Continuity and discontinuity in Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder (ADHD) in preschool children
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2014099
- Ansvarlig person
- Pål Zeiner
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Continuity and discontinuity in Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder (ADHD) in preschool children.
Få førskolebarn henvises spesialisthelsetjenesten for vurdering av Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet med ADHD i den videre omtalen). Det er flere grunner til det. En viktig grunn er at vi fortsatt mangler kunnskap om ADHD hos førskolebarn, og da spesielt kunnskap om hvordan vi skal fange opp barn med ADHD. Det fins kartleggingsskjema for å innhente informasjon om ADHD fra både foreldre og førskolelærere. Men vi vet ikke hvordan disse best bør brukes for å få tak i barn som bør henvises, og samtidig unngå å henvise barn som ikke får varige vansker.
ADHD karakteriseres ved at barn er aktive, impulsive og uoppmerksomme i flere situasjoner, og i en slik grad at det vurderes som upassende for alder. Mange førskolebarn er aktive, impulsive og uoppmerksomme som del av en normal utvikling. Foreldre og barnehageansatte har derfor grunn til å være usikre på når de skal bli bekymret. De kan vurderer hva som er upassende og normalt aktivitetsnivå for alder ulikt; og barna kan oppføre seg forskjellig hjemme og i barnehagen. I tillegg har studier vist at omtrent 50% av de som vurderes å ha ADHD i førskolealder, ikke vurderes å ha det i skolealder. Det til tross, det er viktig å fange opp førskolebarn med ADHD, da det er vist at de som diagnostiseres sent har dårligere prognose enn de som diagnostiseres tidlig.
Målet i denne studien var å få kunnskap om metoder for så nøyaktig som mulig å fange opp ADHD hos førskolealder basert på informasjon foreldre og førskolelærere.
«ADHD studien» rekrutterte fra den store befolknings-studien «Mor Barn undersøkelsen» (MoBa) da barna var tre år gamle. Totalt ble 1195 førskolebarn undersøkt. Foreldrene og barnehagelærere svarte på kartleggingsskjema, blant annet om ADHD symptomer. Foreldrene ble intervjuet med et diagnostisk intervju. MoBa er en pågående studie som har fulgt barna fra svangerskapet. Da barna var fem år ble det sendt ut et spørreskjema, som bl.a. inkluderte spørsmål om ADHD symptomer.
Sommeren 2017 sendte vi en artikkel til tidsskrift som handler om bruk av et kortfattet kartleggingsskjema som har et mål på ADHD symptomer. Vi har sett på hvor nøyaktig dette skjema er for å fange opp ADHD (diagnostisert ved foreldre intervju). Vi har gjort det samme med et annet, mer omfattende kartleggingsskjema som inneholder to mål på ADHD symptomer (1.hyperaktivtet-impulsiviet og 2.uoppmerksomhet). Denne artikkelen sendes til tidsskrift i februar 2018. Da de to kartleggingsskjemaene har vist seg å fungere noe forskjellig, planlegger vi å sammenligne dem i en egen artikkel våren 2018. Deretter skal vi bruke denne kunnskapen for å undersøke hvilke kartleggingsskjema som mest nøyaktig forutsier vedvarende ADHD symptomer fra tre til fem år. Analyser og publisering av data fra prosjektet kontinueres således etter prosjektavslutning i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst midlene har bidratt til et grunnlag for videre forskning på våre forløpsdata.
Vi har følgende artikkel inne til vurdering (review) i tidsskrift:
Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Preschoolers – the Accuracy of a Short Screener
Kristin Romvig Overgaard; Beate Oerbeck; Svein Friis; Are Hugo Pripp; Guido Biele; Heidi Aase; Pål Zeiner
Vi sender følgende artikkel til tidsskrift i februar 2018:
Screening for ADHD in preschoolers – how accurate is the Early Childhood Inventory-4?
Kristin Romvig Overgaard; Beate Oerbeck; Svein Friis; Are Hugo Pripp; Guido Biele; Heidi Aase; Pål Zeiner
Tall fra Norsk Pasient Register viser at det først og fremst er skolebarn som henvises spesialisthelsetjenesten for vurdering av ADHD. Studier har vist at det i snitt går fire år fra foreldre kontakter helsevesenet for bekymring for ADHD hos sitt barn, til de henvises. Til sammen gir dette grunnlag for å si at helsetilbudet til førskolebarn med ADHD kan og bør forbedres.
Vår studie har som mål å bedre forstå ADHD hos førskolebarn. Vi ønsker å gi kunnskap om hvordan klinikere kan skille mellom ADHD symptomer som blir varige og aktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet som er normalt for alder. Det er ikke ønskelig å avvente med å henvise barn som har behov for henvisning, samtidig som vi ikke ønsker å gi unødig bekymring for barn som er normalt aktive. Det første kan over tid bli ressurskrevende for helsetjenesten og samfunnet, da studier har vist bedre prognose for barn med ADHD som fanges opp tidlig. Det siste kan bli ressurskrevende for helsetjenesten og familiene, da spesialisthelsetjenesten kan komme til å måtte utrede førskolebarn uten vansker. For å forbedre helsetilbudet for førskolebarn, har vi undersøkt kartleggingsmetoder for ADHD. Vi har særlig sett på hvordan kartleggingsmetodene med størst mulig nøyaktighet kan sikre at barn som trenger utredning for ADHD henvises, og unngå henvisning av barn som er normalt aktive for alderen.
Våre funn, vil gi konkrete råd til klinikere i helsetjenesten om:
1) hvordan de kan forstå resultater fra kartleggingsskjema for ADHD symptomer
2) hvordan de bør vektlegge informasjon om ADHD symptomer fra foreldre og lærere
Studiens funn vil kunne bidra til å gi økt kvalitet i helsetilbudet til førskolebarn der det er spørsmål om ADHD, samt gi en mer kostnads-effektiv helsetjeneste.
NEI
ADHD er karakterisert ved hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet som er tilstede i flere situasjoner. I vår studie følger vi førskolebarn fra tre til fem år og undersøker 1) hvordan kan vi best kan fange opp og utrede ADHD i denne aldersgruppen og 2) hvordan forklare at noen får vedvarende symptomer, mens andre ikke får det.Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (forkortet med ADHD i den videre omtalen) forekommer i to til fem prosent av barnepopulasjonen. Det er i hovedsak skolebarn som blir utredet og diagnostisert, til tross for at det er kjent at også førskolebarn med ADHD strever og har behov for tiltak. En av grunnene til at få førskolebarn blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, er at det er usikkerhet om hva som er normalt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsspenn i denne alderen. Studier som har sett på forløp av ADHD har funnet at omtrent halvparten som fylte kriteriene for ADHD i førskolealder, ikke lenger gjør det i skolealder. Dette gir grunn til forsiktighet når man vurderer aktive, impulsive og uoppmerksomme førskolebarn. Samtidig er det vist at de som diagnostiseres med ADHD sent har dårligere prognose enn de som blir diagnostisert tidlig. Studier har vist at behandling av ADHD hos førskolebarn, kan endre forløp. Derfor kan det være viktig for den det gjelder og familien at ADHD vurderes i førskolealder. Likevel trenger vi mer kunnskap om hvordan vi så nøyaktig som mulig skal kunne fange opp og vurdere ADHD hos førskolebarn ut fra informasjon fra både foreldre og førskolelærere. Oppfølging over tid er nødvendig for å kunne forklare hvorfor noen får varige vansker, mens andre ikke gjør det.
«ADHD studien» rekrutterte fra den store befolknings-studien «Mor Barn undersøkelsen» (MoBa) da barna var tre år gamle. Totalt ble 1195 førskolebarn undersøkt. Foreldrene og barnehagelærere ble spurt om ADHD og andre psykiatriske symptomer. MoBa er en pågående studie som har fulgt barna fra svangerskapet. Da barna var fem år ble det sendt ut et spørreskjema, som bl.a. inkluderte spørsmål om ADHD symptomer. I denne studien følger vi barna som ble undersøkt klinisk ved tre år til de fyller fem.
Våren 2017 planlegger vi å sende inn en artikkel om screening av ADHD i førskolealder ut fra foreldre- og barnehagelærernes svar på et kortfattet spørreskjema som så sammenlignes med informasjon fra et diagnostisk foreldreintervju. Vi bruker deretter foreldre- og barnehagelærernes svar om barnas ADHD symptomer for å undersøke hva som gir økt risiko for vedvarende ADHD symptomer fra tre til fem år.
ADHD er karakterisert ved hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet i en slik grad at det er upassende for alder. Hva som er upassende symptomer hos førskolebarn er fortsatt uklart. I vår studie følger vi førskolebarn fra tre til fem år og undersøker hva som kan forklare at noen får vedvarende symptomer, mens andre ikke får det.Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er den hyppigst diagnostiserte tilstanden i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er i hovedsak skolebarn som blir utredet og diagnostisert. En av grunnene til dette er at det er vanskelig å vite hva som er normalt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsspenn i førskolealder. Studier som har sett på forløp av ADHD fra førskole- til skolealder har funnet at omtrent halvparten vokser tilstanden av seg. Samtidig har behandlingsstudier i førskolealder gitt håp om at behandling av ADHD hos de små, kan endre forløp. Dermed er det viktig å kunne gi råd til klinikere om hvilke faktorer de bør vektlegges i diagnostikk av førskolebarn.
Ulike faktorer har blitt foreslått å kunne påvirke forløp av ADHD symptomer negativt; som samtidig forekomst av psykiatriske lidelser (som angst og atferdsvansker), lærevansker, familiefaktorer og emosjonell labilitet. Emosjonell labilitet er et begrep som favner stadige skiftninger i humør og intense følelsesutbrudd som sinne, gråt eller latter. Hos eldre barn er emosjonell labilitet ved ADHD forbundet med vedvarende ADHD og dårlig prognose. Det mangler forskning på hvordan emosjonell labilitet hos førskolebarn påvirker forløp av ADHD symptomer.
«ADHD studien» rekrutterte fra den store befolkningsstudien «Mor Barn undersøkelsen» (MoBa) da barna var 3 år gamle. Totalt ble 1195 barn undersøkt og foreldrene ble spurt om barnets utvikling, psykiatriske symptomer og emosjonell labilitet. MoBa er en pågående studie som har fulgt barna fra svangerskapet. Ved 5 års ble det sendt ut et spørreskjema, som bl.a. inkluderte spørsmål om ADHD symptomer. I denne studien følger vi barna som ble undersøkt klinisk ved 3 år til de fyller 5 år (og mødrene fyller inn et MoBa spørreskjema).
Vi har påbegynt arbeidet med å se på forløp av ADHD symptomer, og er spesielt interessert i å undersøke om emosjonell labilitet gir økt risiko for vedvarende ADHD symptomer fra 3 til 5 år. I løpet av februar 2016 sender vi inn en artikkel som omhandler ADHD symptomer og emosjonell labilitet i førskolealder med vekt på betydningen av nevropsykologiske testfunn og foreldres psykiske vansker.
Førskolebarn med ADHD blir sjelden henvist til spesialisthelsetjenesten. De er vanligvis aktive, uoppmerksomme og impulsive, derfor er det er vanskelig å diagnostisere barn i denne alderen. Kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering er viktig for å forbedre helsetilbudet til små barn og gi bedre prognose for barn med ADHD.Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) er en vanlig diagnose hos barn, men de som strever med uro, uoppmerksomhet og impulsivitet blir vanligvis ikke henvist eller diagnostisert før i skolealder. Da er problemene ofte blitt mange både på skolen og hjemme. Foreldre melder gjerne bekymring for barnets vansker i løpet av førskolealder, mange år før henvisning sendes. Samtidig viser forskning at det å komme tidlig til med tiltak kan minske symptomer og tilleggsproblemer, og gjøre at det går bedre med barna på sikt.
Det er vanskelig å skille mellom uro og uoppmerksomhet som er vanlig i førskolealder, fra den som er uvanlig og som vil gi vedvarende vansker. Vi trenger mer kunnskap for å kunne identifisere førskolebarn med ADHD og som trenger behandling.
Den norske Mor Barn undersøkelsen (MoBa) og understudien «Preschool ADHD: Early characteristics, developmental trajectories, risk- and protective factors in a prospective birth cohort» (ADHD studien) gir mulighet for å følge forløp av ADHD symptomer med og uten tilleggsvansker, samt å identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker hvordan ADHD symptomer hos førskolebarn utvikler seg. Det er allerede hentet inn data på cirka 1200 barn ved 3 år både gjennom spørreskjemaer og kliniske undersøkelser. I Den norske Mor Barn undersøkelsen er det innhentet nye spørreskjemaer ved 5 år. Det gir en unik anledning til å undersøke stabilitet/ikke stabilitet av hyperaktivitet, impulsivitet, konsentrasjonsvansker og relaterte psykiske symptomer i førskolealder. I og med at det finnes longitudinelle data på barnet fra svangerskap og tidlig førskolealder, samt data på ulike psykososiale forhold, kan en også studere faktorer som er assosiert med kontinuitet eller diskontinuitet.
Kristin Romvig Øvergaard påbegynte dette post doc prosjektet i august 2014. Det er søkt og gitt godkjenning fra Regional etisk komite (REK), det er også søkt MoBa om utlevering av data. Vi venter foreløpig på datafiler for å kunne gjøre analyser og skrive artikler.
Deltagere
- Svein Friis Forsker (annen finansiering)
- Guido Philipp Emmanuel Biele Forsker (annen finansiering)
- Heidi Aase Forsker (annen finansiering)
- Beate Ørbeck Forsker (annen finansiering)
- Kristin Romvig Øvergaard Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Pål Zeiner Prosjektleder
- Ted Reichborn-Kjennerud Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport