Depresjon, angst og hjerteinfarkt; en studie av felles risikofaktorer, forløp og prognose
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46011600-93
- Ansvarlig person
- Lise Tuset Gustad
- Institusjon
- Helse Nord-Trøndelag
- Prosjektkategori
- phd-stipend 2010
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 1. Underpinning
Rapporter
Depresjon, angst og hjerteinfarkt er hyppig forekommende syndromer med kompleks sykdomsårsak. Samsykelighet mellom tilstandene er vanlig og forbundet med dårlig prognose og økt mortalitet. Studier har påvist flere fellestrekk mellom tilstandene. Det er behov for en kombinasjon av kliniske data og bakgrunnsdata befolkningsstudier.Bakgrunn: Både depresjon, angst og hjerteinfarkt (MI) er hyppig forekommende syndromer med kompleks sykdomsårsak. Samsykelighet mellom disse tilstandene er vanlig og forbundet med dårlig prognose og betydelig økt mortalitet. Studier har påvist flere fellestrekk mellom tilstandene når det gjelder risikofaktorer og utvikling av sykdom, både når det gjelder atferdsfaktorer og biologiske mekanismer. Forskning tyder på at depresjon og MI deler genetisk sårbarhet når det gjelder regulering av inflammasjon, serotonin fungering og regulering av det oksidative forsvaret. Mange tidligere studier av hjertesykdom og mental helse har fokusert på middelaldrende menn, ofte i klinisk setting med begrenset oppfølging og bakgrunnsinformasjon. Videre inkluderer ofte metodene bare mål på depresjon, og ikke angst. Derfor er en kombinasjon av kliniske data og bakgrunnsdata (eksposisjon) fra befolkningsstudier nødvendig.
Prosjektets målsetting: Undersøke felles underliggende beskyttende faktorer og risikofaktorer (både konvensjonelle risikofaktorer og genetikk) for depresjon, angst og MI blant voksne menn og kvinner i alle aldre. Studier av prognose og mortalitet.
Metode: Tverrsnittsstudie med inklusjon av alle deltagere i HUNT2 (1995-97) som ga informert samtykke, villig til å gi genetisk materiale og som selvrapporterte depresjon og MI i både HUNT 1 og 2 (n=55000). En prospektiv studie av de som også deltok i HUNT3 (2006-08) (n=27000), koblet mot sykehusdata på hjerteinfarkt, hjerteinfarktregisteret og mot det nasjonale dødsårsakregisteret. MI vil være både selvrapportert i HUNT og bekreftet i sykehusjournal ved EKG, Troponin, enzymer og kliniske symptomner ihht ICD-10 diagnostiske kriterier. Angst og depresjon ble selvrapportert med ADI i HUNT1 og med HADS i HUNT 2 og HUNT 3. De to angst og depresjonsmålene er funnet å korrelere bra. Det vil bli gjort analyser av inflamasjon-/ serotonin- og oksidativt stress- nivå, personlige bakgrunsvariabler. Standard medisinske statistiske metoder, deskriptive og multivariable analyser utføres. Styrkeberegninger er gjort og utvalget er mer enn stort nok (>90% power).
Vitenskapelig betydning: Kombinasjon av gjentatte tverrsnittsundersøkelser med så høy deltagelse av hele populasjonen i ett område, kombinert med biologisk materiale og oppfølging av påfølgende sykdomsutvikling via lokalsykehusene i samme region er ikke i funnet i andre studier. MI, angst og depresjon er svært hyppig forekommende. Forløpet er ofte tilbakevendende/kronisk og individuell og samfunnsmessig belastning er stor i form av lidelse, tidlig uførhet og økt risiko for tidlig død. Bedre kartlegging av felles risikofaktorer vil være nyttig både i primærforebygging, men også for å bedre behandling og oppfølging av etablert hjertesykdom. Lokalsykehusene i Nord Trøndelag har egen hjerteskole for alle med gjennomgått MI, her vil vi ha en god mulighet til å identifisere spesielt utsatte pasientgrupper og implementere mer tilpassede opplegg og intervensjoner for dem.
Progresjon og fremdriftsplan: Stipendiaten begynte 1.juli 2010 i 60% stilling. Planlagt disputering høst 2015. Stipendiaten fullførte doktorgradskursene medisinsk statistikk 1 og introduksjon til forskning ved NTNU høsten 2010 (til sammen 12 studiepoeng). Stipendiaten er vår 2011 oppmeldt til doktorgradskursene medisinsk statistikk 2 og formidling av forskning ved NTNU (10 studiepoeng). Resterende utdanning er planlagt innen epidemiologi høsten 2011. Institutt for klinisk medisin har vurdert prosjektet til å være litt for stort til et doktorgradsprosjekt og revidering av protokoll er nå startet. Variabler for de to første artiklene er under bestilling i HUNT. Disse artiklene er: 1).“Temporal relationship of depression and initial MI. A linkage of hospital data with the HUNT cohort study” (vår 2012) 2).“The influence of depression on adverse events, readmission rates and use of health services in MI patients”. (høst 2012).
Stipendiaten utfører nå fortløpende literatursøk og har kontakt med veiledere. For å styrke den faglige bredden i teamet er det nå inkludert to biveiledere: PhD Håvard Dalen (kardiolog) og PhD Imre Janszky (hjerte-kar epidemiolog). Hovedveileder Ottar Bjerkeset er psykiater og epidemiolog.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU