God start. Sped- og småbarnforeldres vansker - hjelpeapparatets funksjon
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46022700
- Ansvarlig person
- Ole Frode Heian
- Institusjon
- Helse Nordmøre og Romsdal
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2008
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Assessment of screening methods for identification of risk- or early signs of developmental-, social/emotional- and behavioural problems and disorders among children aged 0-3 years in primary health care: a critical reviewObjective: To critically review studies on methods for identification of children aged 0-3 years at risk- or in early stages of developmental-, social/emotional- and behavioral disorders in primary health care.
Method: Literature published over the last 2 decades was searched and assessed regarding applicability of instruments in primary health care settings, their psychometric properties, user friendliness and acceptability. Design quality of included studies and psychometric properties of the instruments were evaluated according to internationally accepted criteria.
Results: Five instruments for assessment/evaluation of general developmental- and social/emotional- disorders evaluated in eight studies, and three instruments for screening of autism spectrum disorders in seven studies, met the inclusion criteria and were considered appropriate for use in primary care.
Conclusions: Several well-validated and standardized instruments were found to be relevant and easy to administer. It is suggested that they can be used in selective screening of infant and toddler risk groups, or integrated in primary care and clinical practice when extended investigations are indicated. Such practices should preferably be embedded within a comprehensive and continuous surveillance strategy in primary care. However, none of the instruments met generally accepted criteria for universal screening. Further research is strongly needed to increase the present knowledge and ecological validity for use of standardized instruments in “everyday practice”.
Kartleggingsstudie av i 5 kommuner, med sammenlikning av foreldrenes beskrivelser av- eller bekymringer vedrørende utviklingsvansker og risikoforhold hos sine sped- og småbarn (0-3 år), med registreringene gjort ved helsestasjonene. Erfaringer med å implementere standardiserte kartleggingsverktøy i 1. linjetjenesten. Resultatene presenteres i grove trekk i nedenstående tekst.Psykiske vansker blant barn og unge er en stor utfordring for samfunnet, menneskelig og ressursmessig. Mye av grunnlaget for så vel problemutvikling som mestringsevne legges i tidlige barneår, og så vel fra politikere som fagmiljø pekes stadig på behovet for tidlige tiltak
Undersøkelser viser at forekomsten av tidlige sosio-emosjonelle vansker, atferdsproblem og øvrige utviklingsforstyrrelser er på samme nivå som psykiske vansker hos eldre barn og ungdom, mellom 7 og 20 % avhengig av alvorlighetsgrad. Det er også vist at tidlige vansker i stor grad forutsier senere psykiske problem. Likevel blir fremdeles vansker og risikoforhold i sped- og småbarnsalderen i liten grad identifisert i hjelpeapparatet. Svært mange med behov for hjelp får det ikke før senere, når vanskene hos barnet er mer påtrengende . Da er ofte atferds- og reaksjonsmønstre konsolidert, og eventuelt forsterket gjennom gjensidig negativ påvirkning mellom barnet og dets omgivelser.
I Norge introduseres nå slike verktøy i 1. linjetjenesten, der det er liten tradisjon for bruk av gode metoder.
Studiens målsetning har vært å sammenlikne foreldrenes anonymiserte beskrivelser eller bekymringer vedrørende utviklingsvansker og risikoforhold hos sine sped- og småbarn (0-3 år), med registreringene gjort ved helsestasjonene i samme periode. Samtidig er erfaringer med å implementere standardiserte kartleggingsverktøy i 1. linjetjenesten, registrert.
Det er foretatt en systematisk gjennomgang av aktuelle standardiserte kartleggingsverktøy og vurdering av deres anvendelighet som universelle screeningverktøy.
Forekomsten av vansker som beskrives av foreldrene, ca 2% betydelige og ytterligere 4% moderate, er noe lavere enn kartleggingsstudier av problemforekomst angir. Bare i ca 1 av 5 tilfeller med vansker eller bekymringer svarer foreldrene at de har tatt kontakt med noen i helsetjenesten om dette. Ca 1/3 av vanskene foreldrene beskriver er ikke registrert på helsestasjonen, dette inkluderer også en stor andel av de betydelige vanskene. I ca en av fire tilfeller der helsestasjonen beskriver vansker, finnes ikke tilsvarende igjen i foreldrenes besvarelser.
Foreldrene opplever stort sett spørreskjemaene som lette å forstå, og skjemaene er med få unntak fullstendig utfylt.
Resultatene viser en viss overensstemmelse mellom helsestasjonens registreringer og foreldrenes beskrivelser, men det er likevel forskjeller i så mange tilfeller, også med uttalte vansker, at dette representerer en utfordring for helsestasjonene.
Forløp av eventuelle vansker hos det enkelte barn i perioden er det ikke grunnlag for å vurdere, pga avtakende svarprosent.
Erfaringene med implementering av standardiserte kartleggingsverktøy i førstelinjetjenesten viser meget tydelig at det i tillegg til en grundig innføring kreves en oppfølging med brukerstøtte og gjentatte innslag med veiledning over tid. Dette kan skje i et samarbeid mellom ved de barnepsykiatriske tjenestene i 2. linje, og kommunehelsetjenesten.
Det synes således ikke å være tilstrekkelig med nye forskrifter og enkeltstående kurs ved nye arbeidsformer og –verktøy som det her er snakk om.
Artikkel 1: Metoder for tidlig identifisering av symptomer på- eller risiko for utviklingsforstyrrelser, atferdsvansker og andre sosio-emosjonelle problemer i sped- og småbarnsalder. Er under ferdiggjøring
Artikkel 2: H-09. Symptomer på- eller risiko for utviklingsforstyrrelser, atferdsvansker og andre sosio-emosjonelle problemer i sped- og småbarnsalder. Hva er foreldrenes beskrivelser? Er under ferdiggjøring
Artikkel 3: V-10. Sped- og småbarn med symptomer på- eller risiko for utviklingsforstyrrelser, atferdsvansker og andre sosio-emosjonelle problemer. Hvordan blir de fanget opp i 1. linjetjeneste, og hvilke tiltak iverksettes? Er under arbeid, utkast ferdig før sommer -11
Artikkel 4: Implementering i 1. linjetjenesten av metoder for tidlig identifisering av sped- og småbarnsalderens risikoforhold og symptombilder når det gjelder utviklingsforstyrrelser, atferdsvansker og andre sosio-emosjonelle problemer forstyrrelser. Er under arbeid, utkast ferdig før sommer -11
En kohort-studie for å vurdere metoder for tidlig identifisering av utviklingsforstyrrelse, atferdsvansker og andre sosiale-emosjonelle problem.HOVEDPROBLEMSTILLINGER.
Det overordnede målet med prosjektet er å finne ulike utgangspunkt for forbedring av tjenestene med tanke på tidlig identifisering og tiltak ved utviklingsforstyrrelser, med særlig vekt på sosio-emosjonelle vansker i sped- og småbarnsalder (0-3 år).
Studien tar sikte på å gi informasjon om
• Forekomst og stabilitet av utviklingsvansker og risikoforhold i en kohort sped- og småbarn (0-3 år) og deres familier.
• Foreldreoppfatninger om slike utviklingsvansker og risikoforhold.
• Overensstemmelse mellom ulike standardiserte måleinstrumenter for identifisering av utviklingsforstyrrelser, og problem registrert i 1. linjetjenesten.
• Risikofaktorers relasjon til vansker beskrevet av foreldre og helsestasjonspersonell.
• Kontakten med hjelpeapparatet, slik den er beskrevet fra foreldrene, sammenliknet med fagpersonellets beskrivelser av hvilke forebyggings- og behandlingstiltak som gis av ulike hjelpeinstanser i 1.- og 2. linjetjenesten.
• Erfaringer med å implementere standardiserte kartleggingsverktøy i 1. linjetjenesten, til bruk i klinisk praksis.
• Brukersynspunkter på den typen standardiserte kartleggingsverktøy som er brukt i prosjektet.
• Hvilke erfaringer helsepersonell i 1. linjetjenesten beskriver etter anvendelse av standardiserte kartleggingsverktøy brukt på indikasjon i det klinisk arbeidet.
DESIGN, MATERIALE OG METODE
Det dreier seg om en prospektiv studie av en kohort bestående av et årskull barn ved 8 helsestasjoner som betjenes av BUP v/Molde sjukehus. Disse 350-400 barna blir fulgt fra fødsel til 3 års alder, med
1. spørreskjema til foreldrene ved sju utvalgte tidspunkter (4-6 uker, 4, 8, 12, 18, 24 og 36 mndr, )
2. regelmessig tilbakemelding fra helsestasjonene, vedr. registrerte forhold av betydning for sosio-emosjonell utvikling, egne tiltak og evt. henvisning til andre instanser i 1. linjetjenesten eller 2. linje.
3. for barn som henvises videre – informasjon fra øvrige aktuelle tjenester om hvilken hjelp de har fått (av-identifisert via helsestasjonen).
Ved hjelp av ID-numre på spørreskjemaene vil svarene vedr. samme barn kunne følges gjennom observasjonstiden.
Forskningsresultater:
Litteratursøk vedr kartleggingsverktøy er ferdig, artikkel ferdig til levering i mai.
Innhenting av datagrunnlaget vedr opplysninger om barnets utviklingog helse er ferdig, analyse pågår. Artikler planlagt levert i juni og september
Innlevering av arbeidet febr 2011.
Studien tar sikte på å kartlegge problembeskrivelser, forekomst, forløp av utviklingsvansker med særlig vekt på sosio-emosjonelle problem, i en kohort med brukere av helsestasjonen. Helsestasjonens identifisering av vansker og de tilbud i kommuner og som eventuelt følger i hjelpeinstanser i kommuner og spesialisthelsetjeneste, sammenholdes med foreldrenes beskrivelser. Bruk av standardiserte hjelpemidler for kartlegging av slike vansker prøves ut og evalueres i kommunene.
Datainnsamlingen avsluttes i februar -09 og resultater fra delstudiene i prosjektet vil foreligge fra våren -09 til vår 2010.
Prosjektleder: Frode Heian, overlege ved Avdeling barn og unge, psykisk helsevern, Molde.Psykiske vansker blant barn og unge er en stor utfordring for samfunnet, menneskelig og ressursmessig. Mye av grunnlaget for så vel problemutvikling som mestringsevne legges i tidlige barneår, og så vel fra politiker som fagmiljø pekes stadig på behovet for tidlige tiltak.
Internasjonal forskning viser at tidlige sosio-emosjonelle- og andre utviklingsvansker finnes hos mellom 5 og 15 % av 2-3 åringer, og at slike vansker i stor grad forutsier psykiske vansker. Også i Norge er det funnet tilsvarende forekomst og forutsigbarhet. Det er således godt grunnlag for å hevde at vansker i tidlig alder trolig har stor betydning for den longitudinelle utviklingen av emosjonelle og atferdsmessige problem.
I Norge har det i et par tiår vært en gradvis økende innsats med å innarbeide gode metoder for å yte hjelp ved vansker i denne aldersgruppen. Nå introduseres også gjennomarbeidde hjelpemidler for å identifisere vansker i den aktuelle aldersgruppen, så vel i kommunehelsetjenesten som på spesialistnivå.
Det har derfor større mening å identifisere barn/familier med hjelpebehov tidlig. Men det finnes ennå lite systematisert kunnskap om hvordan slike kartleggingsverktøy fungerer i Norge, både når det gjelder den praktiske anvendelsen av dem og konsekvensene for oppfølging og tiltak.
Det er fremdeles slik at vansker i de første leveår i liten grad blir identifisert i hjelpeapparatet. og svært mange med behov for hjelp får det ikke før senere, når vanskene er mer påtrengende. Men da er de også ofte blitt konsolidert med atferds- og reaksjonsmønstre som er preget inn og eventuelt forsterket gjennom gjensidig negativ påvirkning mellom barnet og dets omgivelser.
Med dette som bakgrunn er formålet med studien er å finne utgangspunkter for forbedring av tjenestene med tanke på tidlig identifisering og tiltak ved sosio-emosjonelle vansker i sped- og småbarnsalderen. Det er gjennomført:
A. En kartlegging av de vansker foreldre ved 8 helsestasjoner beskriver ved anonymiserte besvarelser av standardiserte kartleggings-skjema med spesiell vekt på tidlige- - eller risiko for utvikling av - sosio-emosjonelle problem. Spørreundersøkelsen gjennomføres på 7 alderstrinn i perioden 0-3 år, og vil også si noe om endringer i ”problemprofil” over tid.
B. Regelmessig tilbakemelding fra helsestasjonene om registrerte vansker i samme periode, og hvilke tilbud som gis – inklusive henvisning til andre instanser. Disse opplysningene er også av-identifisert, men kan knyttes til foreldreskjemaene ved kodenumre, slik at man får et bilde av hvilke av de vansker foreldrene beskriver anonymt, som ”fanges opp” der, og utløser tilbud i hjelpetjenestene.
I underkant av 400 barn/familier ble fortløpende inkludert i studien, som startet i 2004/2005.
I tillegg er det foretatt en systematisk opplæring i bruk av tilsvarende kartleggingsverktøy, ved etablering av tverrfaglige studiesirkler i kommunene Disse hjelpemidlene brukes ikke på alle, men selektivt, dvs der man har bekymring for- eller ser klare tegn til problembelastning eller –utvikling. Erfaringene med denne implementeringen hentes inn og analyseres gjennom såkalte fokusgruppe-intervju, dvs. med deltakerne i hver studiesirkel samlet.
Datainnsamlingen avsluttes i løpet av februar -09, og det er ikke publisert artikler fra undersøkelsen ennå. Planlagte publikasjoner er
Artikkel 1: V- 09. Metoder for tidlig identifisering av symptomer på- eller risiko for sosio-emosjonelle forstyrrelser i sped- og småbarnsalder. Litteraturstudie.
Artikkel 2: V-09. Symptomer på- eller risiko for sosio-emosjonelle forstyrrelser i sped- og småbarnsalder. Hva er foreldrenes beskrivelser?
Artikkel 3: H-09. Sped- og småbarn med symptomer på- eller risiko for sosio-emosjonelle forstyrrelser. Hvordan blir de fanget opp i 1. linjetjenesten, og hvilke tiltak iverksettes?
Innlevering PhD-arbeidet vår 2010
Senere artikler.
Artikkel 4: Implementering i 1. linjetjenesten av metoder for tidlig identifisering av sped- og småbarnsalderens risikoforhold og symptombilder når det gjelder sosio-emosjonelle forstyrrelser.
Stipend er innvilget for 3 årsverk. Disse er fordelt over 6 år i halv stilling, til ut år 2010.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU