Referral and treatment of children with severe ADHD symptoms
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2012050
- Ansvarlig person
- Pål Zeiner
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Artikkel om representativitet av ADHD i NPR for MoBa sammenlignet med generell barnebefolkning i NPR (fra Prosjektbeskrivelsen problemstilliling 1). Denne er publisert:
ADHD, comorbid disorders and psychosocial functioning: How representative is a child cohort study? Findings from a national patient registry.
Oerbeck B, Overgaard KR, Aspenes ST, Pripp AH, Mordre M, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, Zeiner P.
BMC Psychiatry. 2017 Jan 17;17(1):23. doi: 10.1186/s12888-017-1204-7
Vi har også sluttført vår artikkel ad Prosjektbeskrivelsens problemstilling 2 om NPR-diagnoser hos MoBa-deltagere og faktorer i førskolealder basert på spørreskjemaer ved 3 og 5 år som er assosiert med dette.
Early predictors of ADHD-Evidence from a prospective birth cohort
Oerbeck B, Overgaard KR, Pripp AH, Reichborn-Kjennerud T, Aase H, Zeiner P.
Journal of Attention Disorders, in press.
Vi har påbegynt databearbeiding og artikkelskriving av vår problemstilling 3: «Forekomst av medikamentell behandling hos barn med ADHD og hvilke faktorer er assosiert med behandling.” Vi vil sluttføre denne i 2017.
Vi vil også i 2017 publisere data hvor vi ser på angstlidelser i barnealder.
Vi mangler kunnskap på landsbasis om hva som påvirker henvisning til spesialisthelsetjenesten (BUP) på grunn av hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer sammenliknet med barn som ikke henvises. Kunnskap om barn som har betydelige vansker, men som ikke henvises til undersøkelser mangler. Det er behov for å undersøke hva som er karakteristika ved barnet og ved barnets miljø (hjem/skole/annet) i forhold til henvisning/ikke-henvisning. Vi vet også svært lite om hva som kan forklare de store forskjeller som finnes i diagnostisering og behandling mellom ulike fylker i Norge. Karakteristika ved helsetjenesten vil også relateres til henvisningspraksis av barn med symptomer på ADHD. Sammenkobling av data fra Den norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra Norsk pasientregister (NPR) og Reseptregisteret gir en unik anledning til å studere hvilke barn med alvorlige symptomer på ADHD som henvises/ikke-henvises til BUP. Det er også mulig å studere forskjeller i praksis når det gjelder diagnostikk og medikamentell behandling mellom ulike norske fylker. På den måten kan bruke dataene til å studere helsetjenestetilbud til en gruppe barn som er i risiko for å utvikle kroniske og alvorlige vansker.
Funn fra våre publikasjoner viser at kunnskap om ADHD fra store befolkningsundersøkelser i store trekk vil kunne anvendes på kliniske materialer. De viser også at barn som diagnostiseres med ADHD ikke sjelden har hatt sine vansker fra førskolealder. De kliniske implikasjoner kan oppsummeres med: "Preschool symptoms of ADHD was an important predictor of a later ADHD diagnoses at both 3- and 5 years of age, underlining the importance of taking parent reported symptoms seriously at an early age. Systematic early screening for ADHD symptoms upon parental concern may accelerate early identification and intervention, thereby attenuating a potential negative development".
Det har vært betydelig økning i antall barn som diagnostiseres med ADHD, men vi har svært begrenset kunnskap om faktorer som påvirker henvisning til spesialist, diagnostikk og behandling. I prosjektet vil en undersøke karakteristika hos barnet og i barnets miljø forut for registrert ADHD diagnose.Epidemiologiske studier har vist at forekomst av Hyperkinetisk forstyrrelse/Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD i den videre omtalen) hos skolebarn er på 2 – 5 % avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som anvendes.
For 20 og 25 % av barn og unge som henvises til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse barn og unge (BUP) er hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer angitt som henvisningsgrunn, og over 20 % av barn og ungdom i BUP diagnostiseres med ADHD. I de senere år har det vært en økning i antallet barn som diagnostiseres med ADHD og får behandling for tilstanden. Det er også en viss variasjon i tall fra norske fylker omkring hvor stor prosentandel barn som diagnostiseres med ADHD, og tilsvarende variasjon i hvor mange som får medikamentell behandling for ADHD.
Vi mangler kunnskap om hva som påvirker dem som er registrert i spesialisthelsetjenesten (BUP) på grunn av hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer sammenliknet med barn som ikke er det.
Sammenkobling av data fra Den norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Reseptregisteret gir anledning til å studere
1. Hvor representativ er MoBa når det gjelder forekomst av ADHD og komorbide tilstander?
2. Hva karakteriserer barn i førskolealder som senere får en ADHD-diagnose?
3. Hvilke kjennetegn i førskolealder har de som får medikamentell behandling for ADHD?
Utlevering og kobling av filer har vært en tidkrevende prosess. Sommeren 2014 fikk vi vår første datafil fra NPR og mottok denne koblet sammen med MoBa-filen høsten 2014. Da startet startet arbeidet med å bearbeide data, og vi avtalte et samarbeid med seniorrådgiver Stian Aspenes i NPR om skrive en artikkel om forekomst av ADHD og komorbide tilstander hos barn i Norge generelt, sammenlignet med MoBa-deltagerne. Denne artikkelen er i sluttføringsfasen (fra Prosjektbeskrivelsen, problemstilliling 1).
Sluttføring av prosjektet (videre artikkel-skriving) er finansiert av annen kilde.
1. Våren 2016 vil vi ferdigstille vår artikkel ad Prosjektbeskrivelsens problemstilling 2: NPR diagnoser hos MoBa-deltagere og faktorer i førskolealder 3 og 5 år (spørreskjema) som er assosiert med disse.
2. Høsten 2015 fikk vi datafilen fra Reseptregisteret og har påbegynt databearbeidingen av problemstilling 3. Forekomst av medikamentell behandling hos barn med ADHD og faktorer i førskolealder assosiert med denne behandlingen.”
Det har vært betydelig økning i antall barn som diagnostiseres med ADHD, men vi har svært begrenset kunnskap om faktorer som påvirker henvisning til spesialist, diagnostikk og behandling. I prosjektet vil en undersøke karakteristika hos barnet, i barnets miljø og i helsetjenesten hos henviste og ikke-henviste barn med symptomer på ADHD.Epidemiologiske studier har vist at forekomst av Hyperkinetisk forstyrrelse/Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD i den videre omtalen) hos skolebarn er på 2 – 5 % avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som anvendes. Hos mellom 20 og 25 % av barn og unge som henvises til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse barn og unge (BUP) er det angitt hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer som henvisningsgrunn, og over 20 % av barn og ungdom i BUP diagnostiseres å ha ADHD. I de senere år har det vært en økning i antallet barn som diagnostiseres med ADHD og mottar behandling for tilstanden.Det er variasjon mellom 1 og 3,5 % i tall fra norske fylker omkring hvor stor prosentandel barn som diagnostiseres med ADHD og tilsvarende variasjon i hvor mange som får medikamentell behandling for ADHD.
Vi mangler kunnskap på landsbasis om hva som påvirker henvisning til spesialisthelsetjenesten (BUP) på grunn av hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer sammenliknet med barn som ikke henvises. Kunnskap om barn som har betydelige vansker, men som ikke henvises til undersøkelser mangler. Det er behov for å undersøke hva som er karakteristika ved barnet og ved barnets miljø (hjem/skole/annet) i forhold til henvisning/ikke-henvisning. Vi vet også svært lite om hva som kan forklare de store forskjeller som finnes i diagnostisering og behandling mellom ulike fylker i Norge. Karakteristika ved helsetjenesten vil også relateres til henvisningspraksis av barn med symptomer på ADHD.
Sammenkobling av data fra Den norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra Norsk pasientregister (NPR) og Reseptregisteret gir en unik anledning til å studere hvilke barn med alvorlige symptomer på ADHD som henvises/ikke-henvises til BUP. Det er også mulig å studere forskjeller i praksis når det gjelder diagnostikk og medikamentell behandling mellom ulike norske fylker. På den måten kan bruke dataene til å studere helsetjenestetilbud til en gruppe barn som er i risiko for å utvikle kroniske og alvorlige vansker.
Sommeren 2014 fikk vi vår første datafil fra Norsk Pasientregister. I løpet av høsten 2014 mottok vi denne filen koblet sammen med MoBa-filen, og startet arbeidet med å bearbeide data. Videre avtalte vi et samarbeidsprosjekt med seniorrådgiver Aspenes i NPR om en artikkel om forekomst av ADHD og komorbide tilstander hos barn i Norge generelt sammenlignet med Moba-deltagerne, som er under utarbeidelse (fra Prosjektbeskrivelsen, problemstilliling 1).1.Våren 2015 vil vi ferdigstille vår artikkel ad Prosjektbeskrivelsens problemstilling 2: Se på henvisning og NPR diagnoser hos MoBa-deltagere og faktorer ved alder 5 år (spørreskjema) som er assosiert med dette.2.Våren 2015 regner vi med å motta datafilen fra Reseptregisteret og påbegynne databearbeidingen av problemstilling 3. «What is the rate of pharmacological treatment in children with severe ADHD symptoms, and what factors are associated with treatment….”
Det har vært betydelig økning i antall barn som diagnostiseres med ADHD, men vi har svært begrenset kunnskap om faktorer som påvirker henvisning til spesialist, diagnostikk og behandling. I prosjektet vil en undersøke karakteristika hos barnet, i barnets miljø og i helsetjenesten hos henviste og ikke-henviste barn med symptomer på ADHD.Epidemiologiske studier har vist at forekomst av Hyperkinetisk forstyrrelse/Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD i den videre omtalen) hos skolebarn er på 2 – 5 % avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som anvendes. Hos mellom 20 og 25 % av barn og unge som henvises til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse barn og unge (BUP) er det angitt hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer som henvisningsgrunn, og over 20 % av barn og ungdom i BUP diagnostiseres å ha ADHD. I de senere år har det vært en økning i antallet barn som diagnostiseres med ADHD og mottar behandling for tilstanden.
Det er variasjon mellom 1 og 3,5 % i tall fra norske fylker omkring hvor stor prosentandel barn som diagnostiseres med ADHD og tilsvarende variasjon i hvor mange som får medikamentell behandling for ADHD.
Vi mangler kunnskap på landsbasis om hva som påvirker henvisning til spesialisthelsetjenesten (BUP) på grunn av hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer sammenliknet med barn som ikke henvises. Kunnskap om barn som har betydelige vansker, men som ikke henvises til undersøkelser mangler. Det er behov for å undersøke hva som er karakteristika ved barnet og ved barnets miljø (hjem/skole/annet) i forhold til henvisning/ikke-henvisning. Vi vet også svært lite om hva som kan forklare de store forskjeller som finnes i diagnostisering og behandling mellom ulike fylker i Norge. Karakteristika ved helsetjenesten vil også relateres til henvisningspraksis av barn med symptomer på ADHD.
Sammenkobling av data fra Den norske mor- og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra Norsk pasientregister (NPR) og Reseptregisteret gir en unik anledning til å studere hvilke barn med alvorlige symptomer på ADHD som henvises/ikke-henvises til BUP. Det er også mulig å studere forskjeller i praksis når det gjelder diagnostikk og medikamentell behandling mellom ulike norske fylker. På den måten kan bruke dataene til å studere helsetjenestetilbud til en gruppe barn som er i risiko for å utvikle kroniske og alvorlige vansker.
2013 har blitt brukt til søknader og godkjennelser fra Regional Etisk Komité, Norsk Pasientregister, Datatilsynet, Reseptregisteret og Den norske mor- og barn undersøkelsen.
Opprinnelig skulle datakobling gjøres i én datafil med Reseptregisteret, MoBa og NPR. Datatilsynet har som forutsetning at pasienter skal få mulighet til å reservere seg mot den delen av studien som knytter seg til Reseptregisteret. Det er derfor nødvendig å gjennomføre studien i to trinn:
1. MoBa filen kobles med NPR etter standardiserte prosedyrer og vil være tilgjengelig tidlig i 2014
2. Høsten 2014 vil det også være tilgjengelige data fra Reseptregisteret hvor de som ikke ønsker å delta er tatt ut.
Det har vært betydelig økning i antall barn som diagnostiseres med ADHD, men vi har svært begrenset kunnskap om faktorer som virker inn på praksis i forhold til henvisning til spesialist, diagnostikk og behandling.Epidemiologiske studier har vist at forekomst av Hyperkinetisk forstyrrelse/Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD i den videre omtalen) hos skolebarn er på 2 – 5 % avhengig av hvilke diagnostiske kriterier som anvendes. Hos mellom 20 og 25 % av barn og unge som henvises til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse barn og unge (BUP) er det angitt hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer som henvisningsgrunn, og om lag 17 % av barn og ungdom i BUP diagnostiseres å ha ADHD. I de senere år har det vært en betydelig økning i antallet barn som diagnostiseres med ADHD og mottar behandling for tilstanden. Flere har uttrykt bekymring rundt denne økningen.
Det fremkommer store variasjoner i tallene fra norske fylker omkring hvor stor prosentandel barn som diagnostiseres med ADHD og hvor mange som får medikamentell behandling for ADHD. For aldersgruppen 6 – 18 år er det fire ganger så høyt prosentvis antall barn og unge som er diagnostisert med ADHD i noen fylker sammenliknet med andre. Tilsvarende tall fremkommer i prosentantall som bruker medisiner for ADHD.
Vi mangler kunnskap på landsbasis om hva som karakteriserer barn som henvises til BUP på grunn av hyperaktivitet eller konsentrasjonsproblemer sammenliknet med barn som ikke henvises. Kunnskap om barn som har betydelige vansker, men som ikke henvises til undersøkelser mangler.
Vi vet også svært lite omkring hva som kan forklare de store forskjeller som finnes i diagnostisering og behandling mellom ulike fylker i Norge.
Sammenkobling av data fra Den norske mor- og barn undersøkelsen med data fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret gir en unik anledning til å studere hvilke barn med alvorlige symptomer på ADHD som henvises/ikke-henvises til BUP. Det er også mulig å studere forskjeller i praksis når det gjelder diagnostikk og medikamentell behandling mellom ulike norske fylker. På den måten kan bruke dataene til å studere helsetjenestetilbud til en gruppe barn som er i risiko for å utvikle kroniske og alvorlige vansker. I dataanalysene vil det også brukes data fra The Longitudinal ADHD Cohort Study hvor en gruppe barn, rekruttert fra Den norske mor- og barn undersøkelsen, følges fra førskolealder og opp i skolealder. I denne studien er det gjort undersøkelser av sammenhengen mellom foreldres rapport av symptomer på ADHD opp mot kartlegging med instrumenter som brukes i klinisk praksis.
Det er ansatt postdoc i studien med oppstart i november 2012.
Deltagere
- Are Hugo Pripp Forsker (annen finansiering)
- Stian Thoresen Aspenes Forsker (annen finansiering)
- Marianne Mørdre Forsker (annen finansiering)
- Ted Reichborn-Kjennerud Forsker (annen finansiering)
- Heidi Aase Prosjektleder
- Pål Zeiner Prosjektleder
- Kristin Romvig Øvergaard Forsker (annen finansiering)
- Beate Ørbeck Postdoktorstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport