Nye non-invasive metodar i diagnostikk av koronar hjertesykdom hos høgrisikogrupper
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056103
- Ansvarlig person
- Svein Hareide
- Institusjon
- Helse Sunnmøre
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2007
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Me ønskjer å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar i tillegg til magnetisk resonansundersøking. Ein plukkar såleis ut ei gruppe utan hjartesjukdom som skal samanlikn. med normalgruppe.Sjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårane til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innafor dette feltet. I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylging med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk. Årsaka til at me inviterer pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjektet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen. Dette vert mellom anna gjort med samanlikning av grappa diabetikarar med ei tilsvarande gruppe friske personar. Inklusjonen i studien vart ferdig i 2013 og det er inkludert 105 personar. Desse er undersøkte med dei ulike metodane i studien og det vert for tida arbeidd med artiklar basert på studien.
Me ønskjer å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar i tillegg til magnetisk resonansundersøking. Ein plukkar såleis ut ei gruppe utan hjartesjukdom som skal samanlikn. med normalgruppe.Sjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårane til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innafor dette feltet.
I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylging med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk.
Årsaka til at me inviterer pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjektet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen.
Inklusjonen i studien vart ferdig i 2013 og det er inkludert 105 personar. Desse er undersøkte med dei ulike metodane i studien og det vert for tida arbeidd med dataprosessering av resultata i studien samt skriving av artiklar basert på studien.
I prosjektet ønskjer me å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar og som skal samanliknast med magnetisk resonansundersøking.Sjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårande til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (eit kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innanfor dette feltet.
I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylgjing med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk.
Årsaka til at me inviterte pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjeketet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen.
Me arbeider no med data samla inn i studien og med skriving av artikkel på basis av desse.
I prosjektet ønskjer me å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar og som skal samanliknast med magnetisk resonansundersøkingSjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårane til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innafor dette feltet.
I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylging med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk.
Årsaka til at me inviterer pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjektet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen.
Inklusjonen i studien vart ferdig i 2013 og det er inkludert 105 personar. Desse er undersøkte med dei ulike metodane i studien og det vert for tida arbeidd med dataprosessering av resultata i studien.
I prosjektet ønskjer me å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar og som skal samanliknast med magnetisk resonansundersøkingSjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårane til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innafor dette feltet.
I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylging med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk.
Årsaka til at me inviterer pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjektet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen
I prosjektet ønskjer me å undersøke forekomst av hjartesjukdom hos ei gruppe pasientar med type 2 diabetes mellitus. Til undersøkingane vert det nytta ulike nyare ultralydteknikkar i tillegg til ein del vanleg brukte teknikkar og som skal samanliknast med magnetisk resonansundersøkingSjukdom i hjartet sine kransårar er ei av dei vanlegaste dødsårsakene i vårt land og store ressursar vert brukte på diagnostikk og behandling av koronarsjuke. I hovudsak nyttar ein kontrastundersøking med røntgenfotografering av blodårane til hjartet etter at det er sett inn ein tynn slange (kateter) i blodårane. Ved slik hjartekateterisering må ein altså setje inn eit kateter. Ei utfordring i oppdaginga av kransåresjukdom er det å finne undersøkingsmetodar der ein ikkje treng å gå inn i blodårane med kateter. Slike, såkalla ikkje-invasive metodar er alt i bruk, men det er ønskjeleg med ytterlegare metodeutprøving innafor dette feltet.
I prosjektet vil ein undersøkje om lag 100 pasientar som har type 2 sukkersjuke, men som ikkje har symptom på hjartesjukdom. Me er såleis med metodane me nyttar ute etter å sjå kor stor del av pasientane som har underliggande sjukdom i hjartet som gir ekstra grunnlag for oppfylging med omsyn på eventuelle risikoreduserande tiltak. I studien vert det nytta ulike metodar, men hovudsakleg vil ein sjå på kva ein kan oppnå med å nytte ulike metodar basert på ultralyd. Me ønskjer å sjå kva ein kan oppnå med desse metodane i høve til ein magnetisk resonansteknikk.
Årsaka til at me inviterer pasientar med type 2 sukkersjuke til å vere med i dette prosjektet, er at denne gruppa pasientar har auka risiko for kransåresjukdom og ofte har kransåresjukdom som ikkje gir vanlege symptom på sjukdomen. Dette er såleis eit aktivt forskingsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Me ønskjer mellom anna å sjå om resultat frå bygdekommunar i Noreg vil kunne skilje seg frå tilsvarande resultat frå byområde. Dette då det i hovudsak er personar som bur i tettbygd strøk som er med i dei studiane som me så langt har funne. Men i hovudsak er me ute etter å finne metodar som kan oppdage endringar i hjartet på eit tidleg stadium av sjukdomsprosessen.
Deltagere
- Svein Rune Hareide Doktorgradsstipendiat
- Torstein Hole Hovedveileder
- Rune Wiseth Medveileder, biveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU