Nå - et lettere liv
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008116
- Ansvarlig person
- Vegard Nilsen
- Institusjon
- Sørlandet sykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
I denne studien ønsket vi å endre vekt og fysisk form på høyrisikopersoner for type 2 diabetes. I randomisert design fikk 104 personer oppfølging av fastlege, mens 109 fikk tverrfaglig, gruppebasert oppfølging. Studien gikk over 18 mnd..
En parallell studie går på å hindre ungdom i å starte å røyke i 9.-klasse og 1. år på videregående skole.Type 2 diabetes er sterkt økende i hovedsak p.g.a. økende andel i befolkningen med overvekt/fedme og inaktivitet. Tidligere studier har vist at vekttap i størrelsesorden 3-5kg og aktivitet tilsvarende 30 minutters rask daglig gange kan halvere forekomsten av diabetes hos risikopersoner. Utfordringen ligger i å få folk i risiko til å endre på sine kost- og aktivitetsvaner og å enkelt finne personer i risiko.
Vi brukte et enkelt verktøy som heter ”Diabetes risikoscore” for å finne personer i høy risiko for type 2 diabetes i alderen 18-64 år. Det bruker elementer som livomkrets, body mass indeks (BMI), alder, inntak av frukt/grønnsaker og bruk av blodtrykksmedisin. Fastlegene henviste 234 personer som fylte kriteriene, 213 ble inkludert i studien, 3 ville ikke delta og 18 møtte aldri opp tross purring. 182 møtte til siste konsultasjon (=85% fullførte)
Ved start av studien var gjennomsnittsverdier for alder 46,5 år, vekt 112kg og BMI 36,7 (normalverdi 19-25). Kjønnsfordelingen var lik. 4 av 10 var ikke i arbeid. Dagligrøyking som også øker faren for type 2 diabetes forekom hos 1 av 4. Sunn kost forekom hos kun 1 av 100. Usunn kost forekom hos 6 av 10. Over halvparten var i dårlig eller veldig dårlig form (1 av 3 kvinner og 3 av 4 menn). Dette vil si at det enkle verktøyet vi brukte fanget opp personer med svært høy forekomst av risikofaktorer for både diabetes og andre sykdommer.
Artikkel 1 som omhandler hovedfunn i studien nærmer seg klar for innsending til et internasjonalt indremedisinsk tidsskrift / diabetestidsskrift. Hovedfunnene er at forekomsten av usunn kost ble redusert fra 60 til 13%, hver 3. forbedret sin fysiske form så mye at det gir gunstige helseeffekter og hver 3. hadde et vekttap som gir helsegevinst. Det var ikke forskjell mellom gruppen som fikk enkel oppfølging (kontrollgruppen) og gruppen som fikk tverrfaglig, gruppebasert oppfølging (intervensjonsgruppen).
Artikkel 2 som skal ta utgangspunkt i livskvalitetsdata fra de samme personene og vil bli påbegynt snarlig. Parallelt vil mestringsdata bli analysert som forberedelse til artikkel 3 som skal se på prediktorer for å lykkes med livsstilsendring.
Et parallelt prosjekt som har gått tar for seg røykeslutt og hindring av røykeoppstart hos ungdom (finansiert av helse- og rehabilitering). Også her er det randomisert design. Halvparten av elevene får det tradisjonelle budskapet på skolen m.t.p. tobakk og den andre halvparten får et enkelt besøk på sykehuset som varer 2 timer. På disse 2 timene får elevene møte en lungepasient med KOLS eller lungekreft og en hjertepasient (der begge pasientene har røykt). Det gis i tillegg et enkelt budskap om avhengighet der det understrekes hvor lett det er å bli ”hekta på nikotin”. Prosjektet er gjennomført i to omganger, først for 9.-klassinger (2006-2007) hvor resultatene er presentert i form av en rapport feb. 2010. Hovedfunnet der er at en enkelt 2-timersintervensjon i starten av 9. klasse gir signifikant færre dagligrøykere og av og til røykere ved avslutning av 9. klasse. Med lik design ble prosjektet gjentatt i 2008-2009 for elever i 1. klasse på videregående skoler på linjer der vi vet at det er mange som tradisjonelt røyker (sosial- og helsefag, mekaniske fag, …). Hovedresultatene vil bli publisert i en egen artikkel (artikkel 4) hvor første utkast nærmer seg ferdigstilling og vil snart være klar for innsending til internasjonalt tidsskrift. Hovedfunnet her er at intervensjonen ikke hadde effekt.
I denne studien ønsket vi å se om vi klarte å endre vekt og fysisk form på høyrisikopersoner for type 2 diabetes. I randomisert design fikk 104 personer oppfølging av fastlege, mens 109 fikk tverrfaglig, gruppebasert oppfølging. Studien gikk over 18 mnd.. En parallell studie går på å hindre ungdom i å starte å røyke, en for 9.-klassinger og en for videregående skole.Type 2 diabetes er sterkt økende i hovedsak p.g.a. økende andel i befolkningen med overvekt/fedme og inaktivitet. Tidligere studier har vist at vekttap i størrelsesorden 3-5kg og aktivitet tilsvarende 30 minutters rask daglig gange kan halvere forekomsten av diabetes. Utfordringen ligger i å få folk i risiko for diabetes til å endre på sine kost-og aktivitetsvaner. Vi tok for oss personer i alderen 18-64 år.
Vi brukte et relativt enkelt verktøy som heter ”Diabetes risikoscore” for å finne personer i høy risiko for type 2 diabetes. Det fanger opp elementer som livomkrets, body mass indeks (BMI), alder, inntak av frukt/grønnsaker og bruk av blodtrykksmedisin. Fastlegene henviste 234 personer som fylte kriteriene, 213 ble inkludert i studien, 3 ville ikke delta og 18 møtte aldri opp tross purring. 182 møtte til siste konsultasjon, det vil si at 85% fullførte studien.
Ved start av studien var gjennomsnittsverdier for alder 46,5 år, vekt 112kg og BMI 36,7 (normalverdi 19-25). Det var like mange kvinner og menn med i studien. Nesten 4 av 10 var ikke i arbeid. Dagligrøyking som i seg selv øker faren for type 2 diabetes forekom hos 1 av 4. Det vi kan karakterisere som sunn kost forekom hos kun 1 av 100. Usunn kost forekom hos 6 av 10. Over halvparten var i dårlig eller veldig dårlig form.
Jeg sitter nå og skriver på artikkel 1 som omhandler hovedfunn i studien. De fleste analyser er gjort. Det viser seg at gjennomsnittlig vekttap kun er 2-3 kg og det er likt i begge grupper. Det skjer store kostendringer i gunstig retning, for eksempel andelen som spiser usunn kost går ned fra 60% til 13%. Bruk av tran dobles. Fysisk kapasitet forbedres ca 10%.
Planen videre er skrive artikkel 2 som vil ta for seg livskvalitet og mestring hos den samme pasientgruppen.
Videre er planen å skrive artikkel 3 og 4 som tar for seg å hindre oppstart av tobakksrøyking hos ungdom. Også der er det randomisert design. Halparten av elevene får det tradisjonelle budskapet på skolen m.t.p. tobakk og den andre halvarten får et enkelt besøk på sykehuset som varer 2 timer. På disse 2 timene får elevene møte en lungepasient med KOLS eller lungekreft og en hjertepasient (der begge pasientene har røykt). Det gis i tillegg et enkelt budskap om avhengighet der det understrekes hvor lett det er å bli ”hekta på nikotin”. Data til den første av disse artiklene som gjelder 9.-klassinger er allerede samlet inn og resultatene er positive. 2 timer er nok til å hindre røykeoppstart. Nå er vi i gang med å gjennomføre nøyaktig det samme på videregående skole på linjer der vi vet at det er mange som tradisjonelt røyker (sosial- og helsefag, mekaniske fag, …). Alle data vil være inne august 2009.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport