Utvikling av en god fysioterapiservice for fall og fallforebygging i sykehus
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055607-18
- Ansvarlig person
- Jorun Helbostad
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- FoU-midler 2013 høgskolesamarbeidet
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Følgende mål ble satt for prosjektet:
• Utvikle fysioterapeutisk undersøkelse og behandling, og fysioterapeutens rolle i sykehus for eldre pasienter i sykehus med økt fallrisiko
• Styrke samarbeidet mellom Klinikk for kliniske servicefunksjoner på St. Olavs hospital og Program for fysioterapeututdanning på HiST når det gjelder FOU og student-opplæring.
Gjennom tre praksisperioder i 2013 har 22 fysioterapistudenter og ca 20 fysioterapeuter/ praksisveiledere deltatt i prosjektet. De har fått informasjon/undervisning om fall og fallforebygging på sykehus, og studentene har fått kliniske erfaringer med målgruppen. Ansatte på St. Olavs hospital og på Institutt for fysioterapeututdanning har samarbeidet om å utvikle opplæring for studenter i praksis i sykehus med tanke på fallforebygging.
Dette har vært et typisk fagutviklingsprosjekt, hvor erfaringer ble evaluert underveis og nødvendige justeringer ble foretatt fortløpende. Et eksempel på dette var at en i prosjektets første fase forsøkte å involvere fysioterapeutene/praksisveilederne i større grad, og erfarte at dette ble vanskelig å få til i en travel hverdag. Her ble ansvaret for refleksjon og oppfølging lagt til praksisveilederne/fysioterapeutene i de involverte avdelingene, men dette fungerte dårlig. Prosjektet hadde også lagt til rette for felles møteplasser for erfaringsutveksling og refleksjon for både studenter og praksisveiledere i starten, men erfarte at praksisveilederne ikke greide å prioriterte dette i sin hverdag. Utover i prosjektet ble det derfor laget felles møtepunkter for studentene hvor de sammen med prosjektmedarbeiderne utvekslet erfaringer og reflekterte over sin rolle og nytteverdien av utprøvde screening- og kartleggingsverktøy.
Studenter på til sammen 10 sykehusavdelinger har prøvd ut screeningverktøy for å avdekke fallrisiko hos inneliggende pasienter, noen av avdelingene deltok i flere perioder. Studentene har fått muligheten til å gjøre seg erfaringer med en test for mobilitet; Short Physical Performance Battery (SPPB) som kartleggingsverktøy for utvalgte inneliggende pasienter. Studentene har reflektert både muntlig og i skriftlige notater over nytteverdien av disse verktøyene.
Når det gjelder måloppnåelse på det første målet, så har prosjektet i begrenset grad greid å engasjere fysioterapeuter i hele sykehuset i stor nok grad til å utvikle fysioterapeutenes praksis i forhold til den utvalgte målgruppen, nemlig eldre med falltendens. Prosjektmedarbeiderne fra St. Olavs var også involvert i den pågående pasientsikkerhetskampanjen om fallforebygging, og kunnskapen har allikevel blitt spredd til ulike avdelinger på sykehuset. Studentene som deltok i prosjektet har imidlertid fått god innsikt i fall og fallforebygging, og man kan derfor håpe på at studentene og dermed fremtidige fysioterapeuter både har fått prøvd ut og reflektert over mulige verktøy til bruk for å bedre praksis for denne målgruppen.
Når det gjelder det andre målet som gikk på å styrke samarbeidet mellom fysioterapeututdanningen ved HiST og fysioterapitjenesten ved St. Olavs Hospital HF, så har prosjektet gjennomført et felles seminar med temaet bruk av måleredskaper for funksjonsvurdering. Her ble det skapt en møteplass for erfaringsutveksling og refleksjon med tanke på å komme fram til en mer ensartet praksis for den utvalgte målgruppen. Samtidig ble det en nyttig bli-kjent-arena. Dette har også ført til mer samarbeid mellom praksisfelt og høgskole rundt undervisning.
Erfaringsutvekslinger og innspill fra studentene fra 3.årskull førte til at undervisning om eldre, fall og fallforebygging, ble lagt inn som en ny undervisningsbolk tidligere i studiet og for alle studenter på et årskull. Det er fysioterapeuter fra St. Olavs Hospital som er ansvarlige for denne undervisningen.
Prosjektet har også bidratt til at det nå er utviklet en veileder/retningslinje for samarbeid mellom St. Olavs Hospital og fysioterapeututdanningen om Bacheloroppgaver.
Erfaringer fra dette prosjektet tilsier at helsefagstudenter, ikke bare fysioterapistudentene må få undervisning om fallforebyggende arbeid tidlig i studiet. Undervisningen må være praksisrelatert, noe som vil fordre et tett samarbeid mellom utdanning og praksisfelt på dette området. Oppgaver og aktiviteter i tilsvarende samarbeidsprosjekter bør i følge studentene som deltok i dette prosjektet, være obligatoriske.
Den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013) gikk i januar 2014 over til et nasjonalt Pasientsikkerhetsprosjekt, hvor fall og fallforebygging fortsatt skulle være et av innsatsområdene. St. Olavs Hospital gjennomførte våren 2013 et pilotprosjekt med utprøving av en kompetansepakke for ansatte i tre utvalgte avdelinger i HFet. På bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektet la arbeidsgruppa fram et forslag til bredding av en bearbeidet kompetansepakke, og høsten 2014 mottok Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre prosjektmidler fra HMN til dette breddingsarbeidet. Studentene som var i praksis høsten 2014 fikk et innblikk i dette arbeidet. To av prosjektmedarbeiderne i SAFE – prosjektet deltok i pilotprosjektet med både utarbeidelse og utprøving av kompetansepakken, og er nå i 2015, ressurspersoner i det pågående breddingsarbeidet på St. Olavs Hospital. Arbeidet og erfaringene med SAFE – prosjektet har vært relevant for prosessen som er i gang i store deler av helsetjenesten for å forebygge fall blant eldre.
Som tidligere nevnt var dette et fagutviklingsprosjekt og et utforskende prosjekt. Slik vi planla prosjektet, mente vi det skulle være mulig å gjennomføre for studenter og veiledere sammen, også for de avdelingene som ikke hadde deltatt i pilotprosjektet våren 2013.
Praksisveiledernes tilbakemeldinger var at praksisperioder oppleves som travle, og at det dermed er knapt med tid og vanskelig å gi oppmerksomhet til nye områder, slik mange av praksisveilederne opplevde fall og fallforebygging på sine respektive avdelinger. I dette prosjektet måtte personer med ekstra kompetanse innenfor det aktuelle tema (prosjektmedarbeiderne), arbeide direkte mot studentene for at vi skulle komme videre i prosjektet.
Gjennom prosjektet ble både telefonkonferanser og en videokonferanse (med Orkdal og Fosen DMS) prøvd ut, erfaringene fra disse konferansene tilsier at videokonferanser i større grad bør brukes for å samle studenter, men også praksisveiledere som er spredd på forskjellige institusjoner. Dette har vært lite utprøvd i fysioterapistudiet så langt, men vil være et nyttig hjelpemiddel som også er tidsbesparende.
Avslutningsvis kan en oppsummere med at et slikt fagutviklingsprosjekt, som har som mål å forbedre praksis, gjennom å innføre nye rutiner og arbeidsverktøy, er tidkrevende. Fra prosjektledelsens side ser en at 1 år er en kort tidsperiode med tanke på å bidra til både utviklings- og forbedringsarbeid. Vi tror likevel at arbeidet med SAFE prosjektet har bidratt til å starte en prosess, og at fysioterapimiljøet ved St. Olavs Hospital har et annet utgangspunkt for å jobbe videre med egen praksis i arbeidet med eldre pasienter med falltendens, ikke minst når området fra 2015 har fått såpass stor plass i det femårige Pasientsikkerhetsprogrammet, hvor St. Olavs Hospital har prioritert fall og fallforebygging høyt.
Deltagere
- Katrine Rømmen Prosjektdeltaker
- Torunn Askim Prosjektdeltaker
- Helga Reklev Prosjektdeltaker
- Randi Granbo Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU