Suicide attempts with violent methods in Norway
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2015066
- Ansvarlig person
- Dag Jacobsen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Injuries and Accidents
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Postdoc Hilde Myhren ble headhuntet av OUS stab til utvikling av elektroniske kurver. Vi søkte HSØ om overføring av resterende midler til et PhD-prosjekt til Per Sverre Persett med henvisning til at prosjektet var godt i gang, originalt og at Psykisk helse er et prioritert område (jfr "Den gylne regel"). HSØ avslo imidlertid både søknad og anke.
Prosjektet er avsluttet og pengene tilbakeført til HSØ.
Bør fremstå som et eksempel på at HSØ ikke følger sentrale føringer om prioritering innen vår nasjonale helsetjeneste.
NEI
Studien "Selvmordsforsøk med voldsomme metoder" er en klinisk studie som ser på pasienter som legges inn i somatisk sykehus med selvmordsforsøk. Med voldsom metode menes henging, drukning, sprang fra høyt sted, skytevåpen eller kniv. Pasientene med voldsom metode sammenliknes med pasienter innlagt med selvmordsforsøk etter selvpåført forgiftning.Prosjektet avsluttet datainnsamling i 2016. Studien har inkludert 161 pasienter innlagt på somatisk sykehus med selvmordsforsøk. I løpet av studieperioden ble 80 pasienter med voldsom metode og 81 pasienter med selvpåført forgiftning inkludert. Gjennomsnittsalder i begge grupper var 42 år. I gruppen voldsomme metoder var det 34% kniv, 32% sprang fra høyt sted, 14% henging, 7% skytevåpen, 4 % drukning og 10 % annet. Pasientene er fulgt i et år med spørreskjema under innleggelse og etter 3 og 12 måneder. Studien tar i bruk data fra Norsk Traumeregister og Dødsårsaksregisteret. Hovedkilde til data er spørreskjema som pasientene har fylt ut i tillegg til et registreringsskjema som ble fylt ut etter inklusjon og samtykke fra pasienten. Data er lagt i egen forskningsdatabase og analyseres ved hjelp av statistikkverktøyet SPSS. Analyser og funn diskuteres i diskutert i avdelingens forskningsgruppe.
Første artikkel er publisert i BMC Psychiatry. Artikkel nummer to er påbegynt. Postdoc stipendiat, Hilde Myhren, har vært veileder for masterstudent Per Sverre Persett som har fullført grad innen "Master i psykososialt arbeid-selvmord, rus, vold og traumer. Institutt for klinisk medisin / Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo". Per Sverre Persett er nå PhD student ved Det medisinske fakultet, UiO.
Pasienter med voldsomme metoder hadde mer psykoser enn pasienter med selvpåført forgiftning (p<0.05). Pasienter som ble innlagt etter selvpåført forgiftning hadde mer angst (p<0.01) and affektive lidelser (p<0.05). Pasienter med voldsomme metoder hadde mer alvorlig skade og opphold seg lenger på intensivavdeling enn pasienter med selvpåført forgiftning (gj.snitt 4.3 dager mot 0.5 dager, p<0.001).Et likt antall pasienter hadde fått psykiatrisk behandling før selvmordsforsøket (voldsomme metoder 55 % mot forgiftning 48 %, ns). Hendelsen ble oftere rapportert som et selvmordsforsøk i gruppen voldsom metode sammenliknet med selvpåført forgiftning (72 % mot 59%, p<0.05). Konklusjon fra første artikkel er at bakgrunn og psykiatrisk behandling før selvmordsforsøket i de to gruppene ikke var signifikant forskjellig, men pasienter med voldsom metode hadde mer psykose, mindre angst og affektive lidelser enn pasienter med selvpåført forgiftning. Pasienter med voldsom metode hadde mer alvorlig skade og lå lengre på sykehus enn forgiftningsgruppen. Kunnskap om forskjeller er viktig for å kunne gi målrettet og god behandling hos en pasientgruppe som har høy dødelighet i sykehus og i det videre forløpet.
I det videre arbeidet ser vi på pasientenes intensjon ved selvmordsforsøket. Noen kan ha et sterkt ønske om å dø for andre er det et rop om hjelp. I forhold til bruk av metode ved selve selvmordsforsøket, forgiftning eller voldsom metode, kan intensjon varierer. Dette er ukjent. Studien ser på bruk av helsetjenester og pasientens forløp i forhold til psykisk og fysisk helse, livskvalitet og om de kommer tilbake i arbeid. Studien har som målsetning å kunne finne faktorer som identifiserer pasienter med stor risiko for deretter å kunne følge opp og behandle disse og ved det forhindre selvmord.
NEI
Studien "Selvmordsforsøk med voldsomme metoder" er en klinisk studie som ser på pasienter som legges inn i somatisk sykehus med selvmordsforsøk. Med voldsom metode menes henging, drukning, sprang fra høyt sted, skytevåpen eller kniv. Pasientene med voldsom metode sammenliknes med pasienter innlagt med selvmordsforsøk etter forgiftning.Prosjektet har i 2016 avsluttet datainnsamling etter ca. fem år med datainnsamling. Studien har et års oppfølgingsdata og disse er også ferdig samlet inn. Det er videre gjennomført innhenting av data fra Norsk Traumeregister etter at søknad om bruk av supplerende data fra dette registeret ble innvilget. Hovedkilde til data er spørreskjema som pasientene har fylt ut i tillegg til et registreringsskjema som ble fylt ut etter inklusjon og samtykke fra pasienten. Noe data er hentet fra pasientens journal. Alle data har blitt ført inn i databasen og kvalitetskontroll etter innlegging av data er gjennomført.
Dataanalyser ved bruk av SPSS til artikkel nummer en er gjennomført og funn er diskutert i avdelingens forskningsgruppe. Artikkel nummer en i studien er skrevet og er i en versjon som etter kvalitetskontroll er klar for innsending til internasjonalt fagfelle tidsskrift.
Planlegging av de neste artikler er startet.
Postdoc stipendiat, Hilde Myhren, har vært veileder for masterstudent Per Sverre Persett som har fullført grad innen "Master i psykososialt arbeid- selvmord, rus, vold og traumer. Institutt for klinisk medisin / Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo". Per Sverre søker nå opptak til graden phD ved Det medisinske fakultet, UiO.
Resultater av studien:
I løpet av studieperioden ble 80 pasienter med voldsom metode og 81 pasienter med selvpåført forgiftning inkludert. Gjennomsnittsalder i begge grupper var 42 år. I gruppen voldsomme metoder var det 34% kniv, 32% sprang fra høyt sted, 14% henging, 7% skytevåpen, 4 % drukning og 10 % annet. Pasienter med voldsomme metoder hadde mer psykoser enn pasienter med selvpåført forgiftning (p<0.05). Pasienter som ble innlagt etter selvpåført forgiftning hadde mer angst (p<0.01) and affektive lidelser (p<0.05). Pasienter med voldsomme metoder hadde mer alvorlig skade og opphold seg lenger på intensivavdeling enn pasienter med selvpåført forgiftning (gj.snitt 4.3 dager mot 0.5 dager, p<0.001).Et likt antall pasienter hadde fått psykiatrisk behandling før selvmordsforsøket (voldsomme metoder 55 % mot forgiftning 48 %, ns). Hendelsen ble oftere rapportert som et selvmordsforsøk i gruppen voldsom metode sammenliknet med selvpåført forgiftning (72 % mot 59%, p<0.05).
Foreløpig konklusjon fra første artikkel er at bakgrunn og psykiatrisk behandling før selvmordsforsøket i de to gruppene ikke var signifikant forskjellig, men pasienter med voldsom metode hadde mer psykose, mindre angst og affektive lidelser enn pasienter med selvpåført forgiftning. Pasienter med voldsom metode hadde mer alvorlig skade og lå lengre på sykehus enn forgiftningsgruppen. Kunnskap om forskjeller er viktig for å kunne gi målrettet og god behandling hos en pasientgruppe som har høy dødelighet i sykehus og i det videre forløpet.
Studien har samlet data fra personer som har forsøkt selvmord med voldsom metode og som har blitt innlagt ved somatisk sykehus. Gruppen pasienter som har benyttet voldsom metode sammenliknes med en gruppe pasienter som er innlagt etter å ha forsøkt å ta livet sitt med forgiftning.Både case og kontroll gruppe følges i et år med spørreskjema og registreringer ved innleggelse og etter 3 og 12 måneder. Studien analyser startet i desember 2015, da oppstart av bruk av Helse Sørøst midler ble utsatt til 01.12.2015. Dataanalyser til første artikkel pågår og forventes sluttført i løpet av første kvartal slik at første artikkel vil være ferdig innen andre kvartal 2016.
Aims of the study:
1. The main objective of this study is to describe patients who are admitted to somatic hospital after attempted suicide using violent methods (hanging, drowning, jumping from height or using firearms and cut).
2. An additional objective of the study is to compare patients after attempted suicide using violent methods with poisoning.
Patients will be described and compared with respect to:
a) Background (gender, age, education, occupation, marital status, previous suicidal behavior, previous psychiatric treatment because of psychiatric disorders and substance abuse, previous somatic disease)
b) Somatic condition during hospitalization (level of consciousness, somatic damage, complications, duration of stay)
c) Psychiatric condition during hospitalization (symptomatic level with regard to anxiety, depression, suicidal ideation , suicidal intent in the experiment, assessment of earlier quality of life, psychiatric diagnostic main group (ICD 10-19, 20-29 etc)
d) Psychiatric status at follow-up after three and 12 months in relation to symptoms (anxiety, depression and suicidal ideation), attempted suicide after discharge, received psychiatric outpatient treatment and admissions to a psychiatric ward
e) Somatic health status in terms of sequelae after suicide attempt
f) Quality of life and occupational status at follow-up after three and 12 months
g) Mortality and causes of death after one, five and 10 years
Hypotheses:
1. Patients who attempt suicide by violent methods are more often male and have poorer mental health before the attempt compared with a control group with poisoning. (Background)
2. Patients who attempt suicide by violent methods have a stronger intention to commit suicide compared with poisoning. (Intent)
3. Patient who attempt suicide by violent methods have more serious mental illness compared to patients with poisoning (more with F20-29 and more depression). (Psychiatric illness)
4. Patients who attempt suicide by violent methods have significantly poorer somatic health during hospital stay, and the severity of somatic illness have impact on both psychiatric and physical status during follow-up. (Somatic illness)
5. Patients who attempt suicide by violent methods have significantly poorer mental health during follow-up and more often attempt suicide during follow-up. (Follow-up)
6. Patients who attempt suicide by violent methods have significantly poorer quality of life and to a lower extent regain their pre-treatment occupational activity compared with a control group of poisoning. (Quality of life)
7. Both groups have significantly elevated mortality rates than the general population in the ten years follow-up period, however, patients with attempt by violent methods have higher mortality than poisoning. (Mortality)
Vitenskapelige artikler
Persett PS, Grimholt TK, Ekeberg O, Jacobsen D, Myhren H
Patients admitted to hospital after suicide attempt with violent methods compared to patients with deliberate self-poisoning -a study of background variables, somatic and psychiatric health and suicidal behavior.
BMC Psychiatry 2018 01 24;18(1):21. Epub 2018 jan 24
PMID: 29368645
Deltagere
- Øivind Ekeberg Medveileder
- Per Sverrre Persett Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Hilde Myhren Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Dag Jacobsen Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport