Randomised controlled trials to investigate colonoscopy screening for colorectal cancer

En av artiklene i prosjektet beskriver begrunnelsen for og designet av en pågående, stor, internasjonal screeningstudie, ledet av norske forskere ved Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og Kreftregisteret, for å evaluere effekten av koloskopi som screeningmetode mot tykktarmskreft. Hovedmålet med studien er å se hvordan koloskopiscreening påvirker forekomsten og dødeligheten av tykktarmskreft etter 10 og 15 år. Artikkelen ble publisert i 2012. Finansieringen har bidratt til tilrettelegging og praktisk gjennomføring av den delen av studien som omfatter norske screeningdeltagere. To tilleggsstudier ble gjennomført innenfor rammen av screeningstudien og inngår også i avhandlingen. Effekten av screening avhenger i stor grad av hvor mange som deltar. Koloskopi er en invasiv undersøkelse som kan medføre ubehag, og frykt for en ubehagelig undersøkelse kan påvirke oppmøteprosenten negativt. I mange land benyttes smertestillende medikamenter rutinemessig for å hindre ubehag ved koloskopi. Dette hindrer imidlertid bilkjøring og arbeid resten av dagen. Bruk av medikamenter kan derfor bidra til økte individuelle og totale kostnader ved screening, og medikamentbivirkninger kan være alvorlige. I tilleggsstudiene undersøkte vi derfor faktorer som kan gjøre koloskopi mer akseptabelt for screeningdeltagere uten bruk av smertestillende medikamenter. I den første tilleggsstudien undersøkte vi om koloskopi med et nytt, tynnere instrument utløste mindre ubehag enn et standardinstrument. 187 screeningdeltagere ble fordelt tilfeldig i to tilnærmet like store grupper, den ene gruppen ble undersøkt med et tynt instrumentet (intervensjonsgruppen) og den andre gruppen med et standardinstrument (kontrollgruppen). Deltagerne i intervensjonsgruppen rapporterte signifikant mindre ubehag enn deltagerne i kontrollgruppen. Resultatet ble publisert i 2012 og gir ny innsikt i hvordan koloskopi kan utføres på en mer akseptabel måte for screeningdeltagere. Den andre tilleggsstudien ble avsluttet i 2013 og var et samarbeidsprosjekt mellom screeningsentrene i Norge og Polen. 473 screeningdeltagere eller pasienter ble fordelt i to like store grupper. I den ene gruppen ble vann benyttet som hjelpemiddel for innføring av koloskopet, og i den andre gruppen benyttet vi standard prosedyre med karbondioksid-innblåsning. Hovedmålet med studien var også her å evaluere ubehag under undersøkelsen. Studien viste at bruk av vannmetode kan øke andelen undersøkte som opplever undersøkelsen som smertefri, men andelen med betydelige smerter var ikke signifikant redusert. Koloskopi er en svært vanlig undersøkelse som benyttes i stor utstrekning både for utredning av symptomer på tarmsykdom og for screening. Totalt sett har dette prosjektet medført ny og anvendelig kunnskap om hvordan denne viktige undersøkelsen kan gjøres bedre og mer skånsom for pasienter og screeningdeltagere. Screening mot tarmkreft er ikke generelt implementert i Norge, men et pilotprosjekt pågår nå i to regioner i Helse Sør-Øst, og et fremtidig nasjonalt screeningtilbud vurderes. Felles for alle screeningtester mot tarmkreft er at positive testresultater må bekreftes eller eventuelt avkreftes ved koloskopi. Ved et eventuelt fremtidig nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft vil altså behovet for koloskopi-kapasitet øke betraktelig. Kvaliteten og deltageropplevelsen ved koloskopi er derfor helt avgjørende for et godt screeningtilbud. Utbredt bruk av beroligende og smertelindrende medisiner ved koloskopi er forbundet med økt helserisiko og betydelig økt kostnad både for screeningdeltagere og samfunnet generelt sammenlignet med undersøkelser uten medisiner. Overføring og formidling av resultatene i disse studiene kan bidra til økt kvalitet ved koloskopi som klinisk verktøy og i screening. Videre kan det bidra til at pasienter og screeningdeltagere opplever koloskopi som en mer akseptabel undersøkelse, og derved øke deltagelse og effektivitet.