Kognitiv funksjon etter mild og moderat traumatisk hjerneskade
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056708
- Ansvarlig person
- Rune Hatlestad Karlsen
- Institusjon
- NTNU, INB
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Injuries and Accidents, Neurological
- Forskningsaktivitet
- 1. Underpinning, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Artikkel I undersøker endringer i hjernen 72 timer og tre måneder etter lette hodes-kader med MR-teknikkene diffusion tensor imaging (DTI) og diffusion kurtosis imaging (DKI). Tjuefire pasienter (72 timer = 24; tre måneder = 23) og 22 friske kontrollpersoner ble rekrut-tert til studien, og MR-data ble analysert med metodene tract based spatial statistics (TBSS) og manuelt tegnede områder (ROI = Regions of interest). Pasientene ble delt inn i en sym-ptomatisk og en ikke-symptomatisk gruppe basert på selvrapporterte symptomer tre måne-der etter skade.
Da vi sammenliknet pasienter og kontroller med TBSS, fant vi signifikante forskjeller i hvit substans både 72 timer og tre måneder etter skade målt med både DTI og DKI. Når vi sammenliknet pasienter med og uten selvrapporterte symptomer tre måneder etter skade, fant vi ingen forskjeller 72 timer etter skade, noe som indikerer at tidlig MR ikke kan forutsi hvem som kommer til få langvarige vansker. Derimot så vi en trend mot statistisk signifikan-te forskjeller for flere DKI parametere i hvit materie og thalamus tre måneder etter skade.
Artikkel II undersøker test-retest reliabiliteten til Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery (CANTAB). Ved to anledninger med tre måneders mellomrom gjennom-førte 75 friske deltakere 9 tester. Testene er utviklet for å måle tre ulike nevropsykologiske funksjoner; visuell læring og hukommelse, eksekutiv funksjon og visuell oppmerksomhet. Tydelige læringseffekter ble funnet for flere av testene. Kun tre av testene hadde adekvat test-retest reliabilitet og Pearsons og Spearmans korrelasjonskoeffisientene varierte fra 0,39 til 0,79. Målefeilen til testene var stor, noe som betyr at store endringer i testresul-tater (mellom ett og to standardavvik) må til for at endring skal kunne tolkes som en reel endring i kognitiv funksjon. Regresjonslikninger viste at skårer fra første tidspunkt var den beste prediktoren for skårene fra andre tidspunkt, men alder, og til en mindre grad utdannelse, bidro signifikant for flere av testene. Vi presenterte også data på forekomsten av endringsskårer.
Artikkel III beskriver kognitiv funksjon to uker etter lette hodeskader ved bruk av CANTAB og et batteri av blyant-og-papir tester. Vi rekrutterte 177 pasienter med lette hode-skader, og sammenliknet deres prestasjon på kognitive tester med prestasjonen til 79 pasi-enter med lette ortopediske skader, samt 81 friske kontrollpersoner. Ved bruk av det omfattende testbatteriet fant vi ikke holdepunkter for å si at lette hodeskader er assosiert med kognitive vansker to uker etter skade. Heller ikke undergruppen av pasienter med påviselig skade i hjernen på CT eller MR, eller gruppen av pasienter med tap av bevissthet hadde kognitive vansker. Pasienter med posttraumatisk amnesi lengre enn en time presterte dårligere enn kontrollgruppene på flere kognitive tester, men forskjellen kan trolig forklares av premorbide forskjeller i kognitiv funksjon.
Funn fra artikkel I indikerer at både DTI og DKI kan være nyttige i kartleggingen av pasienter med lette hodeskader. Videre kan DKI se ut som et lovende verktøy for å beskrive hjerneendringer over tid hos symptomatiske pasienter med lette hodeskader.
Funn fra artikkel II vil kunne hjelpe klinikere som vil bruke CANTAB til å gjøre kvalifiserte antagelser om endring i testprestasjon over tid.
Funn fra artikkel III indikerer at eventuelle kognitive vansker forsvinner innen to uker etter skade, og at det ikke er klare holdepunkter for at undergrupper av pasienter med lette hode-skader har kognitive vansker.
Lette hodeskader, ofte kalt hjernerystelser, er vanlig forekommende i befolkningen. De aller fleste vil heldigvis komme seg raskt og fullstendig etter en slik hendelse. Likevel vil en betydelig andel rapportere svimmelhet, hodepine og vansker med søvn og oppmerksomhet i lengre tid etter skaden. Årsaken til disse vanskene er per i dag ukjent.Det er bare gjennom store longitudinelle studier med et bredt spekter av bio-psyko-sosiale kartleggingsmetoder at vansker etter hjernerystelser kan forstås fullt ut. Forskere fra Trondheim Traumatic Brain Injury Group har samlet inn data fra omlag 400 pasienter, hvorav omtrent 200 pasienter har gjennomgått omfattende kartlegging med gjentatt MR, blodprøver, nevropsykologisk testing, samt spørreskjemaer og intervjuer. Nesten like mange er registrert med kun spørreskjemaer og intervjuer.
Artikkel 1 undersøker pasienter med hjernrystelser og friske kontroller med avansert MRI (DTI; Diffusion Tensor Imaging og DKI; Diffusion Kurtosis Imaging). Resultatene viser forandringer i hjernen målt med både DTI og DKI i akutt fase og ved tre måneder etter skade. Videre viser pasienter med symptomer tre måneder etter skade forandringer i både hvit materie og thalamus målt med DKI, sammenliknet med pasienter uten symptomer og friske kontroller. Funnene indikerer at DTI og DKI i kombinasjon har nytteverdi i kartleggingen etter hjernrystelser. Artikkelen er publisert i Journal of Neuroscience Research (PMID 30675907).
Artikkel 2 undersøker de psykometriske egenskapene til et databasert nevropsykologisk testbatteri (CANTAB). Dette er et mye brukt verktøy i forskning, men det er lite kunnskap om batteriets psykometriske egenskaper. Artikkelen undersøker hvor presise og stabile CANTAB-tester er ved gjentatt testing av friske kontroller. Resultatene indikerer at mange av testene faller under akseptable verdier av test-retest stabilitet og testene kun klarer å identifisere store endringer i testresultat. Artikkelen er innsendt The Clinical Neuropsychologist
Artikkel 3 undersøker kognitiv funksjon 2 uker etter hodeskade med CANTAB og penn-og-papir tester. Pasienter sammenliknes med friske kontroller og pasienter med lette ortopediske skader. Resultatene gir ikke holdepunkter for kognitive svekkelser etter hjernrystelser. Artikkelen sendes inn vår 2019.
Lette hodeskader, ofte kalt hjernerystelser, er vanlig forekommende i befolkningen. De aller fleste vil heldigvis komme seg raskt og fullstendig etter en slik hendelse. Likevel vil en betydelig andel rapportere svimmelhet, hodepine og vansker med søvn og oppmerksomhet i lengre tid etter skaden. Årsaken til disse vanskene er per i dag ukjent.Det er bare gjennom store longitudinelle studier med et bredt spekter av bio-psyko-sosiale kartleggingsmetoder at vansker etter hjernerystelser kan forstås fullt ut. Forskere fra Trondheim Traumatic Brain Injury Group er nå i sluttfasen av et slikt prosjekt. Inklusjonsperioden er avsluttet og studien har inkludert totalt 397 deltakere, hvorav omtrent 200 pasienter har gjennomgått omfattende kartlegging med gjentatt MR, blodprøver, nevropsykologisk testing, samt spørreskjemaer og intervjuer. Nesten like mange er registrert med kun spørreskjemaer og intervjuer. Artikkel 1 og 2 undersøker de psykometriske egenskapene til et databasert nevropsykologisk testbatteri (CANTAB). Dette er et mye brukt verktøy i forskning, men det er lite kunnskap om batteriets psykometriske egenskaper. Artikkel 1 undersøker hvor presist og stabilt (reliable) CANTAB er ved gjentatt testing av friske kontroller. Foreløpige resultater indikerer at mange av testene faller under akseptable verdier av test-retest stabilitet. Artikkelen sendes inn vår 2018. Artikkel 2 undersøker teststrukturen til CANTAB. Resultatene viser at CANTAB måler tre ulike kognitive prosesser (kontrollfunksjoner/oppmerksomhet, hukommelse og arbeidstempo), men forholdet mellom overordnede prosesser og tester ikke er slik som antatt fra testleverandøren. Artikkelen sendes inn vår 2018. Artikkel 3 undersøker kognitiv funksjon 2 uker etter hodeskade med CANTAB og penn-og-papir tester. Pasienter sammenliknes med friske kontroller og pasienter med lette ortopediske skader. Artikkelen sendes inn høst 2018.
Lette hodeskader, ofte kalt hjernerystelser, er vanlig forekommende i befolkningen. De aller fleste vil heldigvis komme seg raskt og fullstendig etter en slik hendelse. Likevel vil en betydelig andel rapportere svimmelhet, hodepine og vansker med søvn og oppmerksomhet i lengre tid etter skaden. Årsaken til disse vanskene er per i dag ukjent.Det er bare gjennom store longitudinelle studier med et bredt spekter av bio-psyko-sosiale kartleggingsmetoder at vansker etter hjernerystelser kan forstås fullt ut. Forskere fra Trondheim Traumatic Brain Injury Group er nå i sluttfasen av et slikt prosjekt. Inklusjonsperioden er avsluttet og studien har inkludert totalt 397 deltakere, hvorav omtrent 200 pasienter har gjennomgått omfattende kartlegging med gjentatt MR, blodprøver, nevropsykologisk testing, samt spørreskjemaer og intervjuer. Nesten like mange er registrert med kun spørreskjemaer og intervjuer. All data for mitt doktorgradsarbeid var ferdig innsamlet sommeren 2016. Mitt doktorgradsarbeid tar utgangspunkt i avansert MR og nevrokognitiv testing.
Artikkel 1 undersøker sammenhengen mellom vanndiffusjon i hjernen og selvrapporterte vansker hos pasienter med mild TBI. Her følges pasientene fra pilotstudien (n=25) med MR og spørreskjemaer akutt og etter 3 måneder. Resultatene viser forskjeller mellom pasienter og friske kontroller, samt forskjeller mellom pasienter med og uten symptomer etter sin skade. Artikkelen har fått tilbakemelding fra tidsskrift og er sendt inn for andre gang.
Artikkel 2 undersøker de psykometriske egenskapene til et databasert nevropsykologisk testbatteri (CANTAB). Dette er et mye brukt verktøy i forskning, men det er lite kunnskap om batteriets psykometriske egenskaper. Artikkelen undersøker teststrukturen til CANTAB og forholdet mellom disse testene og mer etablerte nevropsykologiske tester. Resultatene viser at CANTAB måler tre ulike kognitive prosesser (kontrollfunksjoner/oppmerksomhet, hukommelse og arbeidstempo), men at det er liten sammenheng mellom CANTAB og etablerte tester. Artikkelen er innsendt til tidsskrift og avventer tilbakemelding.
Artikkel 3 ser på forholdet mellom CANTAB og selvrapporterte kognitive vansker målt med BRIEF-A. Resultatene viser en svak sammenheng mellom CANTAB og BRIEF, noe som indikerer at de to verktøyene måler ulike kognitive prosesser. Artikkelen er under fullføring. Antas innsendt vår 2017.
Lette hodeskader, ofte kalt hjernerystelser, er vanlig forekommende i befolkningen. De aller fleste vil heldigvis komme seg raskt og fullstendig etter en slik hendelse. Likevel vil en betydelig andel rapportere svimmelhet, hodepine og vansker med søvn og oppmerksomhet i lengre tid etter skaden. Årsaken til disse vanskene er per i dag ukjent.Til informasjon: Undertegnede har vært i 60 % permisjon f.o.m mars 2015 til mars 2016. Innlevering anslått vår/sommer 2017.
Det er bare gjennom store longitudinelle studier med et bredt spekter av bio-psyko-sosiale kartleggingsmetoder at vansker etter hjernerystelser kan forstås fullt ut. Forskere fra Trondheim Traumatic Brain Injury Group er nå i sluttfasen av et slikt prosjekt. Inklusjonsperioden er avsluttet og studien har inkludert totalt 397 deltakere, hvorav omtrent 200 pasienter har gjennomgått omfattende kartlegging med gjentatt MR, blodprøver, nevropsykologisk testing, samt spørreskjemaer og intervjuer. Nesten like mange er registrert med kun spørreskjemaer og intervjuer. Oppfølging varer ett år, det vil si ut 2016. All data for mitt doktorgradsarbeid er ferdig innsamlet sommeren 2016.
Mitt doktorgradsarbeid tar utgangspunkt i avansert MR og nevrokognitiv testing. Artikkel 1 undersøker sammenhengen mellom vanndiffusjon i hjernen og selvrapporterte vansker hos pasienter med mild TBI. Her følges pasientene fra pilotstudien (n=25) med MR og spørreskjemaer akutt, etter 3 måneder, og etter 12 måneder. Alle analyser er foretatt og artikkelen ferdigstilles våren 2016. Foreløpige resultater presenteres på The Eleventh World Congress on Brain Injury i Haag mars 2016.
Artikkel 2 undersøker de psykometriske egenskapene til et databasert nevropsykologisk testbatteri (CANTAB). Dette er et mye brukt verktøy i forskning, men det er lite kunnskap om batteriets psykometriske egenskaper. Artikkelen vil undersøke CANTABs reliabilitet og validitet. Artikkelen ferdigstilles våren 2016.
Artikkel 3 om handler nevropsykologisk funksjon 2 uker og 3 måneder etter skade. Pasienter sammenliknes med friske kontroller og pasienter med lette ortopediske skader. Manuskriptet er under utarbeiding og analysene antas ferdigstilt i løpet av våren 2016. Foreløpige resultater presenteres på The Eleventh World Congress on Brain Injury i Haag mars 2016.
Lette hodeskader, ofte kalt hjernerystelser, er vanlig forekommende i befolkningen. De aller fleste vil heldigvis komme seg raskt og fullstendig etter en slik hendelse. Likevel vil en betydelig andel rapportere svimmelhet, hodepine og vansker med søvn og oppmerksomhet i lengre tid etter skaden. Årsaken til disse vanskene er per i dag ukjentDet er bare gjennom store longitudinelle studier med et bredt spekter av bio-psyko-sosiale kartleggingsmetoder at vansker etter hjernrystelser kan forstås fullt ut. Forskere fra Trondheim Traumatic Brain Injury group er nå godt i gang med en slik stor studie.
Studien tar sikte på å inkludere 250 pasienter med milde og moderate traumatiske hodeskader (TBI) fra Nevrokirurgisk avdeling og Trondheim kommunale legevakt. Det første året etter skaden skal pasientene gjentatte ganger kartlegges med avansert MR, nevropsykologiske tester, blodprøver, spørreskjemaer og intervjuer. Friske frivillige og pasienter med mindre bruddskader vil bli rekruttert som kontrollgruppe. Hovedmålet med studien er å belyse de faktorene som forårsaker og opprettholder langvarige vansker. Vi ønsker også å undersøke hvor stor andel av pasientene som opplever vansker etter skaden, og hvordan disse vanskene utvikler seg over tid. Tidligere studier av denne pasientgruppen har ofte vært av beskjeden størrelse, og alt for ofte har forskningsmetodene vært begrenset til f.eks. avansert MR, uten at andre relevante faktorer som biomarkører i blod, kognitive funksjoner og personlighets- og mestringsstil har vært tatt i betraktning.
Vår Trondheimsstudie er unik nettopp på grunn av vår brede metodetilnærming. Det er bare gjennom å studere biologiske og psykososiale forhold over tid hos et stort antall individer at man kan ha forhåpninger om å forstå vanskene som er så alt for vanlig i denne pasientgruppen. På sikt håper vi å kunne si noe om sårbarhetsfaktorer for utvikling av langvarige vansker, og på denne måten forutse hvem som trenger ekstra oppfølging. Dette vil kunne være retningsgivende for utvikling av et evidensbasert behandlingstilbud for denne pasientgruppen – noe som i dag ikke eksisterer.
Mitt doktorgradsstudie tar utgangspunkt i innsamlet anvansert MR og nevrokognitiv testing.
Artikkel 1 undersøker sammenhengen mellom vanndiffusjon i hjernen og selvrapporterte vansker hos pasienter med mild TBI. Her følges pasientene fra pilotstudien med MR og spørerskjemaer akutt, etter 3 måneder, og etter 12 måneder. Manuskript er under utarbeidelse og analysene antas ferdigstilt innen februar 2015.
Artikkel 2 undersøker de psykometriske egenskapene til et databasert nevropsykologisk testbatteri (CANTAB). Dette er et mye brukt verktøy i forskning, men det er lite kunnskap om batttteriets psykometriske egenskaper. Artikkelen vil undersøke CANTABs reliabilitet og validitet. Manuskriptet er under utarbeiding og analysene antas ferdigstilt i løpet av våren 2015.
Artikkel 3 nevrospykologisk funksjon etter 14 dager og 3 måneder hos pasienter med mild TBI mot en frisk kontrollgruppe. Manuskriptet er under utarbeiding og analysene antas ferdigstilt i løpet av våren 2015.
Traumatisk hjerneskade (TBI) er en av de vanligste årsakene til morbiditet blant unge voksne, og hvert år legges omlag 4000 personer med TBI inn i norske sykehus. 80 % av alle hjerneskader klassifiseres som milde (mTBI).De fleste pasienter med mTBI vil ha gjenvunnet normal funksjon på alle områder innen tre måneder. Likevel sees en undergruppe av pasienter som utvikler langvarige plager, ofte referert til som postkommotio syndrom (PCS). Hvilke faktorer som forårsaker PCS er uklart, men det antas at både biologiske, psykologiske og sosiale mekanismer spiller en sentral rolle. Noen avanserte MR studier viser forskjeller mellom friske og symptomatiske mTBI pasienter, men det er hittil få overbevisende funn som tilsier at PCS er en ren hjerneorganisk tilstand.
Dette prosjektet ønsker å fastslå forekomsten av akutte og kroniske symptomer hos pasienter med mild og moderat TBI, samt studere relasjonen mellom symptomer, funn på MR og nevropsykologiske tester. Hovedmålet er å klarlegge de sentrale risikofaktorene for utvikling av PCS, noe som vil legge grunnlaget for effektiv behandling av denne pasientgruppen.
Vi er per dags dato i avslutningsfasen av vårt pilotprosjekt. Rutiner for rekruttering av deltakere og samarbeid med ulike avdelinger på St Olavs Hospital har vært tilfredsstillende. Deltakelsen har vært god, og andelen drop-out har vært lav. Etter endt pilotperiode har vi rekruttert 56 pasienter. Det anslås at omlag 30 deltakere vil ha repetert MR-undersøkelse av hjernen og nevropsykologisk testing, samt at det er registrert et stort antall variabler fra journal, spørreskjemaer og kliniske intervjuer. De foreløpige resultatene skal presenteres på konferansen til International Neurotrauma Society i Budapest mars 2014. Vi planlegger også flere artikler med utgangspunkt i dataene fra pilotperioden.
Vitenskapelige artikler
Karlsen RH, Einarsen C, Moe HK, Håberg AK, Vik A, Skandsen T, Eikenes L
Diffusion kurtosis imaging in mild traumatic brain injury and postconcussional syndrome.
J Neurosci Res 2019 May;97(5):568-581. Epub 2019 jan 24
PMID: 30675907 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Toril Skandsen Hovedveileder
- Odin Hjemdal Medveileder, biveileder
- Astri Johansen Lundervold Medveileder, biveileder
- Live Eikenes Medveileder, biveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU