Målet med denne studien er å evaluere potensialet av refleksjonsspektroskopi for å monitorere fotodynamiske responser. Vi måler blodkonsentrasjonen i dermis, den relative andelen av oksygenert blod, tykkelsen på epidermis, tykkelsen av hudlesjon i epidermis og fordelingen av melanin i epidermis og lesjon før, under og etter PDT.Fotodynamisk terapi (PDT) er en ny behandling av hudkreft (basalcellecarcinom, begynnende plateepitelkreft) og solskadet hud (solar keratose). Fordelen med metoden er at den er ikke-invasiv og gir et godt kosmetisk resultat. PDT er en totrinns prosedyre. Først appliseres en lyssensibiliserende krem på tumoren, som dekkes med en okklusiv bandasje. Senere bestråles området med lys. Det aktive stoffet i kremen er aminolevulinsyre (ALA) eller dens derivat. ALA forekommer naturlig og inngår i biosyntesen av hem, det røde fargestoffet i blod. I nest siste ledd av hemsyntesen dannes protoporfyrin (PpIX), som er hem uten jern. Når porfyrinene eksponeres for lys, dannes reaktivt oksygen med påfølgende selektiv destruksjon av tumorcellene. Ikke alle typer basalcellekarsinom er egnet for fotodynamisk behandling. Dette henger sammen med at metoden innebærer begrenset penetrasjon i huden, derfor anses den for å være best egnet til behandling av basalcellekarsinomer som ikke er tykkere enn 2-3 mm. Oksygennivået i vevet er meget viktig for PDT effekten. Det forbrukes under selve den fotodynamiske reaksjonen, som er en fotooksydasjonsprosess. PDT kan føre til vasokonstriksjon, blokkering eller kompresjon av blodårer og vasodilatasjon. Dette avhenger av type derivater (ALA eller ALA derivater), applikasjonstid, sensibilisererkonsentrasjoner i vev, fluensrater, lysdoser, type av vev, etc. Disse reaksjonene kan endre oksygenkonsentrasjonen. Lokal PDT fører også til økt hudpigmentering. Utviklingen og mekanismen for dette er ikke kjent. Kunnskap om disse prosessene er av stor betydning for utviklingen av optimale PDT prosedyrer. Ikke-invasive metoder til å vurdere tumorfysiologiske forholder av relevans for PDT finnes hittil ikke. Det er meget viktig å evaluere svulstenes reaksjon på PDT in situ. Mekanistisk er det også viktig å klarlegge de prosessene som foregår med blodsystemet, vaskulariseringen, vanninnhold, oksygennivået og pigmentering etter PDT. I samarbeid med Prof. J.Stamnes og hans gruppe (Universitet i Bergen) har vi funnet ut at ikke-invasiv refleksjonsspektroskopi gir nyttig informasjon om blodvolum, oksygenforandringer og hudpigmentering, og benytter denne modellen i en ny, bio-optisk beregningsmetode til å studere disse parametrene før, under og etter PDT. Resultater av den første studien, hvor vi har undersøkt hva som skjer i normal hud under PDT med ALA-derivater, har vi beskrevet i manuskriptet ”Physiological changes in human skin after treatment with the hexyl ester of 5-aminolevulinic acid and light”, som er innsendt til et internasjonalt tidsskrift.
Med denne studien håper vi at PDT dosimetri kan forbedres og dermed gi opphav til mer optimal behandling.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT