Care transitions and delirium in nursing home residents
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2015077
- Ansvarlig person
- Torgeir Bruun Wyller
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental Health, Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 8. Health Services
Rapporter
Formålet med prosjektet 'Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner' var å utvikle kunnskap om overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet og om delirium knyttet til overgangene. Bakgrunnen for prosjektet var at eldre sykehjemsbeboere ofte er skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også flere risikofaktorer for delirium. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. Delirium er også en sterk risikofaktor for kognitiv svikt etter den akutte episoden og indikerer økt risiko for institusjonalisering, demens og død. Nyoppdaget delirium har lengre varighet blant sykehjemspasienter enn blant pasienter i akutte sykehusavdelinger. Kunnskapsgrunnlaget om delirium er utilstrekkelig. Det er mangel på forståelse for epidemiologien, forløp og prognose for delirium hos sykehjemsbeboere. Risikoen for delirium øker når skrøpelige pasienter legges inn, utskrives og re-innlegges. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere generelt, samt før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer.
Målgruppen for prosjektet var pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. Inkluderingen av pasienter pågikk i to års tid og nye innlagte pasienter på sykehus fra sykehjem eller fra hjemmet med forventet utskrivelse til sykehjem ble inkludert i studien dag 1 av innleggelsen. Palliative pasienter ble ekskludert i tillegg til et fåtall som ikke ønsket å delta i studien. Videre ble inkluderte pasienter fulgt i ett år etter innleggelse (1 års prospektiv datagjennomgang) og kommunale journaldata ble innhentet og studert ett år tilbake i tid fra innleggelse (retrospektiv datagjennomgang) for å utforske pasientenes helsetilstand, eventuelle tidligere overganger internt i kommunen og/eller mellom nivåer i helsesystemet.
Analysene, og data i ferd med å publiseres, bekrefter at eldre sykehjemsbeboere er skrøpelige, med flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. I 2012 ble samhandlingsreformen implementert i Norge med mål om å redusere sykehusinnleggelser samt mål om å bidra til raskere utskrivning fra sykehus. Studien viser at andelen innleggelser på sykehus har gått ned de siste årene, men at andelen overganger fortsatt er høy spesielt innad i kommunesektoren. Studien bekrefter at mesteparten av sykehjemsbeboerne har diagnostisert kognitiv svikt og at det er utfordrende å definere delirium ved samtidig demens. De første analysene av data fokuserer derfor på årsak til overganger og oppfølging av, samt generell helsetilstand før, under og etter innleggelse. Studien tilsier at sykehjemsbeboere har omfattende helse- og omsorgsbehov og at organiseringen internt i kommunen kan forbedres for å ivareta den enkelte pasients helsetilstand og for å sikre pasientsikkerhet i overgangene. Resultatene av studien vil således kunne bidra til en drøfting av organisering av tilbudet til de mest sårbare pasientene og sette økt fokus på kunnskapsgrunnlaget bak hver beslutning. Studien vil, etter endelig publisering, kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevant for å utvikle personsentrerte helsetjenester i overganger mellom nivåer i helsesystemet.
Prosjektet ”Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner” vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevant for å utvikle personsentrerte helsetjenester i skjæringsfeltet mellom kommuner og sykehus. Stadig flere helsetjenester skal leveres i pasientens hjem og prosjektets data tilsier at andelen overganger for den enkelte er størst innad i kommunesektoren. Det kan forstås som et resultat av at kommunenes organisering bidrar til at pasienter flyttes rundt i vente på en definert plass. Ansatte i tjenestene er nødt til å prioritere i det daglige for å velge hvor og hvordan pasientene skal behandles og et styrket delt kunnskapsgrunnlag mellom spesialist- og primærhelsetjenesten vil kunne bidra til kunnskapsbaserte beslutninger og en stabilere situasjon i livets sluttfase. Utvidet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten som bidrar til kompetansedeling og ivaretakelse av pasientens helsetilstand i alle situasjoner vil kunne redusere behovet for mer omfattende helsetjenester og bidra til den pågående utviklingen av flere helsetjenester i hjemmet. Resultatene i prosjektet om pasientenes helsetilstand før, under og etter overganger vil dermed gjennom dialog og drøfting kunne bidra med indirekte konsekvenser for helsetjenestens organisering, arbeidsmåte og kultur.
NEI
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Målgruppen er sykehjemsbeboere som blir lagt inn på sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. I løpet av 2020 har hovedaktiviteten vært å strukturere og analysere data og å utarbeide publikasjonsplan.Prosjektet 'Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner' har som formål å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Eldre sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også flere risikofaktorer for delirium. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. Delirium er også en sterk risikofaktor for kognitiv svikt etter den akutte episoden og indikerer økt risiko for institusjonalisering, demens og død. Nyoppdaget delirium har lengre varighet blant sykehjemspasienter enn blant pasienter i akutte sykehusavdelinger. Kunnskapsgrunnlaget om delirium er utilstrekkelig for pasientsikkerheten. Det er mangel på forståelse for epidemiologien, forløp og prognose for delirium hos sykehjemsbeboere. Risikoen for delirium øker når skrøpelige pasienter legges inn, utskrives og re-innlegges. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere generelt, samt før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer. Målgruppen for prosjektet er pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. Resultatene kan bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevante for å utvikle personsentrerte helsetjenester både på kommunalt nivå og i sykehusene. 1-års oppfølging ble ferdig i 2019 og 1-års retrospektiv datagjennomgang (-1 år før inklusjon) ble gjennomført og registrert i databasen i løpet av 2020. Trender i resultatene viser at prevalensen for innleggelser fra sykehjem er kraftig redusert fra tidligere antatt. Foreløpige data viser at pasientene rammes av delirium i høy grad men årsaksforhold er ikke analysert. Analysen av data er pågående og i 2021 vil hovedaktiviteten være publisering.
NEI
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Målgruppen er sykehjemsbeboere som blir lagt inn på sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. I løpet av 2019 har hovedaktiviteten vært innsamling av og formidling av data.Prosjektet 'Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner' har som formål å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Eldre sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også flere risikofaktorer for delirium. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. Delirium er også en sterk risikofaktor for kognitiv svikt etter den akutte episoden og indikerer økt risiko for institusjonalisering, demens og død. Nyoppdaget delirium har lengre varighet blant sykehjemspasienter enn blant pasienter i akutte sykehusavdelinger. Kunnskapsgrunnlaget om delirium er utilstrekkelig for pasientsikkerheten. Det er mangel på forståelse for epidemiologien, forløp og prognose for delirium hos sykehjemsbeboere. Risikoen for delirium øker når skrøpelige pasienter legges inn, utskrives og re-innlegges. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere generelt, samt før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer. Målgruppen for prosjektet er pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. Resultatene kan bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevante for å utvikle personsentrerte helsetjenester både på kommunalt nivå og i sykehusene. Datasamlingen i prosjektet ble ferdigstilt i januar 2020. Trender i resultatene viser at prevalensen for innleggelser fra sykehjem er kraftig redusert fra tidligere antatt. Foreløpige data viser at pasientene rammes av delirium i høy grad men årsaksforhold er ikke analysert. 1-års oppfølging ble ferdig i 2019 og 1-års retrospektiv datagjennomgang (-1 år før inklusjon) ble gjennomført. Analysen av data er pågående og i 2020 vil hovedaktiviteten være analyse, publisering og dataformidling.
NEI
Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Målgruppen er sykehjemsbeboere som blir lagt inn på sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. I løpet av 2018 har hovedaktiviteten vært innsamling av og formidling av data. Datasamlingen er pågående.Prosjektet Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner har som formål å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Eldre sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også flere risikofaktorer for delirium. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. Delirium er også en sterk risikofaktor for kognitiv svikt etter den akutte episoden og indikerer økt risiko for institusjonalisering, demens og død. Nyoppdaget delirium har lengre varighet blant sykehjemspasienter enn blant pasienter i akutte sykehusavdelinger. Kunnskapsgrunnlaget om delirium er utilstrekkelig for pasientsikkerheten. Det er mangel på forståelse for epidemiologien, forløp og prognose for delirium hos sykehjemsbeboere. Risikoen for delirium øker når skrøpelige pasienter legges inn, utskrives og re-innlegges. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere generelt, samt før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer. Målgruppen for prosjektet er pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. Resultatene kan bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevante for å utvikle personsentrerte helsetjenester både på kommunalt nivå og i sykehusene. Datasamlingen i prosjektet er pågående. Trender i resultatene viser at prevalensen for innleggelser fra sykehjem er kraftig redusert fra tidligere antatt. Foreløpige data viser at pasientene rammes av delirium i høy grad men årsaksforhold er ikke analysert. I løpet av 2018 ble pasientene inkludert og i løpet av 2019 gjøres 1-årsoppfølging. I løpet av 2019 forventes data å bli fullstendig analysert og to-tre artikler til å bli skrevet i forbindelse med prosjektarbeidet.
NEI
Prosjektets formål er å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. I løpet av datainnsamlingsperioden har mer enn 25 pasienter blitt inkludert med daglig oppfølging i løpet av innleggelsesperioden, og de første fem dagene etter utskrivelse samt ved 1, 3 og 12 måneder. Datasamlingen er pågående.Prosjektet Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner har som formål å utvikle kunnskap om delirium knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Eldre sykehjemsbeboere er ofte skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også flere risikofaktorer for delirium. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. Delirium er også en sterk risikofaktor for kognitiv svikt etter den akutte episoden og indikerer økt risiko for institusjonalisering, demens og død. Nyoppdaget delirium har lengre varighet blant sykehjemspasienter enn blant pasienter i akutte sykehusavdelinger. Kunnskapsgrunnlaget om delirium er utilstrekkelig for pasientsikkerheten. Det er mangel på forståelse for epidemiologien, forløp og prognose for delirium hos sykehjemsbeboere. Risikoen for delirium øker når skrøpelige pasienter legges inn, utskrives og re-innlegges. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere generelt, samt før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer.
Målgruppen for prosjektet er pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem. Resultatene kan bidra til å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og være relevante for å utvikle personsentrerte helsetjenester både på kommunalt nivå og i sykehusene.
Datasamlingen i prosjektet er pågående. Trender i resultatene viser at prevalensen for innleggelser fra sykehjem er kraftig redusert. Pasientdata er ikke analysert.
I løpet av 2017 forventes en til to artikler til å bli skrevet i forbindelse med prosjektarbeidet.
NEI
Aktivitetene i prosjektet "Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner" har i 2016 vært rettet mot kartlegging av datagrunnlaget, etablering av samarbeidsarenaer og nettverk samt utarbeidelse av REK-søknad og plan for oppstart av datainnsamling.Prosjektet "Delirium hos sykehjemsbeboere i overganger mellom institusjoner" har som formål å utvikle kunnskap om delirium (akutt forvirring) knyttet til overganger mellom ulike omsorgsnivåer i helsesystemet. Målgruppen er pasienter som legges inn fra sykehjem til sykehus samt hjemmeboende som skrives ut fra sykehus til sykehjem.
Bakgrunnen for prosjektet er at eldre sykehjemsbeboere ofte er skrøpelige, har flere diagnoser og omfattende behov for pleie og omsorg. De har også ofte flere risikofaktorer for delirium. Forekomsten av innleggelser fra sykehjem til sykehus er vist å være høy, og sykehjemsbeboere svarer for omtrent 6 % av innleggelsene i medisinske avdelinger og 4 % i kirurgiske avdelinger i Norge. Innleggelser i sykehus er verdifulle for diagnostikk og behandling samt for å redusere mortalitet og bedre funksjonen, men kan også medføre komplikasjoner som for eksempel delirium hos skrøpelige eldre. På verdensbasis er det gjort svært lite forskning på delirium hos sykehjemsbeboere før, under og etter overganger mellom ulike omsorgsnivåer, og slik forskning er ikke-eksisterende i Norge. Som et resultat av Samhandlingsreformen er liggetiden i sykehus blitt redusert, og sykehjemmene må ta i mot et økt antall utskrivningsklare pasienter med store behov for pleie- og omsorgstjenester og høy forekomst av kognitiv svikt. Kognitiv svikt og demens er sterke risikofaktorer for delirium. For å kunne møte utfordringene knyttet til flytting av et stort antall pasienter med risiko for delirium, kreves sømløse overganger og økt kunnskap slik at man i rett tid kan identifisere delirium og iverksette riktig behandling.
Prosjektaktivitetene i 2016 har vært rettet mot å kartlegge datagrunnlaget i utvalgte kommuner og samtidig etablere samarbeidsarenaer og nettverk i de involverte kommunene slik at datainnsamlingen og rekrutteringen av sykehjemsbeboere til prosjektet muliggjøres. Videre har aktivitetene i prosjektet vært fokusert på å søke om driftsmidler til prosjektet for å sikre gjennomføringen av prosjektet som i sin utgangspunkt er omfattende og går over lang tid. Heldigvis har driftsmidler blitt bevilget gjennom aktive samarbeidspartnere i kommunen og prosjektet har fått mulighet å rekruttere en forskningssykepleier som kommer å bistå i datainnsamlingen. Hovedaktiviteten i 2016 har vært å utarbeide en søknad om etisk godkjenning og dermed en presisering av prosjektets mål, hensikt og plan for gjennomføring. Svar på søknad om etisk godkjenning ventes i første halvår 2017.
Delirium er en vanlig komplikasjon ved akutt somatisk sykdom hos eldre, og særlig de skrøpeligste er utsatt. Dette er pasienter som ofte flyttes, både fra sykehjem til sykehus og fra sykehus til sykehjem. Vi vet imidlertid lite om hvordan slike flyttinger påvirker risikoen for delirium.Delirium (tidligere ofte kalt "akutt forvirring"), er en vanlig komplikasjon ved akutt somatisk sykdom hos eldre. Særlig de skrøpeligste, de som har mange kroniske sykdommer og ofte demens, er utsatt for å få delirium. Dette er pasienter som ofte flyttes, både fra sykehjem til sykehus og fra sykehus til sykehjem. Vi vet lite om hvor ofte delirium oppstår i tilknytning til slike flyttinger, hvor ofte pasienter blir flyttet mens de er deliriske, og hvordan det i så fall påvirker forløpet. I denne studien vil vi derfor følge to pasientgrupper: 1) Pasienter som legges inn hjemmefra til sykehus og deretter blir skrevet ut til sykehjem (korttids- eller langtidsplass), og 2) pasienter som innlegges fra sykehjem til sykehus. Vi vil registrere hvilke symptomer på demens de ev. hadde før overflyttingen, ev. symptomer på delirium under og etter overflyttingen, samt det videre forløpet. Videre registrerer vi funksjonsevne i dagliglivet før og etter den aktuelle hendelsen, akutte og kroniske sykdommer samt medikamentbruk. Pasientene vil også bli mentalt testet under og etter det aktuelle sykehusoppholdet, og de vil bli fulgt opp etter fire og 12 måneder. Prosjektet har også en kvalitativ del, der personer som har gjennomgått et delirium i tilknytning til en overgang mellom sykehus og sykehjem blir intervjuet om sine erfaringer med å gjennomleve en slik sykdom. Postdoktorstipendiaten i prosjektet ble ansett høsten 2015, og detaljplanlegging av hvordan prosjektet skal gjennomføres pågår fortsatt.
Vitenskapelige artikler
Martinsson, G. & Bruun-Wyller, T.
Care transitions and delirium at the end of life among nursing home residents.
In process.
Deltagere
- Torgeir Bruun Wyller Forsker (annen finansiering)
- Gunilla Martinsson Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Sølvi Andersen Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport