Phagemer technology in detection of specific helper T cells
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2014015
- Ansvarlig person
- Inger Sandlie
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Inflammatory and Immune System
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Prosjektet ble utført ved Senter for Immunregulering (CIR) ved Divisjon for diagnostikk og intervensjon, Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. CIR ble etablert i 2007 og arbeidet i 10 år med å finne fellesnevnere for sykdom utløst av immunforsvaret med mål om å utvikle nye behandlingsformer for en stor gruppe pasienter. Senteret besto av totalt syv forskningsgrupper ledet av professorene Ludvig M. Sollid, Inger Sandlie, Bjarne Bogen, Frode L. Jahnsen, Ludvig Munthe, Shuo-Wang Qiao og Oddmund Bakke. En av gruppene, Helse Sør-Øst forskningsgruppen «Reseptor modelleringsgruppen», ledet av Inger Sandlie, fokuserer på studier av struktur og funksjon av antistoffer og T-cellereseptorer, de mest sentrale gjenkjenningsmolekylene i immunsystemet. Formålet er å beskrive både form og funksjon av molekylene og å konstruere varianter som kan benyttes i behandling eller som forskningsreagenser. Noen av delprosjektene kobler ny proteindesign sammen med klinisk utnyttelse. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst finansierte en PhD student, Nicolay Rustad Nilssen som arbeidet med prosjektet: "En ny metode for påvisning av spesifikke T celler".
Såkalte MHC tetramerer brukes for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler. Produksjonen av tetramerer er svært ressurs- og tidkrevende, og vi etablerte derfor en ny metode for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler som er basert på bakteriofager med MHC molekyler fusjonert til kappeproteiner.
Cøliaki er en hyppig tarmlidelse som skyldes overømfintlighet for glutenproteiner i kosten. Så mye som 1 % av befolkningen har cøliaki, som er en kronisk sykdom. Men mange flere er usikre på om de kan ha cøliaki. I tarmen har cøliakipasientene T celler, en type hvite blodceller, som gjenkjenner og stimuleres av glutenproteiner. De glutenreaktive T cellene kan utvikle seg til hukommelses-celler, og det er en viktig grunn til at cøliaki er en kronisk sykdom. Pasienter som har utviklet cøliaki må unngå gluten resten av livet. Det er behov for nye og gode diagnostiske tester for påvisning av cøliaki. Sollid gruppa ved CIR gjorde viktige funn som utgangspunkt for utvikling av slike tester. De har vist at gluten reaktive T celler finnes i pasientenes blod og kan påvises med MHC tetramerer. Det er komplisert og tidkrevende å produsere MHC tetramerer. Vi byttet MHC tetramerene ut med reagenser vi har kalt «Phagemers». Phagemers er små virus partikler som kan produseres i E.coli og som har MHC molekyler på overflaten koplet til viruskappeproteiner. Produksjonstiden for Phagemers er kun få dager, mot måneder for MHC tetramerer. Testens sensitivitet måtte imidlertid forbedres, og vi gjorde dette ved 1) å øke antallet MHC molekyler som sitter på viruskappen og 2) ved å bygge en deteksjonsenhet inn i viruspartikkelen. I 2015, 2016 og 2017 arbeidet Nilssen med å lage phagemer varianter som har 1) ulike spacere mellom viruskappeproteinene og MHC molekylene, og 2) fluorophoren mNeonGreen som deteksjonsmodul. Han gjorde viktige framskritt, men phagmerene trenger fortsatt noe videre optimalisering.
Prosjektet fortsetter i regi av bioteknologiselskapet Nextera. Målet er å videreutvikle phagemerens sensitivitet.
Såkalte MHC tetramerer brukes for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler. Produksjonen av tetramerer er svært ressurs- og tidkrevende, og vi vil derfor etablere en ny metode for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler som er basert på bakteriofager med MHC molekyler fusjonert til kappeproteiner.Prosjektet blir utført ved Senter for Immunregulering (CIR) ved Divisjon for diagnostikk og intervensjon, Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Hvorfor angriper immunforsvaret kroppens egne celler og vev og forårsaker autoimmun sykdom? Hvorfor overreagerer immunsystemet på ufarlige stoffer som pollen og mat, og forårsaker allergi?
CIR arbeider med å finne fellesnevnere for sykdom utløst av immunforsvaret med mål om å utvikle nye behandlingsformer for en stor gruppe pasienter. Senteret består av totalt syv forskningsgrupper ledet av professorene Ludvig M. Sollid, Inger Sandlie, Bjarne Bogen, Frode L. Jahnsen, Ludvig Munthe, Shuo-Wang Qiao og Oddmund Bakke. Det er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og har ansatte fra flere avdelinger, institutter og fakulteter. Gruppene har komplementær ekspertise som strekker seg fra analyser av prøver fra pasienter og forskningsarbeid i sykdomsmodeller i forsøksdyr via cellebiologi og molekylærbiologi til utvikling og anvendelse av avansert teknologi. En av gruppene, Helse Sør-Øst forskningsgruppen «Reseptor modelleringsgruppen», ledet av Inger Sandlie, fokuserer på studier av struktur og funksjon av antistoffer og T-cellereseptorer, de mest sentrale gjenkjenningsmolekylene i immunsystemet. Formålet er å beskrive både form og funksjon av molekylene og å konstruere varianter som kan benyttes i behandling eller som forskningsreagenser. Noen av delprosjektene kobler ny proteindesign sammen med klinisk utnyttelse.
Bevilgningen fra Helse Sør-Øst finansierer en PhD student, Nicolay Rustad Nilssen. Cøliaki er en hyppig tarmlidelse som skyldes overømfintlighet for glutenproteiner i kosten. Så mye som 1 % av befolkningen har cøliaki, som er en kronisk sykdom. Men mange flere er usikre på om de kan ha cøliaki. I tarmen har cøliakipasientene T celler, en type hvite blodceller, som gjenkjenner og stimuleres av glutenproteiner. De glutenreaktive T cellene kan utvikle seg til hukommelses-celler, og det er en viktig grunn til at cøliaki er en kronisk sykdom. Pasienter som har utviklet cøliaki må unngå gluten resten av livet. Det er behov for nye og gode diagnostiske tester for påvisning av cøliaki. Sollid gruppa ved CIR har nylig gjort et viktig funn som er et godt utgangspunkt for utvikling av slike tester. De har vist at gluten reaktive T celler finnes i pasientenes blod og kan påvises med MHC tetramerer. Det er komplisert og tidkrevende å produsere MHC tetramerer. Vi vil bytte MHC tetramerene ut med reagenser vi har kalt «Phagemers». Phagemers er små virus partikler som kan produseres i E.coli og som har MHC molekyler på overflaten koplet til viruskappeproteiner. Produksjonstiden for Phagemers er kun få dager, mot måneder for MHC tetramerer. Testens sensitivitet må imidlertid forbedres, og vi gjør dette ved 1) å øke antallet MHC molekyler som sitter på viruskappen og 2) ved å bygge en deteksjonsenhet inn i viruspartikkelen. I 2015 og 2016 har Nilssen arbeidet med å lage «phagemer» varianter som har 1) ulike spacere mellom viruskappeproteinene og MHC molekylene, og 2) fluorophoren mNeonGreen som deteksjonsmodul. Han arbeider nå med å optimalisere "phagmerene".
Såkalte MHC tetramerer brukes for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler. Produksjonen av tetramerer er svært ressurs- og tidkrevende, og vi vil derfor etablere en ny metode for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler som er basert på bakteriofager med MHC molekyler fusjonert til kappeproteiner.Prosjektet blir utført ved Senter for Immunregulering (CIR) ved Divisjon for diagnostikk og intervensjon, Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Hvorfor angriper immunforsvaret kroppens egne celler og vev og forårsaker autoimmun sykdom? Hvorfor overreagerer immunsystemet på ufarlige stoffer som pollen og mat, og forårsaker allergi? CIR arbeider med å finne fellesnevnere for sykdom utløst av immunforsvaret med mål om å utvikle nye behandlingsformer for en stor gruppe pasienter. Senteret består av totalt syv forskningsgrupper ledet av professorene Ludvig M. Sollid, Inger Sandlie, Bjarne Bogen, Frode L. Jahnsen, Ludvig Munthe, Shuo-Wang Qiao og Oddmund Bakke. Det er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og har ansatte fra flere avdelinger, institutter og fakulteter. Gruppene har komplementær ekspertise som strekker seg fra analyser av prøver fra pasienter og forskningsarbeid i sykdomsmodeller i forsøksdyr via cellebiologi og molekylærbiologi til utvikling og anvendelse av avansert teknologi. En av gruppene, Helse Sør-Øst forskningsgruppen «Reseptor modelleringsgruppen», ledet av Inger Sandlie, fokuserer på studier av struktur og funksjon av antistoffer og T-cellereseptorer, de mest sentrale gjenkjenningsmolekylene i immunsystemet. Formålet er å beskrive både form og funksjon av molekylene og å konstruere varianter som kan benyttes i behandling eller som forskningsreagenser. Noen av delprosjektene kobler ny proteindesign sammen med klinisk utnyttelse. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst finansierer en PhD student, Nicolay Rustad Nilssen. Cøliaki er en hyppig tarmlidelse som skyldes overømfintlighet for glutenproteiner i kosten. Så mye som 1 % av befolkningen har cøliaki, som er en kronisk sykdom. I tarmen har cøliakipasientene T celler, en type hvite blodceller, som gjenkjenner og stimuleres av glutenproteiner. De glutenreaktive T cellene kan utvikle seg til hukommelses-celler, og det er en viktig grunn til at cøliaki er en kronisk sykdom. Pasienter som har utviklet cøliaki må unngå gluten resten av livet. Det er behov for nye og gode diagnostiske tester for påvisning av cøliaki. Sollid gruppa ved CIR har nylig gjort et viktig funn som er et godt utgangspunkt for utvikling av slike tester. De har vist at gluten reaktive T celler finnes i pasientenes blod og kan påvises med MHC tetramerer. Det er komplisert og tidkrevende å produsere MHC tetramerer, som derfor er en flaskehals. Vi vil bytte MHC tetramerene ut med reagenser vi har kalt «Phagemers». Phagemers er små virus partikler som kan produseres i E.coli og som har MHC molekyler på overflaten koplet til viruskappeproteiner. Produksjonstiden for Phagemers er kun få dager, mot måneder for MHC tetramerer. Testens sensitivitet må imidlertid forbedres, og vi gjør dette ved 1) å øke antallet MHC molekyler som sitter på viruskappen og 2) ved å bygge en deteksjonsenhet inn i viruspartikkelen.
I 2015 har Nilssen arbeidet med å lage «phagemer» varianter som har
1) ulike spacere mellom viruskappeproteinene og MHC molekylene, og
2) fluorophoren mNeonGreen som deteksjonsmodul.
Han arbeider nå med å optimalisere "phagmerene".
Såkalte MHC tetramerer brukes for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler. Produksjonen av tetramerer er svært ressurs- og tidkrevende, og vi vil derfor etablere en nye metode for påvisning og kvantifisering av spesifikke T celler som er basert på bakteriofager med MHC molekyler fusjonert til kappeproteiner.Prosjektet blir utført ved Senter for Immunregulering CIR) ved Divisjon for diagnostikk og intervensjon, Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Hvorfor angriper immunforsvaret kroppens egne celler og vev og forårsaker autoimmun sykdom? Hvorfor overreagerer immunsystemet på ufarlige stoffer som pollen og mat, og forårsaker allergi? CIR arbeider med å finne fellesnevnere for sykdom utløst av immunforsvaret med mål om å utvikle nye behandlingsformer for en stor gruppe pasienter. Senteret består av totalt seks forskningsgrupper ledet av professorene Ludvig M. Sollid, Inger Sandlie, Bjarne Bogen, Frode L. Jahnsen, Ludvig Munthe og Oddmund Bakke. Det er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og har ansatte fra flere avdelinger, institutter og fakulteter. Gruppene har komplementær ekspertise som strekker seg fra analyser av prøver fra pasienter og forskningsarbeid i sykdomsmodeller i forsøksdyr via cellebiologi og molekylærbiologi til utvikling og anvendelse av avansert teknologi.
En av gruppene, Helse Sør-Øst forskningsgruppen «Reseptor modelleringsgruppen», ledet av Inger Sandlie, fokuserer på studier av struktur og funksjon av antistoffer og T-cellereseptorer, de mest sentrale gjenkjenningsmolekylene i immunsystemet. Formålet er å beskrive både form og funksjon av molekylene og konstruere varianter som kan benyttes i behandling eller som forskningsreagenser. Noen av delprosjektene kobler ny proteindesign sammen med klinisk utnyttelse. Bevilgningen fra Helse Sør-Øst finansierer en PhD student, Nicolay Rustad Nilssen.
Cøliaki er en hyppig tarmlidelse som skyldes overømfintlighet for glutenproteiner i kosten. Så mye som 1 % av befolkningen har cøliaki, som er en kronisk sykdom. I tarmen har cøliakipasientene T celler, en type hvite blodceller, som gjenkjenner og stimuleres av glutenproteiner. De glutenreaktive T cellene kan utvikle seg til hukommelses-celler, og det er en viktig grunn til at cøliaki er en kronisk sykdom. Pasienter som har utviklet cøliaki må unngå gluten resten av livet.
Det er behov for nye og gode diagnostiske tester for påvisning av cøliaki. Sollid gruppa ved CIR har nylig gjort et viktig funn som er et godt utgangspunkt for utvikling av slike tester. De har vist at gluten reaktive T celler finnes i pasientenes blod, og de kan påvises med MHC tetramerer. Det er komplisert og tidkrevende å produsere MHC tetramerer, som derfor er en flaskehals. Vi vil bytte MHC tetramerene ut med reagenser vi har kalt «Phagemers». Phagemers er små virus partikler som kan produseres i E.coli og som har MHC molekyler på overflaten koplet til viruskappeproteiner.
Produksjonstiden for Phagemers er kun få dager, mot måneder for MHC tetramerer. Testens sensitivitet må imidlertid forbedres, og vi gjør dette ved å øke antallet MHC molekyler som sitter på viruskappen og ved å bygge en deteksjonsenhet inn i viruspartikkelen.
Vitenskapelige artikler
Høydahl LS, Nilssen NR, Gunnarsen KS, Pré MF, Iversen R, Roos N, Chen X, Michaelsen TE, Sollid LM, Sandlie I, Løset GÅ
Multivalent pIX phage display selects for distinct and improved antibody properties.
Sci Rep 2016 Dec 14;6():39066. Epub 2016 des 14
PMID: 27966617 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Doktorgrader
Nicolay Rustad Nilssen
High valence phage display on coat protein pIX
- Disputert:
- november 2017
- Hovedveileder:
- Inger Sandlie
Deltagere
- Nicolay Rustad Nilssen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Inger Sandlie Forskningsgruppeleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport