Continous Glucose Monitoring
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056634
- Ansvarlig person
- Sondre Volden
- Institusjon
- NTNU, NT Fak.
- Prosjektkategori
- Forskerstipend 2012
- Helsekategori
- Blood
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Kontinuerlig blodsukker-overvåking involverer ny teknologi og nye måle-metoder primært rettet mot overvåkning av pasienter ved intensivavdelinger hvor kontinuerlig måling og kontroll av blodsukker kan være av kritisk betydning. I dette prosjektet har vi utviklet en teknologi og et produkt som er bedre enn nåværende tilgjengelige metoder, både i kraft av nøyaktighet, hurtighet og redusert «støy» fra andre komponenter i blodet som kan gi feilaktige målinger.
I dette prosjektet har vi kombinert optisk teknologi med responsive hydrogeler som sveller eller krymper når de kommer i kontakt med sukkermolekyler. Ved å feste en liten hydrogel-dråpe på enden av en optisk fiber kan man, ved hjelp av lysrefleksjon fra grensen mellom fiber og hydrogel og fra grensen mellom hydrogel og omgivelsene (blod), måle lengden av hydrogelen. Når glukosemolekyler binder seg til hydrogelen vil denne gjennomgå en lengdeendring som kan måles på nanometernivå. Den optiske fiberen er av så liten størrelse at den lett kan plasseres i blodbanen via et kateter.
Et problem relatert til blodsukkermålinger er uønsket respons fra andre analytter som vil kunne redusere responsen og nøyaktigheten ovenfor glukose. Vi har utviklet en rekke sensorer som kan kompensere for små pH-variasjoner i blodbanen samt ovenfor andre interferenter som kan påtreffes hos pasienter ved intensivavdelinger. Videre har vi vist at vi kan endre svellingsegenskapene til hydrogelen, og derved også følsomheten ovenfor glukose, ved å endre sammensetningen av hydrogelen. Finansieringen fra Helse Midt-Norge har ført til at man nå har kommet så langt i utviklingen av en robust blodsukkersensor at eksterne investorer og større industrielle aktører viser interesse for dette produktet.
Blodsukkernivået hos pasienter som undergår eller nettopp har undergått operasjon kan variere veldig, og dersom disse havner utenfor normalnivåene kan det være livstruende. Tradisjonelle metoder for å måle blodsukker baserer seg på punktmålinger hvor det ikke umiddelbart er tydelig om glukose-nivået stiger eller synker, hvilket kompliserer behandlingsmessige tiltak. Det er således ønskelig å kunne måle blodsukkeret kontinuerlig. Ved å utvikle en robust metode som muliggjør dette vil man kunne redusere dødelighet ved intensivavdelinger samt spare samfunnet for store utgifter.
Prosjektet har resultert i at det er etablert et selskap (GlucoSet) som arbeider videre for å kommersialisere et produkt som resultat av forskningen.
Prosjektet omhandler ny teknologi/nye måle-metoder primært rettet mot overvåkning av pasienter ved intensivavdelinger hvor kontinuerlig måling og kontroll av blodsukker kan være av kritisk betydning. Vi utvikler en teknologi og et produkt som forhåpentligvis er bedre enn nåværende tilgjengelige metoder, både i kraft av nøyaktighet, hurtighet og redusert «støy» fra andre komponenter i blodet som kan gi feilaktige målinger.Blodsukkernivået hos pasienter som undergår eller nettopp har undergått operasjon kan variere veldig, og dersom disse havner utenfor normalnivåene kan det være livstruende. Tradisjonelle metoder for å måle blodsukker baserer seg på punktmålinger hvor det ikke umiddelbart er tydelig om glukose-nivået stiger eller synker, hvilket kompliserer behandlingsmessige tiltak. Det er således ønskelig å kunne måle blodsukkeret kontinuerlig.
I dette prosjektet ønsker vi å kombinere optisk teknologi med responsive hydrogeler som sveller eller krymper når de kommer i kontakt med sukkermolekyler. Ved å feste en liten hydrogel-dråpe på enden av en optisk fiber kan man, ved hjelp av lysrefleksjon fra grensen mellom fiber og hydrogel og fra grensen mellom hydrogel og omgivelsene (blod), måle lengden av hydrogelen. Når glukosemolekyler binder seg til hydrogelen vil denne gjennomgå en lengdeendring som kan måles på nanometernivå. Den optiske fiberen er av så liten størrelse at den lett kan plasseres i blodbanen via et kateter.
Et problem relatert til blodsukkermålinger er uønsket respons fra andre analytter som vil kunne redusere responsen og nøyaktigheten ovenfor glukose. Vi har til nå utviklet en rekke sensorer som kan kompensere for små pH-variasjoner i blodbanen samt ovenfor andre interferenter. Videre har vi vist at vi kan endre svellingsegenskapene til hydrogelen, og derved også følsomheten ovenfor glukose, ved å endre sammensetningen av hydrogelen.
Prosjektet har resultert i at det er etablert et selskap (GlucoSet) som arbeider videre for å kommersialisere et produkt som resultat av forskningen.
Prosjektet omhandler ny teknologi/nye måle-metoder primært rettet mot overvåkning av pasienter ved intensivavdelinger hvor kontinuerlig måling og kontroll av blodsukker kan være av kritisk betydning. Vi utvikler en teknologi og et produkt som forhåpentligvis er bedre enn nåværende tilgjengelige metoder, både i kraft av nøyaktighet, hurtighet og redusert «støy» fra andre komponenter i blodet som kan gi feilaktige målinger.Blodsukkernivået hos pasienter som undergår eller nettopp har undergått operasjon kan variere veldig, og dersom disse havner utenfor normalnivåene kan det være livstruende. Tradisjonelle metoder for å måle blodsukker baserer seg på punktmålinger hvor det ikke umiddelbart er tydelig om glukose-nivået stiger eller synker, hvilket kompliserer behandlingsmessige tiltak. Det er således ønskelig å kunne måle blodsukkeret kontinuerlig.
I dette prosjektet ønsker vi å kombinere optisk teknologi med responsive hydrogeler som sveller eller krymper når de kommer i kontakt med sukkermolekyler. Ved å feste en liten hydrogel-dråpe på enden av en optisk fiber kan man, ved hjelp av lysrefleksjon fra grensen mellom fiber og hydrogel og fra grensen mellom hydrogel og omgivelsene (blod), måle lengden av hydrogelen. Når glukosemolekyler binder seg til hydrogelen vil denne gjennomgå en lengdeendring som kan måles på nanometernivå. Den optiske fiberen er av så liten størrelse at den lett kan plasseres i blodbanen via et kateter.
Et problem relatert til blodsukkermålinger er uønsket respons fra andre analytter som vil kunne redusere responsen og nøyaktigheten ovenfor glukose. Vi har til nå utviklet en rekke sensorer som kan kompensere for f.eks. små pH-variasjoner i blodbanen. Videre har vi vist at vi kan endre svellingsegenskapene til hydrogelen, og derved også følsomheten ovenfor glukose, ved å endre sammensetningen av hydrogelen. En rekke ulike kandidater er prøvd ut og det arbeides videre med å optimalisere disse sensorene.
Prosjektet er et forskningssamarbeid basert i Midt-Norge, rettet mot pasienter ved intensivavdelinger hvor måling og kontroll av blodsukker kan være av kritisk betydning. Vi ønsker å utvikle en måleteknologi som er bedre enn tradisjonelle metoder, i kraft av nøyaktighet og kontinuerlig blodsukker kontroll.Blodsukkernivået hos pasienter som undergår eller nettopp har undergått operasjon kan variere veldig, og dersom disse havner utenfor normalnivåene kan det være livstruende. Tradisjonelle metoder for å måle blodsukker baserer seg på punktmålinger hvor det ikke umiddelbart er tydelig om glukose-nivået stiger eller synker, hvilket kompliserer behandlingsmessige tiltak. Det er således ønskelig å kunne måle blodsukkeret kontinuerlig.
I dette prosjektet ønsker vi å kombinere optisk teknologi med responsive hydrogeler som sveller eller krymper når de kommer i kontakt med sukkermolekyler. Ved å feste en liten hydrogel-dråpe på enden av en optisk fiber kan man, ved hjelp av lysrefleksjon fra grensen mellom fiber og hydrogel og fra grensen mellom hydrogel og omgivelsene (blod), måle lengden av hydrogelen. Når glukosemolekyler binder seg til hydrogelen vil denne gjennomgå en lengdeendring som kan måles på nanometernivå. Den optiske fiberen er av så liten størrelse at den lett kan plasseres i blodbanen via et kateter.
Et problem relatert til blodsukkermålinger er uønsket respons fra andre analytter som vil kunne redusere responsen og nøyaktigheten ovenfor glukose. Vi har til nå utviklet en rekke sensorer som kan kompensere for f.eks. små pH-variasjoner i blodbanen. Videre har vi vist at vi kan endre svellingsegenskapene til hydrogelen, og derved også følsomheten ovenfor glukose, ved å endre sammensetningen av hydrogelen. En rekke ulike kandidater er prøvd ut og det arbeides videre med å optimalisere disse sensorene.
Deltagere
- Sondre Volden Forsker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU