Learning from the public health efforts after 22/7; The challenge for psychological health professionals.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2012110
- Ansvarlig person
- Asle Hoffart
- Institusjon
- Modum Bad
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Prosjektet har fått tilgang på alle data og data er kvalitetssikret. Analyser er i hovedsak utført og er tolkning og formidling foregår aktivt. Av særlig interesse er hvilken type intervensjoner som er gjort i helsetjenesten som følge av kontakt med berørte etter 22/7, og i hvilken grad disse harmonerer med offentlige veiledninger og forskningsevidens.
Resultatene vil potensielt både få betydning for hvordan retningslinjer formidles og håndheves i helsetjenesten.
En proaktiv tilnærming til psykososial oppfølging etter 22/7 var ønsket av helsevesenet, men tilbudet fra spesialisthelsetjenesten har blitt kritisert. Rapporter indikerer at mange sliter med psykologiske ettervirkninger. Dette prosjektet ønsker å undersøke tilbudet og opplevelsen av hjelpeinnsatsen fra terapeuter i spesialisthelsetjenesten.Et omfattende spørreskjema ble utviklet som inkluderte både erfaringer med psykologisk behandling etter 22/7 og arbeid med mennesker som har opplevd potensielt traumatiske hendelser generelt. Spørreskjemaet ble utviklet for å kunne samles inn på internett, og invitasjon til å respondere ble sendt på epost til behandlere i spesialisthelsetjenesten. Totalt ble 1918 invitasjoner ble sendt ut, og 22.3% responderte. 125 av disse hadde behandlingserfaringer knyttet til 22/7, enten med overlevende, pårørende eller etterlatte etter Utøya eller regjeringskvartalet. Grunnet vansker i databehandlingen hos ekstern leverandør av nettbaserte spørreskjemaer har data fra undersøkelsen nettopp blitt gjort tilgjengelig for forskerteamet. Preliminære analyser av datamaterialet indikerer at rammeverket i spesialisthelsetjenesten godt kunne håndtere den økte etterspørselen etter psykologisk bistand som følge av 22/7. I tillegg indikerte 53% at berørte var tatt inn i behandling på spesielt grunnlag, 46% at de ikke hadde større behov enn andre pasienter og 58% at det var den berørtes første kontakt med behandlingsapparatet. Det rapporteres gjennomgående at berørte kom til behandling på riktig sted og at det var ressurser tilgjengelig for å møte behovet, uten at andre pasienter måtte nedprioriteres. Preliminære analyser viser også at behandlere i spesialisthelsetjenesten opplever å gi adekvat behandling, men ikke lar behandlingen styres i stor grad av retningslinjer eller evidensbaserte behandlinger.
Prosjektet tar sikte på å kartlegge hva som faktisk ble gjort av behandlere i den psykologiske spesialisthelsetjenesten etter 22. Juli, og hvilke ressurser og kapasiteter som finnes for å håndtere små og store traumatiske hendelser.I 2013 har spørreskjema til behandlere i spesialisthelsetjenesten blitt ferdigstilt og sendt ut.
Skjemaet omhandler både hvordan pasienter etter 22. Juli ble møtt i pskykologisk spesialisthelsetjeneste og hvordan behandlere generelt arbeider med og opplever traumearbeid. Bege temaene har et nasjonalt perspektiv.
Skjemaet ble sendt ut med to purringer til respondenter som ikke hadde svart. Totalt ble det smalet inn 1918 mailadresser som skjemaet ble distribuert til. Av disse kom det 129 feilmeldinger og 25 mente skjemaet var irrelevant for de. 393 personer responderte. Svarprosenten var dermed på 22.3%. Selve utsendingen og mottak av spørreskjema ble gjort av eksternt firma. Disse opplevde enkelte problemer i datainnsamlingsperioden, og det er sannsynlig at enkelte respondere ikke fikk anledning til å svare.
Det samme firmaet har hatt vansker med eksport av datafiler. Det betyr at forskergruppen foreløpig kun har kunnet gjøre enkle analyser på begrenset datamateriale. Det er bekreftet av hele datasettet eksisterer og at vanskene oppstår i eksport fra server hos det eksterne selskapet. Vi er lovet at det jobbes kontinuerlig med å løse problemet. Datainnsamlingen ble avsluttet i Juli 2013.
Begrensede data har blitt presentert på møte for samarbeidsorganet for 22. juli forskning. Det tas sikte på sluttføring av prosjektet i løpet av 2014.
Etter 22/7 ble behovet for psykisk helsehjelp generelt og for traume- og sorgbehandling spesielt aktualisert. I rapporter i tiden etter 22/7 kom det frem at erfaringene med hjelpen i 2. linjetjenesten var svært forskjellige, og viste til et behov for å kartlegge tilbudene som ble gitt, og ressursene som finnes for å møte slike utfordringer.Prosjektet har utviklet et spørreskjema for å kartlegge sentrale temaer knyttet til traumebehandlingen etter 22/7, og kompetanse og holdninger til behandling av mennesker som har opplevd traumatiske hendelser.
Prosjektet søker å kartlegge hva som blir gjort av traumearbeid, og forsøke å avdekke områder hvor kunnskap og ressurser kan styrkes. I tillegg er vi opptatt av risikofaktorer knyttet til traumearbeid for behandlere.
Forskere knyttet til prosjektet har vært i kontakt med DPS, VOP, BUP og eventuelle andre 2. linjetjenester i alle helseforetak i landet for å samle inn kontaktinformasjon, slik at spørreskjemaet kan distribueres.
Det vi er opptatt av handler først og fremst om traumebehandling i Norge.
Spørreskjemaet er todelt. En del av undersøkelsen omhandler det generelle arbeidet som blir gjort av behandlere i kontakt med mennesker som har opplevd traumatiske hendelser. Denne delen av skjemaet skal besvares av alle behandlere.
Den andre delen av undersøkelsen er rettet spesifikt mot hendelsene 22. juli i fjor. Denne delen av spørreskjemaet skal bare besvares av behandlere som har hatt kontakt med pasienter i tilknytning til 22. Juli. Helsevesenet har måttet tåle kritikk for oppfølgingen som har blitt gitt, og det er derfor viktig å skaffe informasjon om oppfølgingen fra behandlere, som er en stemme som har blitt lite hørt i denne sammenheng. Informasjon om hvordan håndteringen etter 22. Juli har foregått vil kunne være med å påvirke hvordan vi møter små og store traumer i fremtiden.
I skrivende tidspunkt er skjemaet utarbeidet og kontaktinformasjon samlet inn, mens den nettbaserte løsningen som sikrer trygg lagring av datamaterialet er forsinket fra leverandør, men er ventet å være klar snarest.
Deltagere
- Bruce E. Wampold Forsker (annen finansiering)
- Asle Hoffart Prosjektleder
- Pål Ulvenes Forsker (annen finansiering)
- Tine Kristin Jensen Prosjektdeltaker
- Kari Dyregrov Prosjektdeltaker
- Lene Berggraf Prosjektdeltaker
- Terje Tilden Prosjektdeltaker
- Tomas Formo Langkaas Prosjektdeltaker
- Tuva Øktedalen Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport