registrert på ClinicalTrials.gov- Protocol Registration System med Identifier: NCT00714935
Ingen kjente studier har sammenlignet effekten av støtteverktøy for pasientmedvirkning ved hjerte-karsykdom med og uten tillegg av individuell veiledning som vi vil gjøre i denne studien.
Doktorgrader
Liv Wensaas
Effects of a DA with and withour additional counseling for patientsbeeing examined for coronary artery disease
- Disputert:
- januar 2013
- Hovedveileder:
- Cornelia Ruland
Deltagere
- Liv Wensaas Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport