Fullføring av behandlingstudie for diabetesformen LADA
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-42
- Ansvarlig person
- Valdemar Grill
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt 2014
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Dette kortidsprosjekt har gitt nødvendig økonomisk støtte til den kliniske behandlingsstudia som er beskrevet i tidligere rapporter. Studien med navnet BALAD er nå fullført, det vil si den 21 måneder lange intervensjonsperioden er stort sett avsluttet for de 60 deltakerne (30 diabetespasienter i Norge og 30 i Sverige, totalt altså 60 deltakere)..(Enkelte deltakere fra Sverige vil ha gjennomgått hele intervensjonsperioden under sommeren 2018). Ingrid Hals har fra år 2016 og til og med 2018 en 50% forskerstilling ved St Olavs Hospital finansiert av Felles Forskningsutvalg..Stillingen er fokusert på prosjektet. Et manuskript med data fra de første 9 månedene av intervensjonsperioden utarbeides nå og vil bli sent til en internasjonal tidsskift i løpet av de kommende par månedene. Et andre manuskript med data fra den totale intervensjonsperioden vil bli utarbeidet og sendt til tidsskrift under høsten 2018. Ytterligere detaljer går frem av årets framdriftsrapport fra Ingrid Hals.
Studien (den eneste i verden) har sammenlignet to hyppige behandlingsmåter for diabetes av typen LADA (Latent Autoimmune Diabetes of the Adult). Nemlig behandling enten med insulin eller med preparat (tabletter) som øker nivået av hormonet GLP-1 i blodet og derigjennom stimulerer til økt frigjøring av insulin.Det mest brukte av slike tablett-preparat er sitagliptin (Januvia) og dette preparatet ble derfor valgt for denne studien.
Siden studiedata ikke er ferdig analysert for hele intervensjonsperioden kan vi per i dag ikke med sikkerhet si om det ene eller det andre behandlingsalternativet er bedre hva gjeller evne til å oppbevare egen insulinfrigjøring (som er kjent å gå ned med tid hos pasienter med LADA) eller hva gjeller kontroll av blodsukker. Uansett hva de endelige analysene viser (fordel insulin eller sitagliptin eller begge to likeverdige alternativ?) vil studieresultatene være klinisk viktige. De vil addere kunnskap som er betydningsfull når det gjeller å velge optimal behandling for pasienter med LADA, særlig som det finnes svært få kliniske behandlingsstudier som har fokusert på denne hyppige diabetesform.
LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult) er en hyppig form av diabetes med en frekvens på ca 10 % av all diabetes i Norge og Skandinavia. . Siden LADA ikke er klinisk insulintrengende ved diagnostidspunkt har pasienter med LADA tidligere blitt oppfattet som ”alminnelig” type 2 diabetes og behandlet etter samme prinsipper som type 2 diabetes,Pasienter med LADA har i begynnelsen av sykdommen ikke behov av insulininjeksjoner ettersom egen insulinproduksjon er relativt god. Imidlertid taper seg insulinproduksjonen hos mange pasienter med LADA etter få år. Disse pasientene trenger da å ta insulin. De vil erfaringsmessig allikevel ha dårligere kontroll av sin diabetes enn de pasienter som har kvar en betydelig egen insulinproduksjon. Å finne måter å bevare egen insulinproduksjon hos LADA-pasienter er derfor klinisk meget viktig. Det finnes observasjoner som tyder på at tidig behandling med insulin kan beskytte kroppens egne insulinproduserende celle fra en kronisk og skadelig over-stimulasjon. Derigjennom skulle insulinbehandling tidlig etter att LADA oppdages kunne bevare egen insulinproduksjon. Den aktuelle studien prøver å finne ut om denne hypotese er riktig. I vår studie sammenlignes derfor utfall av behandling med tidig behandling med insulin i en gruppe pasienter med en annen gruppe som får mer tradisjonell tablettbehandling. Pasientenes insulinproduksjon er målt flere ganger under studiens gang.
Rekrutteringen er avsluttet og også den 21 måneder lange periode der de to behandlingsalternativene ble prøvd. Siste pasient avsluttet denne behandlingsperioden under våren 2016. Gjennomføring av studien har gått greit og nesten alle pasientene har fullført den ene eller den andre av behandlingsoppleggene. Det er 33 pasienter fra Norge som har deltatt i studien og samme antall fra Sverige (Stockholm). Hanne Fiskvik Fleiner har tidligere vært doktorgradsstipendiat innen studien. Hun disputerte i 2015 med Valdemar Grill som hovedveileder.. Hanne Fiskvik Fleiner har frem til april 2016 på en deltids-postdoktorstilling deltatt i avslutningen av intervensjonen. Fra januar 2016 har Ingrid Hals begynt i 50 % forskerstilling innen prosjektet. Hun har arbeidet med å gå igjennom de data som er samlet opp, hvilket er en tidskrevende oppgave. Alle data må bland annet kontrolleres for sin riktighet (valideres). Arbeid er også i gang med å gjennomføre de biokjemiske analysene der resultatene er meget viktige for å tolke utfallet av studien. Vi fokuserer på å analysere resultater fra de første 9 månedene av intervensjonsperioden. Vi regner med å ha disse resultatene ferdige for publikasjon under første halvåret av 2017 Deretter gjenstår den endelige rapporteringen.
Latent Autoimmune Diabetes LADA) er en hyppig form av diabetes. Det er vist at mellom 5 og 10 % av alle pasienter med diabetes har LADA. Selv om denne formen av diabetes altså er hyppig er mye mindre kjent om hva som er beste behandling enn hva som er kjent for type2 diabetes (aldersdiabetes) eller type 1 diabetes (ungdomsdiabetes).Pasienter med LADA har i begynnelsen av sykdommen ikke behov av insulininjeksjoner ettersom egen insulinproduksjon er relativt god. Imidlertid taper seg insulinproduksjonen hos mange pasienter med LADA etter få år. Disse pasientene trenger da å ta insulin. De vil erfaringsmessig allikevel ha dårligere kontroll av sin diabetes enn de pasienter som har kvar en betydelig egen insulinproduksjon. Å finne måter å bevare egen insulinproduksjon hos LADA-pasienter er derfor klinisk meget viktig. Det finnes observasjoner som tyder på at tidig behandling med insulin kan beskytte kroppens egne insulinproduserende celle fra en kronisk og skadelig over-stimulasjon. Derigjennom skulle insulinbehandling tidlig etter att LADA oppdages kunne bevare egen insulinproduksjon. Den aktuelle studien prøver å finne ut om denne hypotese er riktig. I vår studie sammenlignes derfor utfall av behandling med tidig behandling med insulin i en gruppe pasienter med en annen gruppe som får mer tradisjonell tablettbehandling. Pasientenes insulinproduksjon måles flere ganger under studiens gang.
Rekrutteringen er nå avsluttet. Det er 33 pasienter fra Norge inne i studien og 22 fra Sverige (Stockholm). Pasientene følges fortløpende under intervensjonsperioden som er 21 måneder. Hanne Fiskvik Fleiner har vært doktorgradsstipendiat innen studien. Hun disputerte mars 2015. Et manuskript i avhandlingen analyserte base-line data fra 44 av studiepasientene. Det gikk da bland annet frem at pasientene var gott fordelt mellom de to «armene" i studien, det vil si det var i utgangspunktet ingen store forskjeller mellom de som ble randomisert til insulin og de som ble randomisert til tabletter. Dette var selvsagt et ønskelig utfall. Fra april 2015 har Hanne Fiskvik Fleiner på deltid arbeidet som post Doc innen prosjektet. Fra januar 2016 har Ingrid Hals begynt i 50 % forskerstilling innen prosjektet. Vi er nå i gang med å analysere resultater fra de første 9 månedene av intervensjonsperioden. Vi regner med å ha disse resultatene ferdige innen slutningen av år 2016. Deretter gjenstår selvsagt den endelige rapporteringen. Endelige data vil være tilgjengelige når alle pasienter har fullført intervensjonsperioden.
Latent Autoimmune Diabetes LADA) er en hyppig form av diabetes. Det er vist at mellom 5 og 10 % av alle pasienter med diabetes har LADA. Selv om denne formen av diabetes altså er hyppig er mye mindre kjent om hva som er beste behandling enn hva som er kjent for type2 diabetes (aldersdiabetes) eller type 1 diabetes (ungdomsdiabetes).Pasienter med LADA har i begynnelsen av sykdommen ikke behov av insulininjeksjoner ettersom egen insulinproduksjon er relativt god. Imidlertid taper seg insulinproduksjonen hos mange pasienter med LADA etter få år. Disse pasientene trenger da å ta insulin. De vil erfaringsmessig allikevel ha dårligere kontroll av sin diabetes enn de pasienter som har kvar en betydelig egen insulinproduksjon. Å finne måter å bevare egen insulinproduksjon hos LADA-pasienter er derfor klinisk meget viktig. Det finnes observasjoner som tyder på at tidig behandling med insulin kan beskytte kroppens egne insulinproduserende celle fra en kronisk og skadelig over-stimulasjon. Derigjennom skulle insulinbehandling tidlig etter att LADA oppdages kunne bevare egen insulinproduksjon. Den aktuelle studien prøver å finne ut om denne hypotese er riktig. I vår studie sammenlignes derfor utfall av behandling med tidig behandling med insulin i en gruppe pasienter med en annen gruppe som får mer tradisjonell tablettbehandling. Intervensjonsperioden er 21 måneder. Pasientenes insulinproduksjon måles flere ganger under studiens gang.
Rekruttering til studien har tatt fart under siste året. Dette grunnes bland annet økt bevissthet om diabetesformen LADA innen det norske helsevesenet og derigjennom mer prøvetaking som kan påvise autoimmunitet ved nyoppdaget voksendiabetes. Den viktigste prøven her er måling av antistoff mot GAD (forkortelse av Glutamic Acid Decarboxylase). Det er 47 pasienter randomisert i studien, 35 av dem i Norge og 12 i Sverige (Stockholm). Rekruttering er nå avsluttet. Hanne Fiskvik Fleiner har vært doktorgradsstipendiat innen studien. Hun har nå levert sin avhandling. I avhandlingen inngår et manuskript med baseline data for de randomiserte pasientene. Tidspunkt for disputas er satt til slutningen av mars. Fra april i år vil Hanne Fiskvik Fleiner begynne i 2 års stilling som postdoktor, finansiert av Samarbeidorganet. Stillingen er viet fullføring av prosjektet, det vil si å monitorere pasientene under intervensjonsperioden, analysere resultater og rapportere disse i form av ferdige artikler.
Doktorgrader
Hanne Fiskvik Fleiner
Aspects of autoimmune diabetes: markers, treatment and relation to thyroid disorders
- Disputert:
- mars 2015
- Hovedveileder:
- valdemar grill
Deltagere
- ingrid hals Forsker
- Valdemar Erik Robert Grill Prosjektleder
- Ingrid Kathrin Hals Forsker
- Hanne Fiskvik Fleiner Postdoktorstipendiat
- Valdemar Grill Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU