Subtypes of Breast Cancer - Adhesion Molecules in Invasion and Metastasis
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46045400
- Ansvarlig person
- Åse Kristin Skain Hansen
- Institusjon
- NTNU, LBK
- Prosjektkategori
- phd-stipend 2011
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
I stadig undring over kreftsykdommens mysterium, bryner vi oss på brystkreft og ulike typer brystkreft. Vi vet at spredning av brystkreft ofte har en negativ konsekvens for kvinnens prognose. Finnes det assosiasjoner mellom ulike subtyber og deres evne til å metastasere? Er det en sammenheng mellom uttrykk av adhesjonsmolekyler og metastasering?I prosjektgruppen «Subtyper av brystkreft» har vi to populasjoner med kvinner fra Nord-Trøndelag. Populasjonene er fra to forskjellige tidsaldre, den eldste inkluderer 22000 kvinner som deltok i et screeningprogram for brystkreft tidlig på 1960-tallet, mens den yngste inkluderer kvinnene som har deltatt i HUNT2. Av disse kvinnene har en del etter hvert fått påvist brystkreft, og vi har vevsmateriale tilgjengelig fra de fleste av disse svulstene. Vi har også vevsmateriale fra lymfeknutemetastase, hos de kvinnene hvor dette ble påvist.
Det er til nå arbeidet mest med den eldste populasjonen hvor vi har materiale fra over 900 primærsvulster, og nesten 300 lymfeknutemetastaser. For å effektivisere og forenkle arbeidet med karakterisering og analyser har vi samlet materialet i vevsmatriser. Ved hjelp av immunhistokjemi og in situ hybridisering er primærsvulstene analysert og karakterisert. Arbeidet med reklassifisering i molekylære subtyper er ferdig og en publikasjon er ikke langt unna.
Mitt første hovedfokus i prosjektet vil handle om brystkreft og evnen til metastasering, og derfor er lymfeknutemetastasene av spesiell interesse. Det er laget vevsmatriser for alle lymfeknutemetastaser vi har tilgjengelig av den eldste kohorten. Disse er farget for flere markører og analysene er godt i gang. Analyseprosessen er tidkrevende, og hver analyse utføres av to personer, uavhengig, for så å sammenlignes etterpå. Studier på assosiasjon mellom evne til metastasering og subtyper er i gang, og videre vil fokuset være på adhesjonsmolekyler.
Innsamlingen av materialet fra den yngste populasjonen, kvinner som deltok i HUNT 2 og som har fått diagnosen brystkreft, er ferdig. Til nå teller denne populasjonen omtrent 600 kvinner/svulster. Når dette materialet også blir ferdig karakterisert, kan man sammenligne de to tidsaldrene. Spesielt interessant er dette da kvinnene i den eldste populasjonen nærmes var urørt av hormonbehandlinger både i forhold til prevensjon og overgangsalder. Hos den yngste populasjonen er dette etter utviklingen normale forhold å ha vært utsatt for.
Av faglige input i året 2012 kan nevnes kurs i klinisk molekylærpatologi arrangert av Legeforeningen, samt deltakelse på en konferanse i Dublin i regi av EACR og IACR, hvor temaet var «The tumour microenviroment». På grunn av familieforøkelse har 2012 vært et «kort» år for min del, men den tiden er blitt benyttet godt og prosjektet har med dette hensyn tatt gode skritt.
Brystkreft er en betegnelse som favner om flere varianter av sykdommen. Forskning på nye molekylære markører som kan skille de ”farlige” variantene fra de ”gode” pågår, og målet er å kunne gi pasienter riktig og best mulig tilpasset behandling.Minst fem molekylære subtyper av brystkreft er identifisert, og disse har ulike kliniske karakteristika. Målet for prosjektet er å tilegne ny kunnskap som kan bidra til bedre informasjon om brystkreftrisiko, utvikling og prognose. Dette vil vi tilstrebe ved å kombinere molekylærbiologisk tumorklassifisering med histopatologiske og epidemiologiske data. Prosjektet inkluderer to populasjoner, begge kvinner fra Nord-Trøndelag, Norge. BCS1 omfatter 22000 kvinner som var med i et screeningprogram for brystkreft på tidlig 1960-tallet. Omtrent 1500 av kvinnene som deltok utviklet brystkreft, og vi har vevsprøver fra ca. 1000 av disse tilfellene. Vi har også vevsprøver fra eventuelle lymfeknutemetastaser. Epidemiologiske data fra disse kvinnene ble også samlet inn. Den andre populasjonen, BSC2, omfatter kvinner som deltok i HUNT2-studien. Til nå har det oppstått 600 tilfeller av brystkreft i denne populasjonen.
Ved å benytte vevsmatriser og molekylærpatologiske metoder vil vi reklassifisere krefttilfellene i ulike subtyper av brystkreft. Vi vil studere enkelte subtyper mer grundig, og se på utvalgte markørers prognostiske og prediktive betydning.
Prosjektet har to hovedmål. 1: Karakterisere begge kohortene med hensyn på subtype brystkreft. 2: Studere hvilken rolle adhesjonsmolekyler har i proliferasjon og metastase, spesielt i to av subtypene karakterisert (Luminal-A og basal-like).
Studien vil resultere i bredere kunnskap om både epidemiologiske og molekylære faktorer som har innvirkning på brystkreftrisiko, samt utvikling og progresjon av sykdommen.
I løpet av det første året av stipendiatperioden, er alle de obligatoriske kurs i opplæringsdelen av PhD-programmet gjennomført (30 stp). I tillegg har det blitt brukt ressurser på litteratursøk, faglig oppdatering og bearbeiding av utkast til publikasjoner og presentasjoner. Prosjektets praksis på laboratoriet har i 2011 bestått av innsamling og bearbeidelse av vevsmateriale fra begge kohortene, men først og fremst av den eldste. Alt materiale for BCS1 er innsamlet, og det har blitt laget vevsmatriser fra perifere områder i det opprinnelige tumormaterialet som skal ligge til grunn for subtypekarakteriseringen. Hittil er 17 vevsmatriser laget med 42 kasus i hver matrise. Det er nå kun tre matriser igjen å lage. BCS1 vil da bestå av 20 vevsmatriser samt snitt fra ca 60 nålebiopsier/småbiopsier. 15 av matrisene er snittet og farget med konvensjonell HES-farging til mikroskopisk undersøkelse. Ved hjelp av et utvalgt sett med markører vil alle prøvene karakteriseres ved hjelp av immunhistokjemi og in situ hybridisering. Immunhistokjemisk farging gjort for samtlige kasus i de første 15 vevsmatrisene for følgende markører: østrogenreseptorer, progesteronreseptorer, proliferasjonsmarkøren Ki67 og basalmarkøren CK5. Dette utgjør til sammen 2520 ulike analyser og hver enkelt foreligger i tre eksemplarer. Snitt med de ulike fargingene av de første 10 matrisene er også skannet, tolkning av analysene er godt i gang og forventes ferdig i løpet av første halvdel av 2012. Den første publikasjonen med resultater fra denne karakteriseringen er under bearbeidelse.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU