Ioniserende stråling brukes for å behandle kreft. Stråling induserer arrest i cellesyklus, d.v.s. at cellene ikke kan duplisere sitt innhold av genmateriale (DNA) eller dele seg. Vi studerer hvilke molekylære mekanismer som er involvert, og hvordan disse er deregulert i kreftceller.Det er vel kjent at kreftceller deler seg ukontrollert. Dette skyldes aktivering av såkalte onkogener, eller inaktivering av tumor suppressor gener. Normale celler benytter også mekanismene for kontroll av celledeling til å stoppe cellesyklus etter DNA skade, f.eks. etter ioniserende stråling, som ofte benyttes ved kreftbehandling. Kreftceller har ofte defekter i disse signalveiene. Dette medfører at kreftcellene i noen tilfeller fortsetter å dele seg etter bestråling. Ofte resulterer dette i celledød, men noen få celler kan overleve med endringer (mutasjoner) i genmaterialet slik at svulsten blir enda mer ondartet. Det er derfor viktig å forstå mekanismene for regulering av cellesyklus, for å forstå hva som går galt i svulster.
I dette prosjektet studerer vi hvilke molekylære mekanismer som er involvert i arrest i cellesyklus i B-lymfocytter etter ioniserende stråling. Det er hovedsaklig 2 såkalte "sjekkpunkter" i cellesyklus hvor cellene arresterer; et før start av replikasjon av genmaterialet, og et før fordeling av (ferdig replikerte) kromosomer til dattercellene og celledeling. Disse sjekkpunktene skal sørge for at celler ikke replikerer skadet DNA (med fare for mutasjoner), og at de ikke deler seg med større kromosomdefekter. Vi har funnet at tumor suppressor proteinene TP53 (tumor protein 53) og ATM (mutert i ataxia-telangiectasia) er involvert i arrest ved begge sjekkpunktene. Rollene er imidlertid noe forskjellige ved de 2 sjekkpunktene, for arrest før DNA replikasjon kreves begge, da ATM aktiverer TP53, som igjen effektuerer arresten. For arrest før celledeling virker ATM og TP53 i hver sin signalvei og uavhengig av hverandre. Disse 2 proteinene, og derved genene som koder for dem, er interessante i kreftsammenheng, ikke bare fordi de styrer celledeling. Vi har i et tidligere prosjekt funnet at tap av disse genene predikerer veldig dårlig overlevelse ved lymfeknutekreft. Vi vil videre studere terapeutiske implikasjoner når disse viktige genene er tapt ved lymfeknutekreft.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT