Sammenhengen mellom kommunikasjonsproblem og aggressiv atferd
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46011600-67
- Ansvarlig person
- Valentina C. Iversen
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2009
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Denne studiet handler om flerkulturell kommunikasjonsproblem mellom fengsle ansatte og innvandrere innsatte i det norske fengsler.Flerkulturell kommunikasjon er en generell og generisk begrep som beskriver studiet av kommunikasjonen der mennesker med ulik kulturell bakgrunn er involvert. I økende grad har mennesker med ulik etnisk bakgrunn som er plassert i norske fengsler utfordret det flerkulturelle kommunikasjon mellom innvandrere innsatte, norske innsatte og de fengselsansatte.
Derfor utforsker denne studien språk og kommunikasjon opplevelse mellom innvandrere innsatte og fengselsansatte ved å sammenligne og kontrastere deres oppfatninger med de norske innsatte.
Data innsamling ble gjort i 6 fengsler i Norge.
Datainnsamling for både den kvalitative og kvantitative studiet er avsluttet og data er lagt inn SPSS. Totalt 252 informanter svart på spørreskjema. Fra kvantitative studiet, holder vi på å kjøre statistikk og analysere data. Det vil si at ingen artikler er ferdig ende. Det er planlagt å skrive 3 artikler fra dette studiet.
Fra kvalitative studiet, en artikkel er ferdig men ikke publisert ende, den skal sendes ut til tidsskriftet i neste uke. Data fra denne studiet er hentet fra intervjuer med 19 innvandrere og 17 norske innsatte.
Resultater fra denne kvalitative artikkelen viser at det er kommunikasjonsproblem mellom innvandrere og fengsle innsatte og at innvandrere trekker seg fra de sosiale aktiviteter for å unngå konfrontasjon og krangler med personelle. Innvandrere syntes å leve i konstant stress og frykt for å bli misforstått. Atferd, holdninger og fakter som uttrykkes mellom innvandrere og de ansatte kan være forskjellige. Unnlatelse av å tolke dem, kan føre til misforståelser. Oppførsel kan misforstås som aggressiv, gester og verbale trusler. Faktisk, kan begge parter misforstår situasjonen og handle på en måter som øker spenning innsted for å minske spenningen. Mens en spent situasjon kan oppstå på grunn av innvandreres språkvansker, er situasjonen forverret når den andre parten uttrykker diskriminerende uttalelser, og viser en holdning av mistillit. Mangel på norsk språklig ferdigheter blant innvandrere er et stort problem.
Innvandrere som befinner seg i en slik situasjon har tendens til å isolere seg og unngå å kommunisere med andre, både med andre innsatte og ansatte. Denne frustrasjonen føre til aggressiv atferd, noe som vil forsterke kommunikasjonsproblem ytterligere.
I tillegg kommer det fram at innvandrere føler seg diskriminert og at de blir oppfatte som aggressiv uten å være det. Innvandrere noen ganger opplever at de havner i et system av uforståelig tegn og disse opplevelsene kombineres ofte med et sett av aggressive. Konklusjon: Funnene i denne studien gir et portrett av kommunikasjonsproblemer i et fengsel kontekst. Det viser det presserende behovet for å styrke verbal og nonverbal kommunikasjon mellom innsatte innvandrere og ansatte, utvide bruken av tolk, og bli mer bevisst på kulturelle forskjeller. Man bør også tas hensyn til mellommenneskelige og kontekstuelle faktorer som utløser kommunikasjonsproblemer. Sinne og aggresjon kan stamme fra innvandres behov for å takle fengselet innstillingen.
Denne studien har gått noen vei mot å avsløre eksistensen av kommunikasjonsproblemer mellom innvandrere innsatte og de fengselsansatte og fremheve implikasjoner for rådgivning og opplæring som del av kriminalomsorgen. Disse funnene har implikasjoner for utvikling av tiltak rettet for å redusere aggresjon og fremme bedre kommunikasjon til fordel for innvandrere innsatte, innfødte norske innsatte og fengselet ansatte.
Datainnsamling pågår fortsatt fra den kvantitative studien. En artikkel er sendt til publisering fra kvalitative studien.Generelt er språkets betydning for en positiv selvoppfatning og for integrering avgjørende viktig. Innvandrere kan noen ganger oppleve det som at de er havnet i et system av uforståelige tegn. For mange vil det nye språket oppleves vanskelig og utilnærmelig. Disse opplevelsene kombineres mange ganger med et sett av aggressive følelser, som strekker seg fra irritasjon over det uforståelige språket og forsøk på å tilegne seg det - eller til avisning av både språket og dem, som taler det.
Det som de fleste innvandrere kan tåle av usikkerhet, forvirring og sorg, utvikler seg hos noen til en tilstand av psykotisk forvirring og følelsesmessig kaos som kan utløse aggressivitet hos enkelte individer, som igjen kan føre sosial isolasjon. Dette kan være tilfellet for mange av innsatte i norske fengsler som kommer fra etniske minoriteter, og det kan være bakgrunnen for noe av den aggressive atferden som gjør at innvandre har havnet i fengsel. I 2005 hadde hver femte fange i norske fengsler et utenlandsk pass, og ikke - vestlige innvandrere var overrepresentert.
Formålet med denne studien er å framskaffe ny kunnskap om bruk av vold blant fanger med immigrantbakgrunn, grunnene til den, og hvilke situasjoner som trigget episodene. Gjennom studien vil vi også kunne forstå bedre sammenhengene mellom kommunikasjonsproblemer, mental helse og aggressiv atferd.
Målet med studien
I denne studien vil vi undersøke hvordan informantene forstår og erfarer sammenhengen mellom kommunikasjonsproblemer og aggressiv atferd. Vi vil undersøke om kommunikasjonen og den aggressive atferden har funnet sted i interkulturelle og/eller intrakulturelle kontekster. Funnene i den kvalitative studien vil danne basis for utformingen av den kvantitative studien.
Metoder
Deltakere
Vi har til hensikt å studere innvandrere innsatte i norske fengsler. Som kontrollgruppe vil vi studere en gruppe norske fanger. Både menn og kvinner vil bli inkludert i studien. Datainnsamlingen blir gjort i fengsler i Trondheim, Ullersmo, Tromsø, Bodø og Bergen.
Studie er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Kriminal omsorg.
Kvalitativ metode - Fase I
Hvert intervju vil vare omtrent en time og vil bli nedskrevet. Vi intenderer å intervjue deltakere som har vært involvert i minst en voldelig episode:
Kvantitativ metode - Fase II
En tverrsnittsstudie vil bli utført. Et spørreskjema som deltakerne selv skal fylle ut vil bli brukt til å samle inn data. Lukkede/avgrensede spørsmål og strukturerte tema vil bli brukt i utformingen av dette spørreskjemaet.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU