European Palliative Care Cancer Symptom study - EPCS
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055100
- Ansvarlig person
- Stein Kaasa
- Institusjon
- NTNU, IKM
- Prosjektkategori
- Flerårig prosjekt 2011
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Kreftpasienter med langtkommet sykdom har ofte flere symptomer samtidig med fluktuerende intensitet. Rapportert forekomst av symptomer varierer mellom studier som følge av ulik metode, registrering, pasientutvalg etc. I tillegg er organiseringen av det palliative tilbud, og karakteristika av gruppen palliative pasienter svært varierende, både nasjonalt og internasjonalt. Målsetningen med EPCCS studien var å kartlegge forekomst og fluktuasjon av de vanligste symptomer over tid blant kreftpasienter i palliativ fase av sykdom, og sammenholde disse dataene med data vedr. organisering, forskningsaktivitet, medisinsk spesialisering og kreftbehandling ved de deltagende sentre.
Metode. EPCCS er en internasjonal, prospektiv multisenterstudiestudie, der pasienten fylte ut vel validerte spørreskjema vedr. rekke vanlige symptomer hos pasienter med avansert kreftsykdom, bl.a. smerteintensitet, gjennombruddssmerte, depresjon, appetitt og næringsinntak, fysisk funksjonsnivå og livskvalitet. Objektive medisinske data ble fylt ut samtidig av lege/studiepersonell, på PC eller papir, etter ønske fra det deltagende senter.
Hovedansvarlig for studien på hvert senter fylte ut et web-basert survey vedrørende organisering av det palliative tilbudet før studiestart. Dette inkluderte faktorer som økonomi, akademisk tilknytning, lege/sykepleier/pasient ratio, grad av spesialisert behandling, antall senger, samarbeid mellom onkologi og palliasjon mm. Studiens inklusjonskriterier var: verifisert kreftdiagnose, alder >18 år, kognitivt/språklig i stand til å fylle ut spørreskjema, og at pasienten var inkludert i senterets palliative program. Informert samtykke ble innhentet fra samtlige. Inklusjon pågikk fra våren 2011 til høsten 2013.
Resultater. 30 sentre i 12 land deltok; 24 sykehus, 4 hospice, 1 sykehjem og 1 hjemmetjeneste. Tjue-to sentre hadde palliative team, og palliative senger og poliklinikk. Kjemoterapi og stråleterapi var en integrert del av det palliative tilbudet i 20 sentre, 28 av de 30 deltagende sentrene samarbeidet med onkologiske og medisinske avdelinger. Fjorten sentre hadde professorater knyttet til virksomheten, og 40% hadde ansatte forskere, primært stipendiater og post-docs. Kreftpasienter utgjorde hovedtyngden (90%) av pasientene som fikk palliativ behandling på alle sentre.
1698 pasienter ble inkludert, 50% var kvinner, gjennomsnittsalderen var 66 (21-97). Lunge-, bryst- og mage/tarmkreft var mest utbredt og 83% av pasientene hadde metastatisk / disseminert sykdom. Majoriteten av pasientene var inkludert fra generelle onkologiske avdelinger, eller spesialiserte palliative enheter. Seksti prosent fikk tumorrettet behandling ved inklusjon. Tretthet og smerter siste 24 timer var de mest plagsomme symptomene. Symptomscore over 7 (0-10 skala) som indikerer høy intensitet varierte fra 4% for kvalme til 27% for både tretthet og sterkeste smerte siste 24 timer. 1060 pasienter (62%) døde i løpet av studien, 68% av de som hadde en verifisert dato for død, innen 6 måneder etter inklusjon.
Hovedkonklusjonen som kan trekkes fra studien er at det er, og sannsynligvis vil være, stor variasjon i det palliative tilbudet til pasienter i lang tid fremover. Dette nødvendiggjør god karakterisering av pasienter i klinikk og forskning, samt av det palliative tilbudet. En standard kartlegging med objektive og subjektive parametre er nødvendig. Dette har betydning for pasientbehandling og forskning. Vi så for eksempel at 15% av de som døde innen 1 måned etter inklusjon fikk kjemoterapi, mens dette gjaldt 27% av de som døde mellom 1 og 3 måneder etter inklusjon, noe som føyer seg inn i den pågående debatt om overbehandling og ønsket om bedre integrasjon mellom onkologi og palliasjon.
Studiens hovedpublikasjon er inne til vurdering ultimo 2015. To andre publikasjoner vedr. tungpustethet og kognitiv funksjon er også sendt inn, mens publikasjoner vedr. depresjon, cachexi, og smerte på nærmeste er ferdigstilt.
Studien viser den store variasjonen i organiseringen av det palliative tilbudet ved de deltagende internasjonale sentrene. Det er ikke foretatt separate analyser for de norske sentrene, men det er kjent at det er forskjeller også nasjonalt, når det gjelder forskningsaktivitet, integrasjon av onkologi og palliasjon, hvilke pasienter som henvises til spesialisert palliativ behandling og hva som faktisk inngår i palliativ behandling, bl.a med tanke på radio-og kjemoterapi mot livets slutt. Dette har bl.a. ført til finansiering av en norsk klyngerandomisert studie med støtte fra Helseforsk i perioden 2016-2021, med fokus på effekten av tidlig integrasjon av onkologi og palliasjon til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom og kort forventet levetid.
Kreftpasienter med avansert sykdom har ofte flere symptomer samtidig, av varierende intensitet. Prevalensen varierer mellom studier som følge av ulik metode, registrering, pasientutvalg etc. Målsetningen med EPCCS studien er å øke kunnskapen om forekomst, og fluktuasjon av de vanligste symptomer blant kreftpasienter i palliativ fase av sykdom.Metode. EPCCS er en internasjonal, prospektiv multisenterstudiestudie, der en rekke vanlige symptomer hos pasienter med avansert kreftsykdom ble registrert over tid, samtidig med registrering av behandling. Inklusjonskriterier omfattet en verifisert kreftdiagnose, alder 18 år eller mer, kognitivt/språklig i stand til å fylle ut spørreskjema, og at pasienten var definert å være i palliativ fase av sin sykdom (inkludert i senterets palliative program). Informert samtykke ble innhentet fra samtlige. Pasientene ble fulgt ca. hver 4. uke i 3 mnd. eller til død. De fylte ut et kort sett med spørsmål om generelle symptomer; smerteintensitet, gjennombruddssmerte, depresjon, appetitt, fysisk funksjonsnivå og livskvalitet og funksjonsnivå hver gang. Legene registrerte samtidig en rekke medisinske og behandlingsrelaterte data. Registreringene ble gjort på PC eller papir, etter ønske fra det deltagende senter. I tillegg fylte hvert senter ut et skjema vedrørende organisering av det palliative tilbudet før studiestart. Dette inkluderte økonomi, akademisk tilknytning, lege/sykepleier/pasient ratio, grad av spesialisert behandling etc. Inklusjon pågikk fra våren til oktober 2013.
Resultater. Over 1700 pasienter fra 30 sentre i 12 land ble inkludert, og studien ble utført på 10 ulike språk. Lunge-, bryst- og magetarmkreft var mest utbredt og 83% av pasientene hadde metastatisk / disseminert sykdom. Majoriteten av pasientene var inkludert fra generelle onkologiske avdelinger, eller spesialiserte palliative enheter. Som ventet var det stort frafall av pasienter under oppfølgingen, og 641 pasienter ble fulgt til 3 mnd. etter inklusjon. Gjennomsnittlig overlevelse var 157 fra inklusjon (retrospektivt registrert.) Det var stor grad av variasjon mht. organisering av spesialisert palliativ behandling ved de deltagende sentre. 73% hadde palliativ sengeavdeling og poliklinikk, og hadde kjemoterapi og strålebehandling som del av det palliative behandlingstilbudet. Kreftpasienter utgjorde hovedtyngden (90%) av pasientene som fikk palliativ behandling på alle sentre. 14 sentre hadde tilknyttet professorat, og 12 % hadde forskningsansatte.
Datasammenstilling og kvalitetssikring av data er ferdig. Studiens hovedpublikasjon sendes inn til vurdering vinteren 2015. 12 andre publikasjoner vedr. depresjon, cachexi, smerte, og kognitiv funksjon er så langt planlagt fra studien.
Mange kreftpasienter opplever flere plagsomme symptomer samtidig, bl.a. smerter, tretthet og nedsatt appetitt. For å kunne behandle symptomer best mulig, er det viktig at det gjøres systematisk og rutinemessig kartlegging av symptomer og plager som en del av det daglige arbeid i avdelingen.De fleste kreftpasienter har perioder der de opplever flere symptomer samtidig, med varierende intensitet. Smerte er et av de vanligste problemene, i tillegg til fatigue, tungpustenhet, nedsatt appetitt mm. Vi vet at mange av disse symptomene har stor innvirkning på dagligliv, funksjonsnivå og livskvalitet, både på kort og lang sikt.
Dessverre er det ikke slik at systematisk kartlegging av symptomer foretas. Noe av grunnen er at de skjemaene man vanligvis bruker, er lite egnet og tungvinte i bruk. Det er derfor behov for mer effektive metoder for symptomkartlegging. Dette vil bidra til at man på et tidlig tidspunkt kan gi god og effektiv behandling av symptomer hos den enkelte pasient.
Målsetningen med EPCCS studien er å øke kunnskapen om forekomst, intensitet og fluktuasjon av de vanligste symptomer blant kreftpasienter i palliativ fase av sykdom, når kurativ behandling ikke lenger er mulig.
Metode
Dette er en stor internasjonal kartleggingsstudie, der man skal kartlegge symptomer og behandling hos mer enn 1000 pasienter, og samtidig registrere data vedrørende det palliative behandlingstilbudet på de deltagende sentre. Pasientene vil bli fulgt ca. hver 4 uke i 3 måneder eller lenger. De vil fylle ut et kort sett med spørsmål om symptomer og funksjonsnivå hver gang. Legene vil samtidig registrere en del medisinske data. Disse registreringene gjøres på PC eller papir, etter ønske fra det deltagende senter. I tillegg vil hvert senter fylle ut et skjema vedrørende organisering av det palliative tilbudet, inkludert økonomi, akademisk tilknytning, lege/sykepleier/pasient ratio etc.
Inklusjon av pasienter startet våren 2012, og ble avsluttet sommeren/høsten 2013. I studier som dette, forventes det et stort frafall av pasienter. Men vi håper å ha ca. 50 pasienter fra hvert senter med data fra 3 oppfølgingsunder.
Foreløpige resultater.
Ved utgangen av 2013, var om lag 1600 pasienter fra 32 sentre i 12 land inkludert. 10 ulike språk var representert. Innhenting av de siste oppfølgingsskjemaene pågår, men omlag halvparten av pasientene har data fra 2 eller flere registreringer. Mer enn 80% har utbredt sykdom. Datasammenstilling og kvalitetssikring er i gang, og studiens hovedpublikasjon forventes å være klar høsten 2014
European Palliative Care Cancer Symptom (EPCCS) study er en stor europeisk multisenterstudie blant pasienter i palliativ fase av kreftsykdomBakgrunn
Mange kreftpasienter har flere plagsomme symptomer på en gang. Smerte er et av de vanligste problemer, i tillegg til fatigue, tungpustenhet, nedsatt appetitt mm. Vi vet at mange av disse symptomene har stor innvirkning på dagligliv, funksjonsnivå og livskvalitet, både på kort og lang sikt. For å kunne behandle symptomer best mulig, er det viktig at det gjøres systematiske målinger av symptomer og plager som en del av den daglige rutinen i avdelingen. Dette vil bidra til at man på et tidlig tidspunkt kan gi god og effektiv behandling av de aktuelle symptomene.
Dessverre er det ikke slik at systematisk kartlegging av symptomer foretas. Noe av grunnen er at de skjemaene man vanligvis bruker, er lite egnet og tungvinte i bruk. Det er derfor behov for mer effektive måter å kartlegge symptomer på.
Hensikt
Målsetningen med EPCCS studien er å øke kunnskapen om forekomst, intensitet og fluktuasjon av de vanligste symptomer blant kreftpasienter i palliativ fase av sykdom.
Metode
Pasienten vil bli fulgt ca. hver 4 uke i 3 måneder eller lenger. De vil fylle ut et kort sett med spørsmål om symptomer og funksjonsnivå hver gang. Legene vil samtidig registrere en del medisinske data. Disse registreringene gjøres på PC eller papir, etter ønske fra det deltagende senter. I tillegg vil hvert senter fylle ut et skjema vedrørende organisering av det palliative tilbudet, inkludert økonomi, akademisk tilknytning, lege/sykepleier/pasient ratio etc.
Inklusjon av pasienter startet våren 2011, og forventes å fortsette frem til sommeren 2013. I studier som dette, forventes det et stort frafall av pasienter, bl.a. på grunn av rask sykdomsprogresjon. Vi håper å ha ca. 50 pasienter fra hvert senter med data fra 3 oppfølgingsunder når studien avsluttes.
Foreløpige resultater.
Ved utgangen av 2012, hadde 30 sentre i 12 land startet pasientinklusjon. Nærmere 1100 pasienter var inkludert og nær 500 pasienter hadde data fra 3 eller flere registreringer. Papirskjemaer scannes fortløpende, mens PC-registreringene gjøres direkte på web. Datasammenstilling og analyser vil starte høsten 2013
Pasienter med avansert kreftsykdom har ofte flere symptomer av ulik intensitet. Behovet for optimal symptomlindring øker gjennom sykdomsforløpet. Til tross for økt fokus på forskning, er det behov for mer kunnskap om forekomst, intensitet og fluktuasjon av symptomer, hvordan disse best skal kartlegges og hvordan effekt av behandling skal målesSvært få studier vedr symptomkartlegging i palliasjon har vært prospektive med lang observasjonstid. I vår siste internasjonale tverrsnittsstudie, EPCRC-CSA, ble over 1000 pasienter fra 17 sentra i 8 land inkludert. Symptomer og medisinske data ble registrert på PCer med trykkfølsomme skjermer, en metode som ble foretrukket fremfor papirskjemaer av de fleste pasientene.
Forarbeidet til EPCRC-CSA avdekket en mangel på konsensusbaserte, standardiserte måter å måle symptomer på, spesielt for smerte og depresjon ved alvorlig somatisk sykdom. Resultatene har ført til en enklere kartlegging, som nå skal prøves ut i en internasjonal, prospektiv multisenterstudie, EPCCS.
Formålet er å beskrive de ulike pasientpopulasjonene ved de deltagende palliative enheter, få en systematisk oversikt over prevalens, utvikling og tiltak i forhold til de hyppigste symptomer over tid, kartlegge organisering og ressurser for palliasjon ved de deltagende sentre og evaluere den kliniske nytten av et konsensusbasert klassifiseringssystem for symptomer, spesielt smerte.
Pasienter som behandles ved palliative eller onkologiske avdelinger kan inkluderes, under forutsetning av at de ikke får behandling med kurativt siktemål. Inklusjon vil foregå fortløpende, for å redusere faren for seleksjonsbias. For pasienter som ikke inkluderes, registreres alder, kjønn og årsak til manglende deltagelse. Etter inklusjon følges pasientene hver 4. uke i minimum ½ år, gjerne lenger, eller til død. Det tas sikte på at hvert senter har ca. 50 pasienter med 6 mnd. oppfølging, hvilket tilsier at et betydelig høyere antall pasienter vil måtte inkluderes og derfor vil følges over kortere tid, pga. stort frafall i en slik pasientgruppe med alvorlig sykdom.
Kartlegging av symptomer er basert på selvrapportering og gjøres på papirskjemaer eller PC via en internettbasert link. Hvilken metode som velges, er i henhold til sentrenes preferanser. Helsepersonell registrerer samtidig et «minimum datasett» bestående av medisinske data. De primære symptomer som kartlegges, er ulike forhold relatert til smerte, fysisk og mental funksjon, depresjon og appetitt/vektutvikling.
Studien har et begrenset antall variable, slik at pasientbyrden reduseres. Validerte spørreskjemaer og kortversjoner av disse vil bli brukt for både lege- og pasientregistrerte data, i tillegg til et konsensusbasert klassifiseringssystem for smerte, basert på Edmonton Classification System for Cancer Pain, som ble brukt i EPCRC-CSA studien. Det er bevisst lagt opp til en «modulær approach», der spesifikke sidestudier utarbeider egne protokoller i forhold til spesielle områder, som f.eks. gjennombruddssmerte.
Studieansvarlig ved hvert senter besvarer en internettbasert registering av økonomiske og administrative data, som omfatter organisering av palliative helsetjenester, finansieringsordninger for virksomheten, og senterets akademiske og faglige nivå av palliativ virksomhet før oppstart av studien.
Ved utgangen av 2011, hadde studien vakt stor interesse, og mer enn 40 sentre fra Europa, Nord-Amerika og Australia har signalisert sin deltagelse, og over 20 sentre hadde startet inklusjon av pasienter .
Med en prospektiv studiedesign, datainnsamling i flere land, et stort antall pasienter og bruk av standardiserte skjemaer vil denne studien bidra til økt kunnskap om symptomutvikling hos en sårbar gruppe pasienter. Dette vil kunne bidra til bedret omsorg for denne pasientgruppen
Deltagere
- Gunnhild Jakobsen Prosjektdeltaker
- Barry Laird Prosjektdeltaker
- Cinzia Brunelli Prosjektdeltaker
- Caraceni Augusto Prosjektdeltaker
- Dagny Faksvåg Haugen Prosjektdeltaker
- Pål Klepstad Prosjektdeltaker
- Nina Kathrine Aass Prosjektdeltaker
- Jon Håvard Loge Prosjektdeltaker
- Marianne Jensen Hjermstad Prosjektleder
- Stein Kaasa Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU