The pathophysiological mechanisms of the inflammatory- and neuro-biomarkers in elderly patients suffering from major depression
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2014113
- Ansvarlig person
- Knut Engedal
- Institusjon
- Diakonhjemmet Sykehus AS
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Immunsystemets betennelsesreaksjoner er aktivert ved alvorlig depresjon hos eldre. Alvorlig depresjon kan være vanskelig å behandle samtidig som god behandling er viktig for å gjenvinne funksjonsevne og god livskvalitet. Immundempende medisin kan i fremtiden sannsynligvis bidra i noen grad til bedre behandling av alvorlig depresjon.
I sin avhandling Depression and inflammation in older adults har Torfinn Lødøen Gaarden og medarbeidere kartlagt aktiviteten til immunsystemet hos eldre som hadde alvorlig grad av depresjon og hvordan aktiviteten endret seg ved tilfriskning.
De fant økt immunaktivitet i form av vedvarende betennelse hos alvorlig deprimerte gjennom depresjonen og tre måneder etter tilfriskning. Til sammenligning var immunaktiviteten hos eldre uten depresjon stabilt lav over tid.
Studien avdekker et behov for mer detaljert kunnskap om betennelsesreaksjoner hos deprimerte eldre og om hvordan betennelsesreaksjonene ved depresjon kan dempes.
Vedvarende betennelse i kroppen øker sannsynligheten for å utvikle ny depresjon, autoimmun sykdom og hjerte- og kar sykdom.
Mer detaljert kunnskap om betennelsesreaksjonene som sees ved depresjon kan i fremtiden bedre behandlingen av depresjon. I tillegg vil nye depresjonsperioder, autoimmun sykdom og hjerte- og kar sykdom kunne forebygges.
PhD avhandling godkjent. Disputas er berammet til 4 mars 2022
Ingen
Nei
Voksne med depresjon har vist seg å ha økte nivåer av immunmarkører som tyder på økt betennelse. Studier antyder også at deprimerte med mye betennelse har dårligere effekt av depresjonsbehandling. Grad av betennelse hos eldre pasienter med depresjon er i liten grad studert. Målet med studien var å undersøke betennelse hos eldre deprimerte nærmere.Vi undersøkte 27 immunmarkører hos 64 deprimerte pasienter og 18 friske kontroller mellom 60 og 85 år. Pasientene var blitt innlagt på sykehus etter at behandling med samtaler og medisiner hos fastlege ikke hadde ført til bedring. Det ble tatt blodprøver av pasientene etter at de ble innlagt men før behandling ble igangsatt. De samme blodprøvene ble tatt av 18 friske eldre som bodde hjemme. Blant de 27 undersøkte immunmarkørene hadde 22 av markørene klart høyere verdi hos pasientene sammenlignet med de friske eldre. De 22 immunmarkørene som var forhøyet representert fire forskjellige kategorier immunmarkører. Immunmarkører som bidrar til mer betennelse, mindre betennelse, regulering av immunsystemet og som bidrar til reparasjon av vev var blant markørene som var forhøyet hos pasientene. Vi undersøkte også om verdien av noen av markørene varierte med graden av depresjon, to av markørene (TNF og VEGF) varierte i konsentrasjon avhengig av depresjonsdybde hos pasientene. Til slutt undersøkte vi om immunmarkører kan brukes til å skille hvem som er deprimerte og hvem som er friske. En kombinasjon av TNF, VEGF, IL-1B, IL-7 og MCP-1 kunne plukke ut de deprimerte med 98 % sikkerhet og de friske med 83 % sikkerhet i studiegruppen. Svakheter ved studien er at immunmarkørene er målt bare en gang og at immunmarkørenes evne til å skille deprimerte fra friske ikke er testet ut på en annen gruppe deprimerte og syke. Spesielt det sistnevnte gjør at funnet om immunmarkørenes evne til å skille deprimerte fra friske bør tas med forbehold.
Vi jobber med longitudinelle data på hvordan inflammasjon endrer seg under behandling og etter tilfriskning fra depresjon.
Nei.
Hvert år får mellom to og fem prosent av eldre personer en alvorlig depresjon. Omtrent halvparten blir ikke fullstendig friske etter et behandlingsforsøk. Hvilke biologiske mekanismer som bidrar til å vedlikeholde sykdommen er fortsatt ikke fullt ut klarlagt. Manglende effekt av behadnling synes å ha en sammenheng med inflammasjon.I denne studien ønsker vi å undersøke inflammasjon hos eldre med alvorlig depresjon før, under og etter behandling. Pasientene undersøkt i denne studien hadde først gjennomgått en runde med behandling i primærhelsetjensten uten forventet effekt av psykoterapi og antidepressiv medisin. Pasientene ble derfor henvist til spesialisthelsetjenesten og gitt elektrosjokk behandling (ECT). Sammenlignet med ikke deprimerte eldre har vi funnet at pasientgruppen har forhøyede verdier av et bredt spekter av inflammatoriske molekyler i blodet. Analyse av funn fra behandlingsperioden og etter behandlingen pågår fortsatt.
Nei
Voksne med depresjon har vist seg å ha økte nivåer av immunmarkører som tyder på økt betennelse. Studier antyder også at deprimerte med mye betennelse har dårligere effet av depresjonsbehandling. Grad av betennelse hos eldre pasienter med depresjon er i liten grad studert. Målet med studien var å undersøke betennelse hos eldre deprimerte nærmere.Vi undersøkte 27 immunmarkører hos 64 deprimerte pasienter og 18 friske kontroller mellom 60 og 85 år. Pasientene var blitt innlagt på sykehus etter at behandling med samtaler og medisiner hos fastlege ikke hadde ført til bedring. Det ble tatt blodprøver av pasientene etter at de ble innlagt men før behandling ble igangsatt. De samme blodprøvene ble tatt av 18 friske eldre som bodde hjemme. Blant de 27 undersøkte immunmarkørene hadde 22 av markørene klart høyere verdi hos pasientene sammenlignet med de friske eldre. De 22 immunmarkørene som var forhøyet representert fire forskjellige kategorier immunmarkører. Immunmarkører som bidrar til mer betennelse, mindre betennelse, regulering av immunsystemet og som bidrar til reparasjon av vev var blant markørene som var forhøyet hos pasientene. Vi undersøkte også om verdien av noen av markørene varierte med graden av depresjon, to av markørene (TNF og VEGF) varierte i konsentrasjon avhengig av depresjonsdybde hos pasientene. Til slutt undersøkte vi om immunmarkører kan brukes til å skille hvem som er deprimerte og hvem som er friske. En kombinasjon av TNF, VEGF, IL-1B, IL-7 og MCP-1 kunne plukke ut de deprimerte med 98 % sikkerhet og de friske med 83 % sikkerhet i studiegruppen. Svakheter ved studien er at immunmarkørene er målt bare en gang og at immunmarkørenes evne til å skille deprimerte fra friske ikke er testet ut på en annen gruppe deprimerte og syke. Spesielt det sistnevnte gjør at funnet om immunmarkørenes evne til å skille deprimerte fra friske bør tas med forbehold.
Målet med prosjektet er å kartlegge hvordan 27 immunmarkører endrer seg i løpet av behandling av alvorlig unipolar depresjon hos gamle (60-85 år) og ved oppfølging etter behandling. Pasientene er sammenlignet med en kontrollgruppe av ikke deprimerte gamle hjemmeboende.Data fra studien er analysert men ikke publisert. En artikkel er submitter til tidsskrift og to artikler er nært ferdigstillt.
Bakgrunn: Det er vist at depressive symptomer og betennelse er forbundet med hverandre hos voksne. Hos gamle er dette mindre undersøkt men studier av gamle som bor hjemme tyder I retning av at økt inflammasjon øker risikoen for å utvikle depresjon. Gamle som er alvorlig deprimert er I mindre grad undersøkt. Bare to studier med tilsammen 38 pasienter har undersøkt dette tidligere, men metode har vært ulik og funnene noe sprikende. Målet med denne studien er å få bedre klarhet I sammenhengen mellom inflammasjon og alvorlig depresjon hos gamle.
Metode: 64 inneliggende pasienter med unipolar depresjon og 18 ikke deprimerte controller er undersøkt I studien. Symptomer på depresjon er målt samt blodprøver er tatt før behandling, underveis I behandling, etter behandling og ved 12 ukers oppfølging hos pasientene. Hos kontrollene har depressive symptomer og blodprøver blitt målt på to tidspunkt med åtte ukers mellomrom.
Artikkel 1 sammenligner konsentrasjon av immun markører mellom deprimerte og friske før behandling, og undersøker om immunmarkørene kan være egnet til diagnostikk. Funnene taler for at det er stor forskjell mellom deprimerte pasienter og ikke deprimerte controller med tanke på konsentrasjon av immun markører.
Artikkel 2 undersøker hvordan konsentrasjonen av immunmarkører endrer seg under behandling og etter behandling. Funnene indikerer en betydelig reduksjon av immunmarkører initielt under behandling med elektro konvulsiv terapi (ECT), deretter viser ulike immunmarkører ulike trender under siste del av behandling og oppfølging.
Artikkel 3 undersøker assosiasjonen mellom konsentrasjon av immunmarkører og symptomer på depresjon i pasientene før behandling, etter behandling og ved 12 ukers oppfølging. Funnene vil bli referert nærmere når disse er kvalitetssikret av alle deltagerne I prosjektet.
The main objective in this project is to explore inflammatory- and neuro-biomarkers in elderly patients suffering from depression treated with electroconvulsive therapy (ECT). The secondary objective is investigation of the effects and side effects of ECT.The main objective in this project is to explore inflammatory- and neuro-biomarkers in elderly patients suffering from depression treated with electroconvulsive therapy (ECT). The secondary objective is investigation of the effects and side effects of ECT.
Pathophysiological mechanisms of depression and the effects of ECT in elderly depressed patients are not well understood. Knowledge on the role of inflammatory- and neuro- biomarkers in depression may provide new insight into physiological mechanisms, cognitive adverse effects and the effects of ECT. We have included and collected data from 66 elderly inpatients with major depression (defined as moderate and severe depression, single episode and recurrent depressive disorder, according to ICD-10 criteria), and 20 healthy elderly controls to enlighten these objectives. The recruited patients have been randomised to the two preferred administrations of ECT, right unilateral- and bifrontal ECT in a double-blinded controlled trial, in order to assess which ECT administration is better with regards to clinical effects and cognitive adverse events. The included patients and the elderly controls have undergone comprehensive diagnostic and neuropsychological evaluation. Blood-samples have been collected and stored in a biobank at -70 degrees Celsius. This is, to the best of our knowledge, the first study to assess the potential influence of inflammatory- and neuro- biomarkers on cognitive adverse events and the effects of ECT in elderly depressed patients. Overall, there are few and small clinical studies with focus on inflammatory- and neuro-biomarkers in patients with major depression.
Blodprøver er tatt av 66 deprimerte pasienter før behandling, etter behandling og ved 3 mnd kontroll. Likeldes er 20 friske kontroller undersøkt.Alle blodprøver er analysert og phd-kurs med totalt 25 studiepoeng herunder også alle obligatoriske kurs ble tatt høsten 2014. Våren 2014 vil bli brukt til statistisk analyse av data og arbeid med artikler.
The main objective in this application is to explore inflammatory- and neuro-biomarkers in elderly patients suffering from depression treated with electroconvulsive therapy (ECT). The secondary objective is investigation of the effects and side effects of ECT.
Pathophysiological mechanisms of depression and the effects of ECT in elderly depressed patients are not well understood. Knowledge on the role of inflammatory- and neuro- biomarkers in depression may provide new insight into physiological mechanisms, cognitive adverse effects and the effects of ECT. We have included and collected data from 66 elderly inpatients with major depression (defined as moderate and severe depression, single episode and recurrent depressive disorder, according to ICD-10 criteria), and 20 healthy elderly controls to enlighten these objectives. The recruited patients have been randomised to the two preferred administrations of ECT, right unilateral- and bifrontal ECT in a double-blinded controlled trial, in order to assess which ECT administration is better with regards to clinical effects and cognitive adverse events. The included patients and the elderly controls have undergone comprehensive diagnostic and neuropsychological evaluation. Blood-samples have been collected and stored in a biobank at -70 degrees Celsius. This is, to the best of our knowledge, the first study to assess the potential influence of inflammatory- and neuro- biomarkers on cognitive adverse events and the effects of ECT in elderly depressed patients. Overall, there are few and small clinical studies with focus on inflammatory- and neuro-biomarkers in patients with major depression.
Vitenskapelige artikler
Gaarden TL, Engedal K, Benth Jš, Larsen M, Lorentzen B, Mollnes TE, Bjølseth TM, Castellheim A
Exploration of 27 plasma immune markers: a cross-sectional comparison of 64 old psychiatric inpatients having unipolar major depression and 18 non-depressed old persons.
BMC Geriatr 2018 06 25;18(1):149. Epub 2018 jun 25
PMID: 29940870 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Knut Arne Engedal Medveileder
- Torfinn Lødøen Gaarden Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Albert Castellheim Hovedveileder
- Tom Eirik Mollnes Medveileder
- Tor Magne Bjølseth Medveileder
- Torfinn Gaarden Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport