Rehabilitering av pasienter operert med totalprotese i kneleddet, med fokus på forbedring av pasientforløp og smertemestring.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-84
- Ansvarlig person
- Lise Husby Høvik
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- FoU-midler 2015 høgskolesamarbeidet
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Pasienters erfaringer med kneprotesekirurgi i et fast-track forløp. En kvalitativ studie med fokusgruppeintervju som metode
Hofte- og kneprotesekirurgi blir i økende grad organisert i henhold til fast-track modellen. Dette er en kunnskapsbasert multimodal behandlingsmodell for kirurgisk virksomhet som vektlegger god preoperativ informasjon, stressreduksjon, multimodal smertebehandling, tidlig mobilisering og tidlig ernæring og har vist seg å forebygge komplikasjoner samt gi redusert morbiditet. Ca. 90 % av kneproteseopererte ved St. Olavs Hospital reiser direkte hjem etter 2-3 dager, og første kontroll er hos fysioterapeut 8 uker etter kirurgi.
Formålet med studien var å undersøke pasienters erfaringer med kneprotesekirurgi i et fast-track forløp. Kneprotesekirurgi er ansett som en smertefull prosedyre og pasientenes smerteopplevelse samt mestring av daglige gjøremål de første ukene etter utskrivelse har hittil ikke vært kjent.
Vi benyttet en eksplorerende kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervju. Pasienter operert for primær kneprotese ved St. Olavs Hospital (avd. Øya og avd. Orkdal) ble inkludert i et strategisk utvalg basert på dato for kirurgi. I mai-juni 2015 gjennomførte vi 3 fokusgruppeintervju av kneproteseopererte 2 uker etter kirurgi. Utvalget bestod av 13 deltagere, 8 kvinner og 5 menn, alder 40-79 år (gj. snitt 64,2). Gruppe 1 bestod av fire kvinner og en mann, gruppe 2 av tre kvinner og gruppe 3 bestod av fire menn og en kvinne. Hvert intervju varte fra 90-120 minutter. Det ble gjort lydopptak og intervjuene ble transkribert.
Vårt hovedfunn i studien var at mange pasienter så ut til å ha mobilisert betydelige mestringsressurser i forløpet. Vi fant at pasientene syntes det var godt å komme hjem og sove i egen seng. Informasjon og forutsigbarhet var imidlertid avgjørende for at hjemreisen skulle føles trygg. Det syntes som at personalet involvert i pasienten ga ensartet informasjon, noe som var viktig for trygghet og mestring. Mange var spente på å dra hjem så tidlig etter operasjonen men det hadde gått fint. De ville gjerne greie seg selv.
Før hjemreise hadde mange arrangert hjelp fra pårørende eller naboer, men hovedsakelig fant de glede i egen mestring.
Dagliglivet var aktiviserende. Mange bodde alene og presenterte løsninger på daglige utfordringer. Hvordan bære mat og kaffe fra kjøkken til stue? Jo, man fester en liten pose på krykken, inneholdende matpakke og termos. Hvordan handle? Man går til butikken med krykker og ryggsekk. Andre hadde kjæledyr det var viktig å komme hjem til og som virket aktiviserende.
Deltakerne var opptatt av fysisk aktivitet og fokuset på aktivitet startet med pasientskole før operasjonen og fortsatte med krav om «opp og stå» få timer etter å ha blitt trillet ut av operasjonsstua. «Det er bra de jaget oss ut av senga, da blir du ikke så stakkarslig»
Flere mente at fokusgruppeintervjuet de deltok i var svært nyttig for dem og betraktet dette som en slags «debriefing». En strukturert samtale med andre i samme situasjon kan ha bidratt til en opplevd mestring for pasientene i vår studie der mestringsfølelsen kan ha hatt sammenheng med gruppeprosessen i fokusgruppeintervjuene.
Som forventet hadde flere opplevd sterk smerte, spesielt de første nettene etter operasjonen, men de var godt forberedt. Hovne og stive knær var en fellesnevner, men mange var lettet over at «tannpinesmerten» som de hadde hatt før kirurgi, nå var borte. Drømmen om et nytt og aktivt liv uten smerter var fremtredende for alle.
Det er verdt å merke seg at to pasienter trakk seg fra studien på intervjudagen pga smerter og dårlig form.
Vi forventet historier om «gråt og tænders gnidsel». Noen hadde riktignok hatt en tøff tid de første dagene hjemme. De fleste fortalte imidlertid historier om glede over å komme hjem og stolthet over å greie seg alene.
Fast-track pasientforløp fikk god evaluering av pasientene, men de første dagene etter hjemreise er det viktig med lav terskel for kontakt med helsepersonell som kjenner deres situasjon. Under disse forutsetningene ønsket pasientene å komme hjem og greie seg selv.
De hadde ikke behov for oppfølging av helsevesenet men en erfaringsutveksling med andre pasienter syntes verdifullt.
Studie 1: Å undersøke om det var sammenheng mellom preoperativ katastrofetenkning og postoperativ smerte etter kneprotesekirurgi.
Studie 2: Å belyse pasienters erfaringer med kneprotesekirurgi i et fast-track forløp. En kvalitativ studie med fokusgruppeintervju som metodeStudie 1: Artikkel til review (des. 2015).
“Preoperative pain catastrophizing and postoperative pain after total knee arthroplasty. A prospective cohort study with 1 year follow-up» (Høvik, L.H, Winther, S.B, Foss, O.A, Gjeilo, K.H)
Studie 2: Ved St. Olavs Hospital har man siden september 2010 organisert hofte- og kneprotesekirurgi i henhold til fast-track modellen. Dette er en kunnskapsbasert multimodal behandlingsmodell for kirurgisk virksomhet som vektlegger god preoperativ informasjon, stressreduksjon, multimodal smertebehandling, tidlig mobilisering og tidlig ernæring og har vist seg å forebygge komplikasjoner samt gi redusert morbiditet.
Ca. 90 % av kneproteseopererte ved St. Olavs Hospital reiser direkte hjem etter 2-3 dager, og første kontroll er hos fysioterapeut 8 uker etter kirurgi. Formålet med studien var å undersøke pasientenes erfaringer med kneprotesekirurgi i et fast-track forløp. Kneprotesekirurgi er ansett som en smertefull prosedyre og pasientenes smerteopplevelse, mestring av daglige gjøremål samt evne til å følge rehabiliteringsprogrammet de første ukene etter utskrivelse har hittil ikke vært kjent.
Vi benyttet en eksplorerende kvalitativ metode i form av fokusgruppeintervju. Fokusgrupper er hensiktsmessig når interaksjonen mellom deltakerne skaper ny informasjon og når de involverte kan sammenligne seg med hverandre. Pasienter operert for primær kneprotese ved St. Olavs Hospital ble inkludert i et strategisk utvalg basert på dato for kirurgi. I mai-juni 2015 gjennomførte vi 3 fokusgruppeintervju av kneproteseopererte 2 uker etter kirurgi. Utvalget bestod av 13 deltagere, 8 kvinner og 5 menn, alder 40-79 år (gj. snitt 64,2). Gruppe 1 bestod av fire kvinner og en mann, gruppe 2 av tre kvinner og gruppe 3 bestod av fire menn og en kvinne. Hvert intervju varte fra 90-120 minutter. Det ble gjort lydopptak og intervjuene ble transkribert.
Vårt hovedfunn i studien var at mange pasienter så ut til å ha mobilisert betydelige mestringsressurser i forløpet. I tillegg fant vi at pasientene syntes det var godt å komme hjem og greie seg på egen hånd. Det var imidlertid flere faktorer som var avgjørende for at en hjemreise skulle føles trygg, blant annet god forberedelse samt muligheten til å ringe sykepleier eller fysioterapeut ved sengeposten.
Flere mente at fokusgruppeintervjuet de deltok i var svært nyttig for dem og betraktet dette som en slags «debriefing». En strukturert samtale med andre i samme situasjon kan ha bidratt til en opplevd mestring for pasientene i vår studie der mestringsfølelsen kan ha hatt sammenheng med gruppeprosessen i fokusgruppeintervjuene. Deltakerne var svært opptatt av fysisk aktivitet etter kirurgi og de fant dagliglivets gjøremål aktiviserende. Flere av deltakere hadde imidlertid opplevd sterk smerte etter hjemreise, spesielt de første nettene, men de var godt forberedt på disse smertene og visste hva de kom av. Mange var også lettet over at de etter operasjonen ikke lenger hadde smerter ved gange, og at den «tannpinesmerten» som de hadde hatt før kirurgi nå var borte. Det er verdt å merke seg at to pasienter trakk seg fra studien på intervjudagen pga smerter og dårlig form.
Materialet er analysert og det er planlagt å sende artikkel inn til review i mai/ juni 2016.
Vitenskapelige artikler
Høvik, LH, Aglen, B, Husby, VS
Patient experience with early discharge after total knee arthroplasty - A focus group study
Submitted
Deltagere
- Lise Husby Høvik Prosjektleder
- Bjørg Synøve Aglen Prosjektdeltaker
- Vigdis Schnell Husby Hovedveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU