Respiratory rate in newborns during the first 24 hours of life
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2012089
- Ansvarlig person
- Trond Markestad
- Institusjon
- Sykehuset Innlandet HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis, 8. Health Services
Rapporter
Respirasjonsmønsteret og pulsfrekvens er kanskje de viktigste uttrykkene for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandreHva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Målingene ble utført ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere. Først ble pusten tellet ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn, deretter ble pulsfrekvensen registrert ved auskultasjon og til slutt ble temperaturen samtidig målt i endetarm, på magen og på armen. Metodene for telling av pust- og pulsfrekvens er omfattende validert som del av studiene. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens median pulsfrekvens var henholdsvis 126 og 120 per minutt. Det er laget prosentilkurver over pust- og pulsfrekvens gjennom døgnet, og det er analysert hvordan frekvensene varierer med kroppstemperatur og forhold knyttet til svangerskap og fødsel. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er publisert i Archives of Diseases in Childhood. Et siste manuskript om variasjon i kroppstemperatur gjennom første levedøgn mens barna er behandlet i en omgivelsestemperatur lik den som er anbefalt av WHO, er sendt for vurdering i internasjonalt tidskkrift. Det er lager prosentilskjemaer og vi viser at mange barn får for lav og noen for høy temperatur selv under det som er ansett som tilstrekkelig omsorg.
Nei
Respirasjonsmønsteret og pulsfrekvens er kanskje de viktigste uttrykkene for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandreHva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Målingene ble utført ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere. Først ble pusten tellet ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn, deretter ble pulsfrekvensen registrert ved auskultasjon og til slutt ble temperaturen samtidig målt i endetarm, på magen og på armen. Metodene for telling av pust- og pulsfrekvens er omfattende validert som del av studiene. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens median pulsfrekvens var henholdsvis 126 og 120 per minutt. Det er laget prosentilkurver over pust- og pulsfrekvens gjennom døgnet, og det er analysert hvordan frekvensene varierer med kroppstemperatur og forhold knyttet til svangerskap og fødsel. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er publisert i Archives of Diseases in Childhood. Det er laget prosentilkurver for samtidig rektal temperatur og hudtemperatur på arm og mage og sammenhenger mellom disse, og manuskript er omtrent klar for publikasjon. Kappen med tanke på PhD er også nær avslutning.
Ingen forskningsopphold i utlandet
Respirasjonsmønsteret og puls er kanskje de viktigste uttrykkene for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandre.Hva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Målingene ble utført ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere. Først ble pusten tellet ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn, deretter ble pulsfrekvensen registrert ved auskultasjon og til slutt ble temperaturen samtidig målt i endetarm, på magen og på armen. Metodene for telling av pust- og pulsfrekvens er omfattende validert som del av studiene. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens median pulsfrekvens var henholdsvis 126 og 120 per minutt. Det er laget prosentilkurver over pust- og pulsfrekvens gjennom døgnet, og det er analysert hvordan frekvensene varierer med kroppstemperatur og forhold knyttet til svangerskap og fødsel. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er publisert i Archives of Diseases in Childhood. Manuskripter om validering av telling av pulsfrekvens er under bearbeiding. Det er laget prosentilkurver for samtidig rektal, axillær og hudtemperatur på magen og manuskript er under bearbeideing. Kappen med tanke på PhD er også under skriving.
nei
Respirasjonsmønsteret og puls er kanskje de viktigste uttrykkene for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandre.Hva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Målingene ble utført ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere. Først ble pusten tellet ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn, deretter ble pulsfrekvensen registrert ved auskultasjon og til slutt ble temperaturen samtidig målt i endetarm, på magen og på armen. Metodene for telling av pust- og pulsfrekvens er omfattende validert som del av studiene. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens median pulsfrekvens var henholdsvis 126 og 120 per minutt. Det er laget prosentilkurver over pust- og pulsfrekvens gjennom døgnet, og det er analysert hvordan frekvensene varierer med kroppstemperatur og forhold knyttet til svangerskap og fødsel. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er publisert i Archives of Diseases in Childhood (2021). Manuskripter om validering av telling av pulsfrekvens, normal perifer og sentral kroppstemperatur og sammenskriving for PhD-avhandling er under arbeid med tanke på avslutning i løpet av første halvdel av 2021.
Nei
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandreHva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Pustefrekvensen ble tellet ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens 95-prosentilen avtok fra 65 til 58–60 pust per minutt mens 5-prosentilen var på 30-32pust per minutt. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er under publisering. Median pulsfrekvens avtok fra 126 per minutt ved 2 timer til 120-122 senere mens 98-prosentilen var på 162-150 og 2-prosentilen på 96-102 per minutt.I forkant av endelig publisering har vi i 2019 gjort en omfattende validering av manuell telling av puls med stetoskop (som i studien) og elektronisk telling. Begge metodene viste godt samsvar, og denne studien vil publiseres separat. Et siste manuskript om normal variasjon av sentral og perifer kroppstemperatur er under utarbeidelse, og et første utkast av kappe for en PhD-avhandling er skrevet. En tar sikte på ferdigstillelsen av PhD-avhandlingen i 2020.
Nei
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandreHva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Pustefrekvensen ble tellet ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens 95-prosentilen avtok fra 65 til 58–60 pust per minutt mens 5-prosentilen var på 30-32pust per minutt. Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er under revisjon for publisering. Median pulsfrekvens avtok fra 126 per minutt ved 2 timer til 120-122 senere mens 98-prosentilen var på 162-150 og 2-prosentilen på 96-102 per minutt. Resultatene for kroppstemperaturer er under sammenskrivning med tanke på publisering. En sammenskrivning (kappe) med tanke på PhD-avhandling basert på de tre artiklene er også under utarbeidelse og planlegges ferdigstilt i løpet av 2019. Ferdigstillelsen har trukket ut i tid på grunn av arbeidssituasjonen ved barneavdelingen i Elverum.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt hva som er normal respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur i første levedøgn og hvordan disse faktorene påvirker hverandreHva som er normal variasjon av respirasjons- og pulsfrekvens og sentral og perifer kroppstemperatur hos friske nyfødte barn i første levedøgn, har ikke vært tilfredsstillende vitenskapelig undersøkt til tross for at særlig respirasjonsmønsteret kanskje er det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt disse parameterne hos 1000 friske nyfødte født til termin gjennom de første 24 timene og laget prosentilkurver for hva som er normal variasjon, og hvordan forhold knyttet til svangerskap og fødsel påvirker disse parameterne. Pustefrekvensen ble tellet ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42–44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens 95-prosentilen avtok fra 65 til 58–60 pust per minutt mens 5-prosentilen var på 30-32pust per minutt.Opplysningene om svangerskap og fødsel er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Resultatet for respirasjonsfrekvens er publisert i tidsskriftet Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Tilsvarende manuskript om pulsfrekvens er sendt til et internasjonalt medisinsk tidsskrift for vurdering. Median pulsfrekvens avtok fra 126 per minutt ved 2 timer til 120-122 senere mens 98-prosentilen var på 162-150 og 2-prosentilen på 96-102 per minutt. Resultatene for kroppstemperaturer er under sammenskrivning med tanke på publisering. En sammenskrivning (kappe) med tanke på PhD-avhandling basert på de tre artiklene er også under utarbeidelse og planlegges ferdigstilt i løpet av 2018. Vi planlegger også en vitenskapelig publikasjon om hvordan disse parameterne påvirker hverandre.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt respirasjons- og pulsfrekvens, og sentral og perifer kroppstemperatur hos 1000 nyfødte de første 24 timene for å etablere hva som er normal variasjon og hvordan disse målene påvirker hverandre og har sammenheng med svangerskap og fødselRespirasjonsmønsteret i nyfødtperioden er sannsynligvis den viktigste indikatoren på om barnet er friskt eller sykt. De fleste sykdommene hos nyfødte har rask pust som et hovedsymptom, det være seg lunge- eller hjertesykdom, infeksjoner og medfødte misdannelser. Noen sykdommer, særlig hjerneskader, kan gi langsom pustefrekvens. Det er imidlertid ikke etablert hva som er normal variasjon avhengig av alder det første levedøgnet. Hovedmålet med denne studien er å etablere normalverdier for pustefrekvens gjennom det første levedøgnet. Delmålene er å undersøke hvordan pustefrekvensen påvirkes av forhold knyttet til svangerskap og fødsel, f.eks. feber hos mor, varighet av fostervannsavgang, misfarget fostervann og fødselsmåte, og til perifer og sentral kroppstemperatur og temperatur i rommet, sykdom hos barnet, samt undersøke sammenheng mellom puls- og pustefrekvens. Det er gjennomført registreringer av respirasjonsfrekvens, pulsfrekvens, perifer og sentral kroppstemperatur og samtidig romtemperatur hos 1000 nyfødte gjennom de første 24 timene, og dataene er koblet til opplysningene om svangerskapet og fødselen som er registrert i Medisinsk fødselsregister. 953 av barna ble inkludert i analysene, og på dette grunnlaget har vi laget prosentilkurver for normal respirasjonsfrekvens gjennom første levedøgnet. Pustefrekvensen ble tellet ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder av jordmødre og barnepleiere ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn. Median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42?–?44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens 95-peersentilen avtok fra 65 pust per minutt til 58?–?60 pust per minutt og 5-peersentilen var på 30?–?32 pust per minutt. Våkne barn pustet i gjennomsnitt fem ganger mer i minuttet enn sovende. Barn som var blitt eksponert for sterkt misfarget fostervann, pustet tre ganger mer i minuttet enn barn som var blitt eksponert for normalt eller lett misfarget fostervann. Det var bare små forskjeller mellom kjønnene, og det var ingen forskjell mellom barn som var født vaginalt eller og barn som var født med keisersnitt. Resultatet er publisert i Pediatrics og ble raskt tatt inn i databasene UpToDate og Medscape. Artikler om tilsvarende opplysninger for pulsfrekvens, og om hvordan respirasjons- og pulsfrekvenser har innbyrdes sammenheng og sammenheng med temperaturforhold, er under arbeid. Alle delarbeidene vil inngå i en PhD-avhandling. P.g.a. utfordringer med legedekning ved barneavdelingen i Elverum, har PhD-stipendiaten i flere omganger måttet utsette sin stipendtid. Det er målet å bli ferdig med de to siste artiklene i 2017 og levere inn avhandling i 2018. Det planlegges oppfølging av barna som tok del i studien som nyfødte for å se om respirasjonsmønsteret som nyfødt kan forutsi noe om senere lungehelse.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Vi har undersøkt respirasjons- og pulsfrekvens, og sentral og perifer kroppstemperatur hos 1000 nyfødte de første 24 timene for å etablere hva som er normal variasjon og hvordan disse målene påvirker hverandre og har sammenheng med svangerskap og fødselRespirasjonsmønsteret i nyfødtperioden er sannsynligvis den viktigste indikatoren på om barnet er friskt eller sykt. De fleste sykdommene hos nyfødte har rask pust som et hovedsymptom, det være seg lunge- eller hjertesykdom, infeksjoner og medfødte misdannelser. Noen sykdommer, særlig hjerneskader, kan gi langsom pustefrekvens. Det er imidlertid ikke etablert hva som er normal variasjon avhengig av alder det første levedøgnet. Hovedmålet med denne studien er å etablere normalverdier for pustefrekvens gjennom det første levedøgnet. Delmålene er å undersøke hvordan pustefrekvensen påvirkes av forhold knyttet til svangerskap og fødsel, f.eks. feber hos mor, varighet av fostervannsavgang, misfarget fostervann og fødselsmåte, og til perifer og sentral kroppstemperatur og temperatur i rommet, sykdom hos barnet, samt undersøke sammenheng mellom puls- og pustefrekvens. Det er gjennomført registreringer av respirasjonsfrekvens, pulsfrekvens, perifer og sentral kroppstemperatur og samtidig romtemperatur hos 1000 nyfødte gjennom de første 24 timene, og dataene er koblet til opplysningene om svangerskapet og fødselen som er registrert i Medisinsk fødselsregister. Data om pustefrekvens og hvordan denne varierer med forskjellige kliniske situasjoner, er akseptert for publikasjon i tidsskriftet Pediatrics, som er verdens ledende tidsskrift i barnemedisin. Artikler om tilsvarende opplysninger for pulsfrekvens, og om hvordan respirasjons- og pulsfrekvenser har innbyrdes sammenheng og sammenheng med temperaturforhold, er under arbeid. Alle delarbeidene vil inngå i en PhD-avhandling. P.g.a. utfordringer med legedekning ved barneavdelingen i Elverum, har PhD-stipendiaten i flere omganger måttet utsette sin stipendtid. Det er målet å bli ferdig med de to siste artiklene i 2016 og levere inn avhandling i 2017. Det planlegges oppfølging av barna som tok del i studien som nyfødte for å se om respirasjonsmønsteret som nyfødt kan forutsi noe om senere lungehelse.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. I denne studien undersøkes respirasjonsfrekvens hos 1000 nyfødte gjennom det første levedøgnet for å etablere normal variasjon og hvordan respirasjonsfrekvens påvirkes av faktorer knyttet til svangerskap, fødsel og omgivelsene i første levedøgnRespirasjonsmønsteret i nyfødtperioden er sannsynligvis den viktigste indikatoren på om barnet er friskt eller sykt. De fleste sykdommene hos nyfødte har rask pust som et hovedsymptom, det være seg lunge- eller hjertesykdom, infeksjoner og medfødte misdannelser. Noen sykdommer, særlig hjerneskader, kan gi langsom pustefrekvens. Det er imidlertid ikke etablert hva som er normal variasjon avhengig av alder det første levedøgnet. Hovedmålet med denne studien er å etablere normalverdier for pustefrekvens gjennom det første levedøgnet. Delmålene er å undersøke hvordan pustefrekvensen påvirkes av forhold knyttet til svangerskap og fødsel, f.eks. feber hos mor, varighet av fostervannsavgang, misfarget fostervann og fødselsmåte, og til perifer og sentral kroppstemperatur og temperatur i rommet, sykdom hos barnet, samt undersøke sammenheng mellom puls- og pustefrekvens. Det er gjennomført registreringer hos 1000 nyfødte gjennom de første 24 timene, og dataene er koblet til opplysningene om svangerskapet og fødselen som er registrert i Medisinsk fødselsregister. Dataene er kvalitetssikret, analysert, tabulert og fremstilt grafisk. Resultater er presentert ved faglige kongresser og er i prosessen for sammenskrivning for publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter og for en PhD-avhandling. P.g.a. utfordringer med legedekning ved barneavdelingen i Elverum, har PhD-stipendiaten måttet utsette siste12 månedene av sin stipendtid. Det er målet at siste året av PhD-stipendiet påbegynnes i løpet av 2015.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte, men hva som er normal respirasjonsfrekvens det første levedøgnet har ikke vært undersøkt. I denne studien undersøkes respirasjonsfrekvens på 1000 nyfødt gjennom første levedøgn, og det undersøkes hvordan en rekke faktorer påvirkker respirasjonsmønsteretRespirasjonsmønsteret i nyfødtperioden er sannsynligvis den viktigste indikatoren på om barnet er friskt eller sykt. De fleste sykdommene hos nyfødte har rask pust som et hovedsymptom, det være seg lunge- eller hjertesykdom, infeksjoner eller medfødte misdannelser. Noen sykdommer, særlig hjerneskader, kan gi langsom pustefrekvens. Det er imidlertid ikke etablert hva som er normal variasjon avhengig av alder det første levedøgnet. Hovedmålet med denne studien er å etablere normalverdier for pustefrekvens gjennom det første levedøgnet. Delmålene er å undersøke hvordan pustefrekvensen påvirkes av forhold knyttet til svangerskap og fødsel, f.eks. feber hos mor, varighet av fostervannsavgang, misfarget fostervann og fødselsmåte, og til perifer og sentral kroppstemperatur og temperatur i rommet, sykdom hos barnet, samt undersøke sammenheng mellom puls- og pustefrekvens. Registreringer hos det nyfødte barnet gjennom de første 24 timene er koblet til opplysningene om svangerskapet og fødselen registrert i Medisinsk fødselsregister, men det har tatt lang tid å innhente opplysningene fra Medisinsk fødselsrgeister for de siste 200 barna. Disse er nå på plass og alle data i følge protokollen gjennom første levedøgn på 1000 nyfødte er nå på plass. Datafilene er lagret elektronisk i Sykehuset innlandets forskningsserver. De er kvalitetssikret og i hovedsak analysert, men analysene har måttet gjentas etter at de siste dataene fra Medisinsk fødselsregister har blitt tilgengelige. Resultater er presentert ved faglige kongresser i inn- og utland. Det første manuskriptet, som er hovedpublikasjonen, er nær ferdigstillet. Det som da gjenstår er skriving av to artikler og sammenskrivningen av kappen i PhD-avhandlingen. Imidlertid har det også vært arbeidet med utvidelse av studien med oppfølging ved 3-5 års alder. Det viser seg å være nokså stor variasjon i respirasjonsfrekvensen gjennom de første 24 timene, og hypotesen er at respirasjonsfrekvensen har sammenheng med lungefunkson og dermed risiko for lungesykdom de første årene. Oppfølgingstudien er REK-godkjent. Dataene fra nyfødtperioden koblet opp mot opplysninger fra oppfølgingsstudien vil danne grunnlaget for en ny PhD-oppgave. Finansieringen av det nåværende prosjektet avsluttes sommeren 2014 etter 2 år. Noe optimistisk ble det bare søkt om stipend i 2 år, men det er behov for ytterligere 6 måneders arbeid. Det vil søkes alternativ finansiering av dette. PhD-kandidaten er knyttet til Universitetet i Bergen hvor han hadde godkjent midtterminevaluering i oktober 2013. Han har fullført opplæringsdelen og har tilstrekkelige presentasjonspoeng.
Respirasjonsmønsteret er kanskje det viktigste uttrykket for helse og sykdom hos nyfødte. Det er imidlertid ingen vitenskapelig utførte studier om hva som er normal respirasjonsfrekvens det første levedøgnet og på hvordan fødselsmåte, andre forhold knyttet til svangerskapet og fødselen og ytre påvirkninger senere påvirker respirasjonsfrekvensenRespirasjonsmønsteret i nyfødtperioden er sannsynligvis den viktigste indikatoren på om barnet er friskt eller sykt. De fleste sykdommene hos nyfødte har rask pust som et hovedsymptom, det være seg lunge- eller hjertesykdom, infeksjoner og medfødte misdannelser. Noen sykdommer, særlig hjerneskader, kan gi langsom pustefrekvens. Det er imidlertid ikke etablert hva som er normal variasjon avhengig av alder det første levedøgnet. Hovedmålet med denne studien er å etablere normalverdier for pustefrekvens gjennom det første levedøgnet. Delmålene er å undersøke hvordan pustefrekvensen påvirkes av forhold knyttet til svangerskap og fødsel, f.eks. feber hos mor, varighet av fostervannsavgang, misfarget fostervann og fødselsmåte, og til perifer og sentral kroppstemperatur og temperatur i rommet, sykdom hos barnet, samt undersøke sammenheng mellom puls- og pustefrekvens. Registreringer hos det nyfødte barnet gjennom de første 24 timene er koblet til opplysningene om svangerskapet og fødselen registrert i Medisinsk fødselsregister. Det er samlet data i følge protokollen gjennom første levedøgn på 1000 nyfødte. Datafilene er lagret elektronisk i Sykehuset innlandets forskningsserver. De er kvalitetssikret og i stor grad analysert. Resultater er presentert ved faglige kongresser og er i prosessen for sammenskrivning for publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter og for en PhD-avhandling. Skjema for innhenting av oppfølgingsdata når barna er 3-4 år gamle er under utarbeidelse. Hypotesen er at respirasjonsmønsteret hos den nyfødte kan være uttrykk for medfødt betinget lungefunksjon og at pustemønsteret som nyfødt kan si noe om risiko for lungesykdom de første årene.
Vitenskapelige artikler
Tveiten L, Diep LM, Halvorsen T, Markestad T
Respiratory Rate During the First 24 Hours of Life in Healthy Term Infants.
Pediatrics 2016 Apr;137(4). Epub 2016 mar 30
PMID: 27030423 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Lien My Diep Prosjektdeltaker
- Thomas Halvorsen Medveileder
- Lars Tveiten Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Trond Markestad Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport