The process-outcome study in couple and family therapy. A national multi-site pilot study in Norway.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2009043
- Ansvarlig person
- Tore Gude
- Institusjon
- Modum Bad
- Prosjektkategori
- Nytt flerårig forskningsprosjekt
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Deltakende enheter har vært Senter for familie og samliv, Modum Bad, ABUP Sørlandet Sykehus, og familievernkontoret i Ålesund. I første prosjektår var målet todelt: Det aktuelle kartleggings- og tilbakemeldingsinstrumentet for klienter i par- og familieterapi, STIC (Systemic Therapy Inventory of Change) ble oversatt og reoversatt. Det neste målet var å implementere systemet ved nevnte enheter gjennom elektronisk tilrettelegging, bygging av prosjektorganisasjon og testing av og opplæring i bruk av systemet. Prosedyren for bruk av STIC innebærer at klienter fyller ut spørreskjema via Internett før og underveis i terapi, hvorpå rapport umiddelbart sendes til terapeuten som anvender denne som grunnlag for fokus og intervensjon i neste terapitime. Denne fortløpende informasjonen kan brukes aktivt som evaluering i den pågående terapi, og samme informasjonen utgjør forskningsdata. Forskningsmessig gir slik innhenting av data muligheter til å sammenlikne klienters utfall i terapi mellom de deltakende enhetene, samt opp mot en internasjonal database. Prosjektet har vært gjennomført under veiledning av professor William Pinsof ved The Family Institute, Northwestern University, Chicago, USA, som er en av grunnleggerne av systemet. I andre prosjektår ble bruk av systemet igangsatt overfor klienter ved de tre deltakende enhetene. Professor Pinsof har i prosjektperioden gitt opplæring og veiledning tre ganger i Norge, og prosjektgruppen har vært på studiebesøk ved The Family Institute.
Vi har lykkes med å implementere systemet innen tre forskjellige par- og familieterapi-enheter. Anvendelse av samme type kartleggings- og tilbakemeldingssystem innen ulike deler av hjelpeapparatet kan dermed lette kommunikasjonen og samarbeidet på tvers av organisatoriske skillelinjer, jevnfør intensjonene i Samhandlingsreformen. Ved at dette systemet er godt egnet for både løpende vurdering og sluttvaluering av et terapiforløp, vil det kunne bidra til økt kvalitet og kostnadseffektivitet i tjenestene. Evaluering av systemet i USA har vist at klientene på denne måten får en langt bedre brukermedvirkning ved at de aktivt inviteres til hyppig å gi en systematisk evaluering av terapiens prosess. Spesielt er dette viktig dersom tilbakemeldingen fra klienten tilsier at terapien ikke gir tegn til ønsket endring eller nødvendig etablering av terapeutisk allianse. Informasjonen fra STIC gir terapeut og klient økt mulighet til å foreta endringer underveis i terapiforløpet som erfaringsmessig (i USA) gir bedre utfall. Det er derfor sannsynlig at bruk av slik monitorering kan bidra til raskere tilfriskning og dermed til sparte ressurser også i vårt land. Fordi data samles inn hyppig, vil dette gi en unik mulighet til å forske på endringsmekanismer i psykoterapi, noe som er et definert satsningsområde i internasjonale miljøer. Slik kunnskap kan styrkes treffsikkerheten i valg av terapeutiske intervensjoner, noe som kan gi mer skreddersydd behandling.
I dette pilotprosjektet prøver vi ut et nytt kartleggingsinstrument for klienter i par- og familieterapi, der klientenes fortløpende informasjon om terapien aktivt brukes som feedback i den pågående terapi. Samme informasjon brukes i ettertid til forskningsformål, sier prosjektleder prof. dr. med. Tore Gude.Par- og familieterapi er en utbredt terapiform i Norge, men vi vet ennå for lite om hvor hjelpsom denne terapien er. Helse Sør-Øst ga midler til et to-års prøveprosjekt der tre par- og familieterapienheter (Senter for familie og samliv, Modum Bad, ABUP Sørlandet Sykehus, og familievernkontoret i Ålesund) samarbeider med The Family Institute i Chicago, USA om norsk utprøving av kartleggingsverktøyet STIC (Systemic Therapy Inventory of Change). Dette spørreskjemaet fylles ut elektronisk via Internett av klienter før og underveis i terapi. Rapport fra innsamlet informasjon sendes deretter til terapeuten som vil anvende denne som grunnlag for fokus og intervensjon i neste terapitime.
- Vi antar at systematisk å etterspørre hva klienten mener om utviklingen i terapien vil styrke brukermedvirkningen. En kan videre hevde at terapeut og klient dermed blir sam-utforskere på egen praksis, sier Gude.
Spesielt er det viktig så tidlig som mulig i terapien å få kjennskap til klientens vurdering av om terapien går i ønsket retning, og at relasjonen til terapeuten oppleves god nok for å få til et konstruktivt samarbeid om endring. Dersom dette ikke skjer, viser forskning at denne type kunnskap ofte forblir skjult underveis i terapien. En måte å sikre seg tilgang til slik kunnskap på er gjennom systematisk innsamling av denne informasjonen, slik som ved kartleggingsverktøyet STIC. Hvis tilbakemelding fra klienten tilsier at terapien ikke gir ønsket resultat, har terapeut og klient dermed en mulighet til å foreta endringer underveis i terapiforløpet som kan gi bedre utfall.
- Det er derfor all grunn til å tro at en slik monitorering av terapien kan bidra til sparte ressurser og redusert lidelse, noe som er målsettingen i dette prosjektet å finne mer ut av, sier Gude.
Samarbeid med andre fagmiljøer på tvers av organisatoriske skillelinjer kan sees som en realisering av intensjonene i Samhandlingsreformen. For eksempel kan anvendelse av samme type tilnærming innen ulike deler av hjelpesystemet lette kommunikasjonen mellom terapienheter. Dette vil være av stor betydning dersom de samme klienter beveger seg mellom ulike nivåer i hjelpesystemet, noe som ofte er tilfelle. Samme type data gir også muligheter til å sammenlikne resultater mellom enheter. Ved at data inngår i en internasjonal database, kan norske data sammenliknes med data for eksempel fra USA.
- Et slikt samarbeid styrker vår mulighet til kontakt med internasjonalt ledende fagmiljøer innen par- og familieterapiforskning, sier Gude. Det er også svært stimulerende at vår amerikanske samarbeidspartner, The Family Institute ved Northwestern University, er ansett å være ett av verdens ledende fagmiljøer innen feltet.
Konklusjoner så langt
Systemet for kartlegging og feedback-rapportering av data er blitt oversatt og tilpasset til norsk, og de samarbeidende enhetene har hatt treningsseminar med professor Pinsof for å bli kjent med bruken av dette. Systemet testes ut fra 1. februar og deretter starter klienter og terapeuter ved de tre deltakende enhetene å ta det i bruk som et klinisk verktøy. Videre vil dataene være en unik kilde for forskning på endringsmekanismer i par- og familieterapi, noe som er definert som et satsningsområde internasjonalt. Implementering og fasilitering av systemet virker lovende, og våre erfaringer vil danne grunnlag for søknad om midler til et hovedprosjekt videre.
Vitenskapelige artikler
Tilden T, Håland Å T, Hunnes K, Lærum, K, Finset A, Gude T
Internett-basert tilbakemelding i par- og familieterapi: Erfaringer med empiriinformert terapi.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010, vol. 47, s. 1115-1118.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport