Improved breast cancer therapy (i-bct-1) in the neoadjuvant and metastatic setting: a phase 2 clinical trial protocol studying biological rationale for the optimal selection of treatment regimens
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2014091
- Ansvarlig person
- Olav Engebråten
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Åpen prosjektstøtte
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement, 7. Disease Management
Rapporter
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og denne er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, knyttet til prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får aktuell standardbehandling med kjemoterapi. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin).
Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene fra pasientene er analysert for endringer i DNA (med exomsekvensering av alle prøver fra pasientene før start av behandling, og med DNA helgenomsekvensering (med lavt antall lesninger av arvestoffet) av alle prøvene som er tatt av pasientene for alle tidspunkter). RNA sekvensering av alle prøvene som er tatt av pasientene før behandlingsstart er også utført. Andre analyser av f.eks. proteinuttrykk er nå utført hos samarbeidspartnere i Sverige og USA. Analysene ble dessverre forsinket på grunn av pandemien, men er nå utført og ferdige. Rapportering av de vitenskapelige resultatene er dessverre også blitt utsatt grunnet sykdom hos de vitenskapelige ansatte som jobber med studien, men endelig bearbeiding pågår nå.
I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. To studiesykepleiere vært ansatt av prosjektet, hver i 50% stilling, i tillegg til studiesykepleiere fra Oslo Universitetssykehus.
Studien stoppet inklusjonen ved årsskiftet 2020/2021 og har inkludert 194 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 12 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiedeltagelsen avsluttes med prøvetagning etter 24 uker). Prøvebehandlingen fra de 194 pasientene i cohort I er nå ferdigstilt, og prøveanalyser er tilgjengelig fra 187 pasienter som ble inkludert i studien. Som tidligere nevnt ble en del av arbeidet med prøvene er utført av ingeniør betalt av prosjektet, mens selve sekvenseringsarbeidet er utført ved Kjernefasiliteten for sekvensering ved OUS Radiumhospitalet.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven (leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen) blir nå også analysert, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av brystbevarende behandling blir også undersøkt. VI har i dette prosjektet etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, spesielt Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Selv om inklusjonen av pasientene i studien er avsluttet, vil de på vanlig måte bli fulgt opp videre med kontroller i de første 5 årene, deretter med kontroller eller kontakt på annen måte frem til 10 år etter diagnose.
De første resultatene er nå klare og de siste analysene før publikasjon pågår nå. Det planlegges publikasjon av dataene fra studien ved en større konferanse i 2024.
Nei
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og denne er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, knyttet til prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får aktuell standardbehandling med kjemoterapi. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin).
Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene fra pasientene er analysert for endringer i DNA (med exomsekvensering av alle prøver fra pasientene før start av behandling, og med DNA helgenomsekvensering (med lavt antall lesninger av arvestoffet) av alle prøvene som er tatt av pasientene for alle tidspunkter). RNA sekvensering av alle prøvene som er tatt av pasientene før behandlingsstart er også utført. Andre analyser av f.eks. proteinuttrykk er nå utført hos samarbeidspartnere i Sverige og USA. Analysene ble dessverre forsinket på grunn av pandemien, men er nå utført og ferdige. Resultatene er meddelt studieledelsen.
I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det ble i starten av studien etablert en samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, dette på grunn av begrenset kapasitet innad i Oslo Universitetssykehus, og midler fra en legatbevilgning (Bodil og Magnes legat) ble benyttet for finansiering av prøvetagning. I hoveddelen av den aktive studieperioden har to studiesykepleiere vært ansatt, hver i 50% stilling, i tillegg til studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus.
Studien stoppet inklusjonen ved årsskiftet 2020/2021 og har inkludert 194 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 12 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiedeltagelsen avsluttes med prøvetagning etter 24 uker). Prøvebehandlingen fra de 194 pasientene i cohort I er nå ferdigstilt, og arbeidet med analyse og tolkningen av resultatene pågår. En del av arbeidet med prøvene er utført av ingeniør betalt av prosjektet, mens selve sekvenseringsarbeidet er utført ved Kjernefasiliteten for sekvensering ved OUS Radiumhospitalet.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen blir nå også analysert, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av brystbevarende behandling blir også undersøkt. VI har i dette prosjektet etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, spesielt Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Selv om inklusjonen av pasientene i studien er avsluttet, vil de på vanlig måte bli fulgt opp videre med kontroller i de første 5 årene, deretter med kontroller eller kontakt på annen måte frem til 10 år etter diagnose.
Det planlegges publikasjon av dataene fra studien i løpet av 2023.
Nei
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og denne er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin).
Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene fra pasientene blir nå analysert for endringer i DNA (med exomsekvensering av alle prøver fra pasientene før start av behandling, og med DNA helgenomsekvensering (med lavt antall lesninger av arvestoffet) av alle prøvene som er tatt av pasientene for alle tidspunkter). RNA sekvensering av alle prøvene som er tatt av pasientene før behandlingsstart er nå utført. Andre analyser av f.eks. proteinuttrykk er planlagt, men skal utføres i Sverige og USA. Analysene er dessverre blitt forsinket på grunn av pandemien.
I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det ble i starten av studien etablert en samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, dette på grunn av begrenset kapasitet innad i Oslo Universitetssykehus, og midler fra en legatbevilgning (Bodil og Magnes legat) ble benyttet for finansiering av prøvetagning. I hoveddelen av den aktive studieperioden har to studiesykepleiere vært ansatt, hver i 50% stilling, i tillegg til studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus.
Studien stoppet inklusjonen ved årsskiftet 2020/2021 og har inkludert 194 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 12 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiedeltagelsen avsluttes med prøvetagning etter 24 uker). Prøvebehandlingen fra de 194 pasientene i cohort I er nå i hovedsak ferdigstilt, men videre analyse og tolkningen av resultatene pågår nå. En del av arbeidet med prøvene er utført av ingeniør betalt av prosjektet, mens selve sekvenseringsarbeidet er utført ved Kjernefasiliteten for sekvensering ved OUS Radiumhospitalet.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen blir nå også analysert, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av brystbevarende behandling blir også undersøkt. VI har i dette prosjektet etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, spesielt Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Selv om inklusjonen av pasientene i studien er avsluttet, vil de på vanlig måte bli fulgt opp videre med kontroller i de første 5 årene, deretter med kontroller eller kontakt på annen måte frem til 10 år etter diagnose.
Nei
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin).
Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene fra pasientene blir nå analysert for endringer i DNA (med exomsekvensering av alle prøver fra pasientene før start av behandling, og med DNA helgenomsekvensering (med lavt antall reads) av alle prøvene som er tatt av pasientene for alle tidspunkter). Det er også nesten ferdigstilt RNA sekvensering av alle prøvene som er tatt av pasientene fra prøve tatt før behandlingsstart. Andre analyser av f.eks. proteinuttrykk er også planlagt utført.
I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det ble i starten av studien etablert en samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, dette på grunn av begrenset kapasitet innad i Oslo Universitetssykehus, og midler fra en legatbevilgning (Bodil og Magnes legat) ble benyttet for finansiering av prøvetagning. I hoveddelen av den aktive studieperioden har to studiesykepleiere vært ansatt, hver i 50% stilling, i tillegg til studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus.
Studien har ved utgangen av 2020 inkludert 194 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 12 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning). Studieinklusjonen er nå avsluttet, og som nevnt over vil hoveddelen av arbeidet med prøver som kommer inn fra de 194 pasientene i cohort I bli ferdigstilt i løpet av mars 2021. En del av arbeidet med prøvene er utført av ingeniør betalt av prosjektet, mens selve sekvenseringsarbeidet er utført ved Kjernefasiliteten for sekvensering ved OUS Radiumhospitalet.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudien som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen pågår fortsatt, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av slik brystbevarende behandling blir også undersøkt. I prosjektet er det etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, spesielt Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Selv om inklusjonen av pasientene i studien er avsluttet, vil de på vanlig måte bli fulgt opp til behandlingen er fullført, estimert til juni/juli 2021. Alle pasientene vil bli fulgt opp videre med kontroller, eller kontakt på annen måte frem til 10 år etter diagnose.
Nei
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin). Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene vil bli analysert for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen. Dette arbeidet er nå i gang og opprensning av DNA og RNA fra de første 100 pasientene som deltok i studien er ferdigstilt. I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, dette på grunn av begrenset kapasitet innad i Oslo Universitetssykehus, og midler fra en legatbevilgning (Bodil og Magnes legat) er benyttet for finansiering av prøvetagning. Inntil nå har to studiesykepleiere vært ansatt, hver i 50% stilling, og arbeider i studien i tillegg til studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus. Studien har til nå inkludert 180 pasienter, hvorav 170 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 10 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning). Arbeidet med prøver som kommer inn fra de første 100 pasienter som er inkludert i studien er nå utført av en til to ingeniører som har arbeidet med dette materialet, lønnet av prosjektet. Videre analyser er nå startet med sekvensering av DNA og RNA fra prøvene.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudien som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen pågår, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av slik brystbevarende behandling blir også undersøkt.
I prosjektet er det etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, spesielt Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Nei
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Prosjektet utforsker nye metoder for kartlegging av instabilitet av DNA i kreftcellene, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien inkluderes pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin).
Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene vil bli analysert for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen. Dette arbeidet har nå startet med opprensning av DNA og RNA fra de første 100 pasientene som deltok i studien. I tillegg pågår nå livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen.
Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, dette på grunn av begrenset kapasitet innad i Oslo Universitetssykehus. To studiesykepleiere er ansatt, hver i 50% stilling, og arbeider i studien i tillegg til studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus. Studien har til nå inkludert 147 pasienter, hvorav 140 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 7 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, hvor studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning).
Arbeidet med prøver som kommer inn fra pasienter som er inkludert i studien er nå i full gang og en til to ingeniører arbeider med dette materialet, lønnet av prosjektet. Prøver fra de første 100 pasientene er nå preparert og videre analyser er nå planlagt.
Prosjektutvidelsen med en tilleggsstudien som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen er i full gang, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av slik brystbevarende behandling blir også undersøkt.
I prosjektet er det etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, Akershus Universitetssykehus og Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien vil vi inkludere pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin). Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene vil bli analysert for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen. I tillegg blir det nå løpende gjennomført livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, da det er noe begrenset kapasitet for dette innad i Oslo Universitetssykehus. To studiesykepleiere er ansatt, hver i 50% stilling, og arbeider i studien i tillegg til tre andre studiesykepleiere som jobber deltid på prosjektet, lønnet fra Oslo Universitetssykehus. Studien har til nå inkludert 98 pasienter, hvorav 93 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 5 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, og studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning). Arbeidet med å inkludere pasienter i denne siste gruppen har nå vært liten, men vil nå bli intensivert.
Arbeidet med prøver som kommer inn fra pasienter som er inkludert i studien er nå såvidt stort at en ingeniør arbeider med dette på deltid, lønnet av prosjektet. Nytt nå i vår er at vi starter vi arbeidet med å bearbeide prøvematerialet, og ansetter derfor en ingeniør i 50% stilling som skal arbeide med dette.
Prosjektet er som nevnt i forrige årsrapport utvidet med en tilleggstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen. Pasientene blir om det er mulig også inkludert i denne understudien, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende teknikk. Resultatene av slik brystbevarende behandling blir også undersøkt. Totalt 39 pasienter er inkludert i denne delen av studien.
I prosjektet er det etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, Akershus Universitetssykehus og Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien. I den forbindelse arbeides det kontinuerlig med å bedre rekrutteringen, blant annet med regelmessige foredrag og jevnlig kontakt med samarbeidspartnere.
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien vil vi inkludere pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin). Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene vil bli analysert for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen. I tillegg blir det nå løpende gjennomført livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen. Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, da det er noe begrenset kapasitet for dette innad i Oslo Universitetssykehus. To studiesykepleiere er ansatt, hver i 50% stilling, og arbeider i studien i tillegg til tre andre studiesykepleiere som jobber deltid på prosjektet, lønnet fra Oslo Universitetssykehus. Studien har til nå inkludert 62 pasienter, hvorav 57 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 5 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, og studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning).
Arbeidet med prøver som kommer inn fra pasienter som er inkludert i studien er nå såvidt stort at en ingeniør arbeider med dette på deltid, lønnet av prosjektet.
Prosjektet er som nevnt i forrige årsrapport utvidet med en tilleggsstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen. Pasientene blir om det er mulig også inkludert i denne understudien, hvor det blir undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende tekninkk. Resultatene av slik brystbevarende behandling blir også undersøkt.
I prosjektet er det etablert et meget godt samarbeide med klinikere ved nabosykehusene i regionen, Akershus Universitetssykehus og Vestre Viken, Drammen, som bidrar med henvisning av pasienter til studien.
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden. I denne aktuelle studien vil vi inkludere pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin). Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene vil bli analysert for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen. I tillegg blir det nå løpende gjennomført livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen.
Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, da det pr i dag ikke har vært kapasitet for dette innad i Oslo Universitetssykehus. En studiesykepleier er ansatt i 50% stilling, og arbeider i studien i tillegg til tre andre studiesykepleiere som er lønnet fra Oslo Universitetssykehus.
Studien har til nå inkludert 18 pasienter, hvorav 16 pasienter i cohort I (pasienter med svulst i brystet som skal opereres etter at behandlingen er gjennomført) og 2 pasienter i cohort II (som har spredning av sin kreftsykdom, og studiebehandlingen avsluttes etter 24 uker med prøvetagning).
Antall prøver som kommer inn fra pasienter som er inkludert i studien øker, og det vil derfor bli snarlig bli ansatt en ingeniør (som tidligere er innvilget til prosjektet) i delt stilling.
Prosjektet er utvidet og har fått godkjent en tilleggsstudie som ledes av Overlege Helle Skjerven som er leder ved Seksjon for bryst og endokrin kirurgi ved Sykehuset Vestre Viken, Drammen. I denne studien vil det bli undersøkt om det er mulig å operere flere pasienter med brystbevarende tekninkk og hvordan resultatene blir for slike pasienter etter forbehandling med kjemoterapi.
I studien er det også etablert et godt samarbeide med klinikere ved St Olavs Hospital samt Akershus Universitetssykehus som bidrar med henvisning og inklusjon av pasienter i studien.
Kjemoterapi behandling er viktig for å bedre overlevelsen for pasienter med store brystkreftsvulster, og er i dag basert på anthracykliner og taxaner. Nye metoder har muliggjort analyse av hvor ustabilt DNA i kreftcellene er, som kan være et uttrykk for hvor sårbar svulsten vil være for andre typer cellegiftbehandling som angriper DNA.Ny teknologi for å undersøke svulstvev har i forprosjekter avdekket store molekylære forskjeller mellom brystkreftsvulster, som har klinisk relevans for prognose. Sammenhengen mellom slike endringer i svulstvevet og terapi er imidlertid mindre undersøkt, og studier som kan vise hvordan slike endringer påvirker utfallet av terapi kan være av stor betydning for valg av kreftbehandling i fremtiden.
I denne aktuelle studien vil vi inkludere pasienter med lokalisert brystkreftsykdom (cohort I) eller brystkreftsykdom med spredning (cohort II). Alle pasientene får standardbehandling med kjemoterapi som benyttes for den aktuelle behandlingsgruppen. Halvparten av pasientene trekkes ut til tilleggsbehandling rettet mot DNA (carboplatin). Prøvetagning av svulstene før, under og etter behandling muliggjør omfattende molekylære analyser for å bestemme hvilke faktorer som er avgjørende for respons av behandlingen. Prøvene analyseres for endringer i DNA, RNA, protein, samt metabolsk aktivitet og sammenholdes med resultatet av behandlingen.
I tillegg vil det bli gjennomført livskvalitetsundersøkelser av alle pasientene som inngår i studien for å undersøke hvordan bruk av ekstra kjemoterapi påvirker pasientene under og etter at pasientene har gjennomført behandlingen.
Alle tillatelser er nå innhentet og oppstartsmøtet er avviklet. Det er etablert samarbeidsavtale med Aleris for prøvetagning av pasientene, da det pr i dag ikke har vært kapasitet for dette innad i Oslo Universitetssykehus. En studiesykepleier er ansatt i 50% stilling, og har arbeidet med klargjøring av nødvendige rutiner for det kliniske arbeidet i studien. Studieorganisasjonen og rutiner er gjennomgått, og det gjenstår nå kun å få på plass randomiseringsprosedyren som kreves for å trekke pasientene mellom de ulike behandlingsarmene. Denne vil være på plass denne uken. Studien er derfor i praksis åpen for inklusjon av pasienter, og første pasient vil med stor sannsynlighet bli inkludert i løpet av de nærmeste dagene.
Deltagere
- Eivind Valen Egeland Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
- Maria Aanesland Dahle Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Erik Wist Prosjektdeltaker
- Hege Elisabeth Giercksky Russnes Prosjektdeltaker
- Ole Christian Lingjærde Prosjektdeltaker
- Kristine Kleivi Sahlberg Prosjektdeltaker
- Helle Skjerven Prosjektdeltaker
- Ellen Schlichting Prosjektdeltaker
- Øystein Garred Prosjektdeltaker
- Elin Borgen Prosjektdeltaker
- Anne-Lise Børresen-Dale Prosjektdeltaker
- Marit Muri Holmen Prosjektdeltaker
- Bjørn Naume Prosjektdeltaker
- Olav Engebråten Prosjektleder
- Helle Kristine Helle Kristine Prosjektdeltaker
- Helle Kristine Skjerven Prosjektdeltaker
- Hans Kristian Moen Vollan Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport