Genetiske årsaker til LADA-diabetes i fra HUNT
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46011600-31
- Ansvarlig person
- Valdemar Grill
- Institusjon
- NTNU, IKM
- Prosjektkategori
- Flerårig prosjekt 2008
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Arvelige forhold er av stor betydning for utvikling av diabetes. De gener som er betydningsfulle varierer dog mellom forskjellige diabetesformer. Vi har testet for kobling mellom en rekke gener og forekomst av diabetesformen LADA:Diabetes opptrer i forskjellige former. Vi er vandt ved att det meste av diabetes kan klassifiseres enten som type 1(tidligere kaldt ungdomsdiabetes eller insulintrengende diabetes) og type 2 diabetes (tidligere kaldt alderdiabetes eller ikke-insulintrengende diabetes) Den viktigste skillen mellom type 1 og type 2 diabetes er at type 1 diabetes - men ikke type 2 - er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar (hvite blodlegeme og antistoff) angriper og destruerer de celle som produserer insulin – og dette gjør at pasienten blir insulintrengende. Men på senere år er en tredje type diabetes blitt definert: Latent Autoimmune Diabetes in the Adult, forkortet til LADA. Pasienter med LADA har autoimmunt antistoff i blodet på lik linje med type 1 diabetes men er ikke insulintrengende når sykdommen oppdages. LADA-pasienter har også trekk som ligner mer på type 2 enn type 1 diabetes. Till eksempel er overvekt en anerkjent risikofaktor for type 2 diabetes og majoriteten av pasienter med type 2 diabetes er overvektige - men dette gjeller også for LADA. Derfor har LADA av mange blitt betraktet som diabetes type 1.5 der både autoimmune og type-2-assosierte årsaker ligger til grunn for sykdommen
Både type 1 og type 2 diabetes har till til stor del arvelig bakgrunn men de gener som er involvert er forskjellige. Vi har undersøkt DNA i blodprøver fra dem som ble klassifisert som LADA- pasienter i HUNT-studiene. Vi ønsket å finne ut om risikogener for LADA var de samme som dem som er assosiert med type 1 diabetes, eller om de var samme som for type 2 diabetes, eller om både risikogener for type 1 og type 2 diabetes var assosiert med LADA. Våre resultater, som helt nylig er publisert i den internasjonale tidskriften Diabetes (elektronisk i 2009), viser at det finnes assosiasjon til LADA for noen, men ikke alle, av de gener som er koblet til risiko for type 1 diabetes. Og vi finner assosiasjon til noen men ikke alle av de gener som gir risiko for type2 diabetes. .Resultatene viser også at enkelte gener er koblet kun til risiko for LADA og ikke til type 1 og ikke heller til type 2 diabetes. Den genetiske bakgrunnen for LADA synes altså til en del å være en miks av type 1 og type 2 diabetes (hvilket skulle rettferdiggjøre betegningen diabetes type 1.5) Men dette er ikke hele sanningen; genetikk bak LADA synes til dels å være unik sammenlignet med de andre diabetesformerne.
Hva med den kliniske betydningen av disse funnene? LADA har vist seg å være den nest type 2 diabetes mest alminnelige diabetesformen i Norden. Selv om LADA altså står for en betydelig del av all diabetes vet vi mye mindre om årsaker og behandling av denne diabetesformen enn hva vi vet om type 1 og type 2 diabetes. Å klargjøre genetikk kring LADA vil være med på å øke den kunnskap som trenges for å behandle pasienter med LADA på best mulig måte.
Er LADA en mild utgave av type 1 diabetes eller er sykdomsårsakene uavhengige? Formålet med dette prosjektet var å teste forekomsten av kjente risiko gener for type 1 og type 2 diabetes hos pasienter med latent autoimmune diabetes (LADA).Diabetes mellitus, definert som forhøyet blodsukker, er ikke en enhetlig sykdom, men finnes i flere former. I tillegg til type 1 (T1D) og type 2 diabetes (T2D) er det i de senere årene definert en tredje type diabetes kalt ”Latent Autoimmune Diabetes in the Adult” (LADA). LADA pasienter har tegn til autoimmunitet i form av påvisbart antistoff (antiGAD) mot de insulinproduserende beta-cellene. AntiGAD er vist å være en sterk indikator på autoimmunitet også hos T1D. Derfor er autoimmunitet, definert ved antiGAD, en viktig faktor for utvikling av diabetes hos både T1D og LADA pasienter.
I helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) er det derimot vist at LADA pasienters fenotype er mer lik T2D enn T1D. LADA pasientene i HUNT er overvektige, karakterisert med metabolsk syndrom og økende alder er en risikofaktor i samme grad som for pasienter med T2D. Derimot er røyking beskyttende for LADA og type 1 diabetes, men negativ for utvikling av type 2 diabetes.
LADA pasienter kan derfor betraktes som en ”mellomgruppe” med en del likheter med T2D og en del likheter med T1D. Det er estimert at genetiske forhold gir ca 50% av den totale risikoen for utvikling av både T1D og T2D. Derimot er den genetiske bakgrunn helt forskjellig. De genetiske årsakene til T1D og T2D er forholdsvis godt dokumentert, men hva angår LADA, finnes det få data på assosiasjoner til spesifikke gener. Vår hypotese er at genetikken bak LADA er koblet både til gener av betydning for T1D og T2D.
Prøvene benyttet i dette prosjektet ble hentet fra HUNT2 studien. Vi genotypet totalt 120 T1D pasienter, 126 LADA pasienter, 1090 T2D pasienter og 1503 ikke- diabetikere.
Det ble ikke funnet noen assosiasjon mellom LADA og per dags dato de mest kjente T1D risiko genene. Men det var noen likheter mellom LADA og T2D. T2D risiko genene FTO (også sterkt assosiert med overvekt, men ukjent funksjon) og TSPAN8 (ukjent funksjon) var assosiert med både LADA og T2D i HUNT populasjonen.
Den foreløpige konklusjonen er at den genetiske betydningen for å utvikle LADA er delvis forsjellig både fra T1D og T2D.
Vitenskapelige artikler
Elin Pettersen, Valdemar Grill, Kirsti Kvaløy, Frank Skorpen
Genetic risk factors for patient with LADA include an insulin resistance gene. Results from the HUNT study
Poster, EASD konferanse 7-11 september 2008
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU