CVDCAncer: Survival, cardiovascular diseases (CVD) and second malignancy in Norwegian cancer patients. A sub-study of CVDNOR and the CONOR cohort
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2011117
- Ansvarlig person
- Sophie Dorothea Fosså
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
CVDCAncer-prosjektet siktet på å sammenligne mortalitet knyttet til kardiovaskulære sykdommer (CVD) hos langtidsoverlevere etter kreft (brystkreft og blodkreft) med normalbefolkningen ved å studere både mortalitetsrisiko og den kumulative mortaliteten.
Vi har identifisert 18614 pasienter med brystkreft (BC) diagnostisert mellom 1984 og 2002 som overlevde i minst 10 år etter at kreftdiagnosen var stillet. Hver av disse ble matchet med 10 kvinner tilfeldig valgt fra normalbefolkningen. Hvert BC-tilfelle ble matchet på fødselsdato, og kontrollene måtte være i live og kreftfri på tidspunktet for kreftdiagnose for tilsvarende case. Risikoen for CVD-relatert død hos BC-overlevere ble sammenlignet med risikoen hos matchede kontroller. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom BC-cases og matchede kontroller når det gjaldt død av CVD-relaterte årsaker. Det samme finner vi i litteratur når vi sammenligner vårt kohort med tilsvarende eller større kohorter. Imidlertid hadde pasienter med venstresidig kreft en 12% økt risiko for CVD-relatert død sammenlignet med kontroller, og denne økningen var statistisk signifikant. Denne økningen i risiko var enda større hos venstresidige BC overlevere som fikk strålebehandling. Hos pasienter med høyresidig kreft fant vi ingen forskjell mellom kreftoverlevere og normalbefolkningen. Våre resultater må imidlertid tolkes med forsiktighet siden de er basert på små antall tilfeller. Vi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt er relatert til økt CVD-relatert død hos BC-overlevere med venstresidig kreft.
Resutater av dette prosjektet var presentert på flere faglige konferanser i utlandet, både innen medisin og statistikk, siste gang på ISCB (International Society of Clinical Biostatistics) i juli 2017 i Vigo Spania.
PostDoc kandidaten har utdypet sin kunnskap om competing risk metode, en moderne analysemetode som anvendes mye i kreftforskning siden pasienter kan dø av flere årsaker, ikke bare sin kreft og dette må tas i betraktning når man skal utrykke den kumulative mortaliteten. Kandidaten har presentert både denne metoden og dens anvendelse på flere internasjonale kongresser og har startet et internasjonalt samarbeid med blandt annet forskere i Østerrike og Nederland.
Prosjektet skulle avsluttes i august 2015. Grunnet tekniske problemer med tilgang til data er manuset ikke helt ferdig ennå men forventes å ferdigstilles i løpet av våren 2018.
Vi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt kan føre til økt CVD-relatert død hos brystkreft-overlevere med venstresidig kreft.
nei
CVDCAncer-prosjektet siktet på å sammenligne mortalitet knyttet til kardiovaskulære sykdommer (CVD) hos langtidsoverlevere etter kreft (brystkreft og blodkreft) med normalbefolkningen ved å studere både mortalitetsrisiko og den kumulative mortaliteten Competing risk metode skulle brukes. competing risk metodeVi har identifisert 18614 pasienter med brystkreft (BC) diagnostisert mellom 1984 og 2002 som overlevde i minst 10 år etter at kreftdiagnosen var stillet. Hver av disse ble matchet med 10 kvinner tilfeldig valgt fra normalbefolkningen. Hvert BC-tilfelle ble matchet på fødselsdato, og kontrollene måtte være i live og kreftfri på tidspunktet for kreftdiagnose for tilsvarende case. Risikoen for CVD-relatert død hos BC-overlevere ble sammenlignet med risikoen hos matchede kontroller. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom BC-cases og matchede kontroller når det gjaldt død av CVD-relaterte årsaker. Det samme finner vi i litteratur når vi sammenligner vårt kohort med tilsvarende eller større kohorter. Imidlertid hadde pasienter med venstresidig kreft en 12% økt risiko for CVD-relatert død sammenlignet med kontroller, og denne økningen var statistisk signifikant. Denne økningen i risiko var enda større hos venstresidige BC overlevere som fikk strålebehandling. Hos pasienter med høyresidig kreft fant vi ingen forskjell mellom kreftoverlevere og normalbefolkningen. Våre resultater må imidlertid tolkes med forsiktighet siden de er basert på små antall tilfellerVi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt er relatert til økt CVD-relatert død hos BC-overlevere med venstresidig kreft
Prosjektet skulle avsluttes i august 2015. Grunnet tekniske problemer med tilgang til data er manuset ikke helt ferdig ennå men forventes å ferdigstilles i løpet av våren 2017.
CVDCAncer-prosjektet sikter på å sammenligne mortalitet knyttet til kardiovaskulære sykdomer (CVD) hos langtidsoverlevere etter kreft (bryst kreft og blod-kreft) med normalbefolkningen.Som resultat av moderne kreftbehandling som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling er det stadig flere som overlever en kreftsykdom. Dette har imidlertid sin pris. Kardiovaskulær (CVD) oversykelighet har fått økende oppmerksomhet de senere år. Formålet med denne studien var derfor å sammenligne CVD-relatert mortalitet hos langtidspoverlevere etter bryskt kreft og Hodgking lymphoma. Da hver individ kan dø av andre årsaker, ikke bare CVD må man ta hensyn til dette når man regner ut mortalitet både hos kreft overlevere og normal befolkning. I dette prosjektet modellerer vi CVD-relatert mortalitetsrisiko og kumulativ mortalitet med en moderne statistisk metode som heter competing risk metode. I tillegg til direkte sammenligning av kreftoverlevere og normal befolkning ser vi på effekten av diagnostiske perioder og for bryst kreft overlevere også på effekten å være diagnostisert med kreft før eller etter antatt menopause. Vi har identifisert 18614 pasienter med brystkreft (BC) diagnostisert mellom 1984 og 2002 som overlevde i minst 10 år etter at kreftdiagnosen var stillet. Disse ble matchet med 10 kvinner tilfeldig valgt fra normalbefolkningen. Hvert BC-tilfelle ble matchet på fødselsdato, og kontrollene måtte være i live og kreftfri på tidspunktet for kreftdiagnose for tilsvarende case. Risikoen for CVD-relatert død hos BC-overlevere ble sammenlignet med risikoen hos matchede kontroller. Siden informasjon angående type behandling var mangelfull, brukte vi informasjon om stadium for å avgjøre om kvinnene var behandlet med stråling eller ikke. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom BC-cases og matchede kontroller når det gjaldt død av CVD-relaterte årsaker. Imidlertid hadde pasienter med venstresidig cancer som hadde gjennomgått strålebehandling en 12% økt risiko for CVD-relatert død sammenlignet med kontroller, og denne økningen var statistisk signifikant. Denne økningen i risiko var enda større hos venstresidige BC overlevere som fikk strålebehandling. Hos pasienter med høyresidig kreft var risikoen sammenlignbar med normalbefolkningen. Vi har også funnet at kvinner som er diagnostisert med venstre-sidig BC før de er 55 år og antatt menopause har størst økning i risiko for cvd-relatert død sammenlignet med normal befolkning. Disse resultater må imidletid tolkes med forsiktigehet siden de er basert på små antall pasienter. Vi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt er relatert til økt CVD-relatert død hos BC-overlevere med venstresidig kreft. En må derfor vurdere ytterligere reduksjon av strålebelastningen på hjertet, særlig hos unge pasienter med venstresidig kreft. Vi har i denne studien brukt en moderne statistisk metode, competing risk. Vi vil gå videre med studier av CVD-relatert død hos langtidsoverlevere (minst 5 år) etter Hodgkin lymfom.
Prosjektet skulle bli avsluttet i august 2015. Grunnet tekniske problemer med tilgang til data er manuset ikke helt ferdig ennå men forventes å ferdigstilles i løpet av våren 2016.
CVDCAncer-prosjektet sikter på å sammenligne mortalitet knyttet til kardiovaskulære sykdomer (CVD) hos langtidsoverlevere etter kreft (bryst kreft og blod-kreft) med normalbefolkningen.Som resultat av moderne kreftbehandling som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling er det stadig flere som overlever en kreftsykdom. Dette har imidlertid sin pris. Kardiovaskulær (CVD) oversykelighet har fått økende oppmerksomhet de senere år. Formålet med denne studien var derfor å sammenligne CVD-relatert mortalitet hos langtidspoverlevere etter bryskt kreft og Hodgking lymphoma.
Da hver individ kan dø av andre årsaker, ikke bare CVD må man ta hensyn til dette når man regner ut mortalitet både hos kreft overlevere og normal befolkning. I dette prosjektet modellerer vi CVD-relatert mortalitetsrisiko og kumulativ mortalitet med en moderne statistisk metode som heter competing risk metode. I tillegg til direkte sammenligning av kreftoverlevere og normal befolkning ser vi på effekten av diagnostiske perioder og for bryst kreft overlevere også på effekten å være diagnostisert med kreft før eller etter antatt menopause.
Vi har identifisert 18614 pasienter med brystkreft (BC) diagnostisert mellom 1984 og 2002 som overlevde i minst 10 år etter at kreftdiagnosen var stillet. Disse ble matchet med 10 kvinner tilfeldig valgt fra normalbefolkningen. Hvert BC-tilfelle ble matchet på fødselsdato, og kontrollene måtte være i live og kreftfri på tidspunktet for kreftdiagnose for tilsvarende case. Risikoen for CVD-relatert død hos BC-overlevere ble sammenlignet med risikoen hos matchede kontroller. Siden informasjon angående type behandling var mangelfull, brukte vi informasjon om stadium for å avgjøre om kvinnene var behandlet med stråling eller ikke.
Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom BC-cases og matchede kontroller når det gjaldt død av CVD-relaterte årsaker. Imidlertid hadde pasienter med venstresidig cancer som hadde gjennomgått strålebehandling en 12% økt risiko for CVD-relatert død sammenlignet med kontroller, og denne økningen var statistisk signifikant. Denne økningen i risiko var enda større hos venstresidige BC overlevere som fikk strålebehandling. Hos pasienter med høyresidig kreft var risikoen sammenlignbar med normalbefolkningen. Vi har også funnet at kvinner som er diagnostisert med venstre-sidig BC før de er 55 år og antatt menopause har størst økning i risiko for cvd-relatert død sammenlignet med normal befolkning. Disse resultater må imidletid tolkes med forsiktigehet siden de er basert på små antall pasienter.
Vi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt er relatert til økt CVD-relatert død hos BC-overlevere med venstresidig kreft. En må derfor vurdere ytterligere reduksjon av strålebelastningen på hjertet, særlig hos unge pasienter med venstresidig kreft.
Vi har i denne studien brukt en moderne statistisk metode, competing risk. Denne metoden og utfordringer ved tolkning av resultater var diskutert på en statistisk vitenskapelig konferanse i Firenze i 2014 ( IBC 2014 -International Biometric Conference). Våre resultater vakte mye opmersomhet også på en internasjonal konferanse om kreft - ASCO 2014 (American Society of Clinical Oncology) i Chicago.
Vi vil gå videre med studier av CVD-relatert død hos langtidsoverlevere (minst 5 år) etter Hodgkin lymfom. Dette prosjektet forventes avsluttet i august 2015, som planlagt.
CVDCAncer-prosjektet siktee på å sammenligne CVD-relatert mortalitet hos overlevere etter cancer med normalbefolkningen, der en tar hensyn til muligheten for å dø av andre årsaker i perioden (competing risks). Vi vil også se på effekten av ulike sosioøkonomiske indikatorer, for eksempel inntekt og utdannelsesnivå på CVD-relatert mortalitet.Som resultat av moderne cancerbehandling som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling er det stadig flere som overlever en cancersykdom. Dette har imidlertid sin pris. Kardiovaskulær (CVD) oversykelighet har fått økende oppmerksomhet de senere år.
De viktigste dødsårsakene hos kvinner i Norge er cancer og CVD. Opp til 80 års alder dominerer cancer som dødsårsak. Det er imidlertid en eksponentiell økning av CVD-relatert død etter 70 års alder. Sosioøkonomiske indikatorer, for eksempel utdannelse og inntekt er assosiert med CVD mortalitet og det er påvist økt prevalens av CVD risikofaktorer hos kvinner med lavere sosioøkonomisk status.
Formålet med denne studien var derfor å sammenligne CVD-relatert mortalitet hos pasienter med gjennomgått brystkreft med tilsvarende tall for den generelle befolkningen, justert for den «konkurrerende risikoen» (competing risk) for å dø av andre årsaker. I tillegg ville vi studere effekten av strålebehandling, forskjeller på høyre- og venstresidige cancer og mulige effekter av sosioøkonomisk status.
Vi har identifisert 18614 pasienter med brystkreft (BC) diagnostisert mellom 1984 og 2002 som overlevde i minst 10 år etter at cancerdiagnosen var stillet. Disse ble matchet med 10 kvinner tilfeldig valgt fra befolkningen. Hvert BC-tilfelle ble matchet på fødselsdato, og kontrollene måtte være i live og cancerfri på tidspunktet for cancerdiagnose for tilsvarende case. Inntekt på diagnosetidspunktet ble kategorisert som lav, middels og høy. Risikoen for CVD-relatert død hos BC-overlevere ble sammenlignet med risikoen hos matchede kontroller, justert for inntektsnivå på diagnosetidspunktet.
Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom BC-cases og matchede kontroller når det gjaldt død av CVD-relaterte årsaker. Imidlertid hadde pasienter med venstresidig cancer som hadde gjennomgått strålebehandling en 17% økt risiko for CVD-relatert død sammenlignet med kontroller, og denne økningen var statistisk signifikant. Hos pasienter med høyresidig cancer var risikoen sammenlignbar med normalbefolkningen.
Vi har konkludert med at aktuelle stråleterapiregimer fortsatt er relatert til økt CVD-relatert død hos BC-overlevere med venstresidig cancer. En må derfor vurdere ytterligere reduksjon av strålebelastningen på hjertet, særlig hos pasienter med venstresidig cancer.
Foreløpige resultater vil bli presentert på to vitenskapelige konferanser – IBC 2014 i Firenze (International Biometric Conference) og på ASCO 2014 (American Society of Clinical Oncology) i Chicago.
Vi vil gå videre med studier av CVD-relatert død hos langtidsoverlevere etter Hodgkin og non-Hodgkin lymfom. Dette prosjektet forventes avsluttet i 2014, som planlagt.
Overlevelsen etter kreft har økt betydelig de siste tiår, og dermed også interessen for seneffekter av kreftbehandling. Det er kjent at både strålebehandling og kjemoterapi kan gi alvorlige langtidseffekter slik som CVD og sekundær kreft.I dag vil to tredeler av pasienter med en cancerdiagnose overleve minst fem år grunnet tidlig diagnose og intensivert multimodal behandling med kirurgi, stråling og kjemoterapi i kombinasjon. For enkelte kreftformer (prostatakreft, brystkreft, barnekreft, Hodgkins lymfom og testikkelkreft) ser vi helbredelse hos inntil 70-90% . Det er imidlertid en kostnad ved denne utviklingen. Vi ser stadig oftere at overlevere etter kreftsykdom rammes av alvorlige behandlingsrelaterte bivirkninger slik som CVD (koronarsykdom, hjerteinfarkt ,slag, atrieflimmer) og ny (sekundær) kreft.
I denne studien ser vi på hvorvidt og i hvilken grad død blant cancerpasienter tilskrives disse årsaker, sammenlignet med personer fra den generelle befolkningen ( Kontroller). Del 1 beskriver dødeligheten p.g.a.CVD.
Kreftpasientene i Del 1 av prosjektet er identifisert med basis i data fra Kreftregisteret (1996 til 2009) som inkluderer informasjon om dødsdato og dødsårsak .Hver kreftpasient er matchet med 10 kontroller fra den generelle befolkningen .
Vi registrerte dødsårsak hos 286876 pasienter med en kreftdiagnose som var i live fra 1996. Dødsårsakene ble kategorisert i tre grupper: CVD, kreft, og andre årsaker. Det var 157730 dødsfall blant kreftpasientene. 4% (n=11481) av disse kunne tilskrives CVD. Det var store forskjeller i CVD-mortaliteten i de ulike krefttypene; hyppigst ved brystkreft (10.1%), genitalkreft hos menn (13.6%), urinveier (10.4%) og lymfom (6.8%).
Andelen dødsfall pga CVD varierer altså betydelig mellom de ulike typene kreft pasienten ble behandlet for. Vi vil nå sammenligne totaldødelighet og årsaksspesifisert dødelighet med
Kontrollene.
The CVDCAncer project aims to develop novel risk models that demonstrate the role of socio-demographic and socio-economic factors, health behavior and other relevant predictive factors for the development of cardiac mortality and morbidity among Norwegian cancer patients identified in the CVDNOR project and in the CONOR cohort.During the last two decades scientists and clinicians have increasingly understood the importance of lifestyle and environmental factors not only for the incidence of a primary cancer, but also for the event of a second cancer. There is an increasing awareness that smoking, physical inactivity, socio-economic factors, blood pressure, obesity/high BMI and selected biochemical markers are in cancer survivors associated or even predictive for second cancer and premature cardiovascular diseases.
The above mentioned factors have been shown to be important for the general population, but their impact in cancer patients is less well established; the history of cancer and its treatment may result in increased vulnerability in cancer survivors. However, data on predictive factors for a second malignancy or a severe CVD event are in general sparse and most studies are restricted to mortality analyses only, due to the absence of relevant population- based registries of morbidity.
Each individual born in Norway is given a unique ID number which makes it possible to link data from several population-based registries. Thus we are able to study a large series of Norwegian cancer patients, taking advantage of linkages between population-based registries and results from surveys and thus enabling the exploration of associations and predictive factors.
We are currently working on an establishment of a file with all CVD diagnoses identified in the Norwegian population 1994-2009 through hospital discharge registries and the Cause of Death Registry. The file is to be further linked with information from the Statistics Norway (sociodemographic information) and the Norwegian Prescription Data base (medication use from 2004), and finally with the CONOR cohort (exposure data and health behaviour).
Due to some technical problems and administrative difficulties the final data file is not yet available. However, we expect all the linkages to be made by the end of February.
While awaiting for the data file to be ready, the Post Doc fellow has been working on a project with a similar aim – to analyse the effect of breast cancer treatment on ischemic heart disease mortality (IHD). Due to capacity problems at the NRH, two different hypofractionated regimens based on radiobiological calculations were used from 1975 to 1991 for BC patients in need of adjuvant locoregional radiotherapy. Patients living far from the hospital were given 4.3 Gy x 2/week (10 fractions; target dose 43 Gy). Patients living nearby received 2.5 Gy x 5/week (20 fractions; target dose 50 Gy).
We found an increased 20 year IHD mortality risk among BC patients treated with hypofractionated radiotherapy which indicates that a follow up of at least 2 decades is needed to evaluate safety of such irradiation. Field arrangements leading to high cardiac doses, and the degree of hypofractionation contributed to increased cardiac mortality.
The project is expected to be finish in 2013, as planned.
Deltagere
- Sophie Dorothea Fosså Prosjektleder
- Milada C Småstuen Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport