Healthy Norwegian Hearts
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056801
- Ansvarlig person
- Øivind Rognmo
- Institusjon
- NTNU, ISB
- Prosjektkategori
- Forskerstipend 2014
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 5. Treatment Developement
Rapporter
Kondisjonsnivå (VO2peak) er i en rekke kliniske og epidemiologiske studier vist å være en sterk prognostisk markør på kardiovaskulær sykdom og død både hos friske og hos pasienter med hjerte/karsykdom. Det er behov for å bekrefte disse observasjonene i andre populasjoner utover den amerikanske. Metoden for å måle VO2peak er kostbar og relativt lite benyttet i klinisk praksis. Vi mener å ha etablert en modell som med tilstrekkelig nøyaktighet kan estimere kondisjon ved hjelp av lett tilgjengelige spørreskjemabaserte og kliniske variabler. Ved å bruke variablene kjønn, alder, fysisk aktivitet, midjemål/BMI og hvilepuls har vi etablert en modell som predikerer VO2peak med en standardfeil på estimatet på 5 ml/kg/min. Dette er tilstrekkelig nøyaktig til at vi med stor sikkerhet kan skille ut subjekter med øket risiko for metabolsk syndrom. Modellen har potensial i klinisk praksis, og vi har nå validert den i et uavhengig utvalg fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) mot kardiovaskulær død som endepunkt . I denne studien viste vi at estimert VO2peak er en sterk prediktor for kardiovaskulær død. En tilsvarende modell for hjertepasienter finnes ikke og bør etableres. Gjennom faktisk målt VO2peak og standard ikke-invasive målinger ved Røros Rehabiliteringssenter og Feiringklinikken ønsker vi å etablere en slik ikke-invasiv modell som kan brukes ved ethvert legekontor. Hensikten er å undersøke om faktisk målt VO2peak og predikert VO2peak basert på en «hjertepasient-spesifikk VO2peak modell» kan benyttes til prediksjon av fremtidig prognose. Dersom en slik modell etableres og valideres så vil dette bli et verktøy som kan brukes i primærhelsetjenesten for å bidra til å forebygge «unødvendige» kardiovaskulære hendelser gjennom tidlige tiltak i form av fysisk aktivitet, kosthold og/eller medisinsk behandling. Vi ønsker også å undersøke om en nylig utviklet risikoscore basert på HUNT-materiale for kardiovaskulære hendelser, samt undersøke om standard risikoscorer bedrer prediksjonsnivået dersom estimert eller objektivt målt VO2peak tas med i risikokalkuleringen. Hypoteser: 1. Objektivt målt VO2peak predikerer risiko for kardiovaskulære hendelser og død blant hjertepasienter 2. Ikke-invasive mål vil predikere VO2peak hos hjertepasienter 3. Estimert VO2peak vil predikere risiko for kardiovaskulære hendelser og død blant hjertepasienter 4. Nye og standard risikoscore for fremtidig kardiovaskulære hendelser forbedres både når estimert VO2peak tas med i beregningen. Det er lagt inn journaldata fra 4500 pasienter fra Feiringklinikken og Røros Rehabiliteringssenter.
Database er etablert med tanke på diagnose, ulike helseparametre, røykevaner, Blodtrykk, blodparametre, familiære forhold etc. Vi har også lagt inn testdata på ergospirometri for deltakerne. Her inngår data på puls, blodtrykk, anstrengelsesnivå, testlengde, hvorvidt testen var submaksimal og om de fulgte egen protokoll eller ble testet på sykkel. Underveis har vi etablert et samarbeid med hjerterehabiliteringen ved Ålesund sjukehus, der data om ytterligere 2200 pasienter vil inngå i det samme datamaterialet, og forsterke dette. Dette vil utgjøre et av verdens største datamateriale på hjertepasienter som har gjennomgått rehabilitering. Kvalistetssikring av registeret pågår. Dette er et ambisiøst prosjekt med flere årsverk involvert på Feiring, Røros, Ålesund og NTNU. Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) som eier klinikkene på Feiring og Røros ønsker å benytte registeret til et bredere formål, der data fra prosjektet kan brukes i fremtidig forskning. Det vil derfor bli søkt konsesjon fra datatilsynet for å opprette et samtykkebasert register for fremtidig forskning på alle pasientene. Dette arbeidet tar imidlertid tid og samtykke fra deltakerne som utgjør registeret er derfor ikke innhentet enda i påvente av dette.
I tillegg til potensialet som ligger i rehabiliteringsdatabasen som er beskrevet over, har arbeidet med dette prosjektet også direkte resultert i en lansering av et nasjonalt tiltak utover det opprinnelige prosjektet. Dette tiltaket vil kartlegge treningsbasert rehabilitering i Norge, noe som vil få positive konsekvenser for den nasjonale helsetjenesten. Treningsbasert rehabilitering er sterkt anbefalt i nasjonale og internasjonale anbefalinger. Til tross for dette har vi intet nasjonalt register som kartlegger henvisning og deltakelse i Norge. Ved hjelp av fokus generert fra dette prosjektet gjennom de store rehabiliterings-institusjonene har vi nå muligheter for å få dette til. For å styrke bruken av trening som medisin er det opprettet en Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim, som skal bidra til økt kompetanse blant helsepersonell som møter pasienter med koronar hjertesykdom, hjertesvikt, perifer karsykdom og kols. Denne serviceenheten for primær- og spesialisthelsetjenesten driver formidling, forskning, fagutvikling og undervisning. Målsetningen er at kompetanseoppbygging og kompetansespredning skal føre til økt bruk av trening som medisin for pasienter med disse diagnosene. Øivind Rognmo jobber til daglig i halv stilling på den nasjonale kompetansetjeneste trening som medisin ved St. Olavs hospital i Trondheim. Helsedirektoratets evaluering av tjenesten for 2017 konkluderer med at det i Norge mangler oversikt over treningsbasert rehabilitering. De ønsker videre at kompetansetjenesten etablerer et Nasjonalt system for å overvåke rehabiliteringssresultater. Kompetansetjenesten Trening som medisin viderefører derfor arbeidet som ble startet opp i dette opprinnelige prosjektet, med å systematisere kunnskapen om rehabilitering ved hjelp av register.
Det ønskes at det jobbes for å kunne registrere hvilke pasienter som har fått tilbud om, og (ikke) deltar på rehabilitering, da dette vil:
" Være en kvalitetsindikator for hvert enkelt sykehus.
" Gi kunnskap om hvilke pasienter som takker nei og hvem som ikke tilbys rehabilitering.
" Dokumentere effekten av et slikt tilbud blant hjertepasienter i Norge
" Og ikke minst øke bevisstheten om trening som medisin blant helsepersonell som møter pasienten, og som må krysse av en boks om rehabilitering når pasienten skrives ut.
Referansegruppen til kompetansetjenesten ønsker at jobben skal starte med å koble registrering av rehabilitering på etablerte kvalitetsregistre for både hjerte- og karsykdom (NORIC og Hjertesviktregisteret), perifer karsykdom (NORKAR) og kols (Nasjonalt register for kols). Dette anses som en mer farbar vei enn å opprette et eget rehabiliteringsregister fra bunnen av. Det kommer til å ta lang tid å implementere, men arbeidet har begynt, og dette er et viktig arbeid fremover.
Det er ønskelig å inkludere følgende opplysninger i registrene:
Henvist til rehabilitering: □ Ja □ Nei
Respons: Ja Nei Årsak:__________________
Deltatt (ved oppfølging): □ Ja □ Nei
Hvor lenge? <1 uke >1 uke
Støtten og fokuset til dette prosjektet har medført et nasjonalt løft innen kartlegging av hjerterehabiliteringen. Dette har resultert i igangsetting av tiltak som på sikt vil gi bedre dokumentasjon, bruk og oversikt over norsk hjerterehabilitering. Prosjektet videreføres som et nasjonalt prosjekt med tanke på å øke dokumentasjonen av effektene av norsk hjerterehabilitering.
Kondisjonsnivå (VO2peak) er i en rekke kliniske og epidemiologiske studier vist å være en sterk prognostisk markør på kardiovaskulær sykdom og død både hos friske og hos pasienter med hjerte/karsykdom. Det er behov for å bekrefte disse observasjonene i andre populasjoner utover den amerikanske.Metoden for å måle VO2peak er kostbar og relativt lite benyttet i klinisk praksis. Vi mener å ha etablert en modell som med tilstrekkelig nøyaktighet kan estimere kondisjon ved hjelp av lett tilgjengelige spørreskjemabaserte og kliniske variabler. Ved å bruke variablene kjønn, alder, fysisk aktivitet, midjemål/BMI og hvilepuls har vi etablert en modell som predikerer VO2peak med en standardfeil på estimatet på 5 ml/kg/min. Dette er tilstrekkelig nøyaktig til at vi med stor sikkerhet kan skille ut subjekter med øket risiko for metabolsk syndrom.
Modellen har potensial i klinisk praksis, og vi har nå validert den i et uavhengig utvalg fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) mot kardiovaskulær død som endepunkt . I denne studien viste vi at estimert VO2peak er en sterk prediktor for kardiovaskulær død. En tilsvarende modell for hjertepasienter finnes ikke og bør etableres. Gjennom faktisk målt VO2peak og standard ikke-invasive målinger ved Røros Rehabiliteringssenter og Feiringklinikken ønsker vi å etablere en slik ikke-invasiv modell som kan brukes ved ethvert legekontor. Hensikten er å undersøke om faktisk målt VO2peak og predikert VO2peak basert på en «hjertepasient-spesifikk VO2peak modell» kan benyttes til prediksjon av fremtidig prognose. Dersom en slik modell etableres og valideres så vil dette bli et verktøy som kan brukes i primærhelsetjenesten for å bidra til å forebygge «unødvendige» kardiovaskulære hendelser gjennom tidlige tiltak i form av fysisk aktivitet, kosthold og/eller medisinsk behandling. Vi ønsker også å undersøke om en nylig utviklet risikoscore basert på HUNT-materiale for kardiovaskulære hendelser, samt undersøke om standard risikoscorer bedrer prediksjonsnivået dersom estimert eller objektivt målt VO2peak tas med i risikokalkuleringen.
Hypoteser
1. Objektivt målt VO2peak predikerer risiko for kardiovaskulære hendelser og død blant hjertepasienter
2. Ikke-invasive mål vil predikere VO2peak hos hjertepasienter
3. Estimert VO2peak vil predikere risiko for kardiovaskulære hendelser og død blant hjertepasienter
4. Nye og standard risikoscore for fremtidig kardiovaskulære hendelser forbedres både når estimert VO2peak tas med i beregningen.
Det er lagt inn journaldata fra 4500 pasienter fra Feiringklinikken og Røros Rehabiliteringssenter. Database er etablert med tanke på diagnose, ulike helseparametre, røykevaner, Blodtrykk, blodparametre, familiære forhold etc. Vi har også lagt inn testdata for 3000 personer, men mangler de siste 1500. Her inngår data på puls, blodtrykk, anstrengelsesnivå, testlengde, hvorvidt testen var submaksimal og om de fulgte egen protokoll eller ble testet på sykke. Dette vil bli gjort med det første. Deretter gjenstår kvalistetssikring av registeret før analyser kan starte. Dette er et ambisiøst prosjekt med flere årsverk involvert på Feiring og Røros og NTNU.
The aim of the project is to carry out a project for developing improved prognostic tools for Norwegian heart patients.
Beyond the state of art:
Risk assessment based on cardiorespiratory fitness does not exist for Norwegian heart patients. A solid risk model that incorporates fitness values should therefore be established.From the HUNT study, we have made an algorithm based on healthy persons called Physical Activity Indeligence (PAI). PAI determines the long term prognosis, and the amount of exercise a person must perform to stay healthy. We believe this is the new world standard for activity tracking put into a meaningful perspective.
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/01/21/Wall-Street-Journal-begeistret-over-treningsarmb%C3%A5nd-med-tr%C3%B8ndersk-teknologi-12057460.ece
By using directly measured maximal oxygen uptake (VO2peak) and standard risk factor measurements at Røros Rehabilitation Center, Røros, Norway and Feiringklinikken, Fering, Norway, we can make the same application also for patients with heart disease (that were not included in the HUNT study). We are now establishing such a non-invasive model that can be used at any family doctor’s office. The purpose is to examine whether the actual measured VO2peak and predicted VO2peak based on a "heart patient-specific VO2peak model" can be used to predict future prognosis. If such a model is established and validated, it will be a tool that can be used in primary and secondary care to help prevent "unnecessary" cardiovascular events through early intervention in the form of physical activity, diet and/or medical initiatives. We also want to examine whether a newly developed risk score model based on the HUNT material for cardiovascular events, and standard risk scores improves the prediction level if the estimated or objectively measured VO2peak is included in the risk calculation.
The database of cardiac patients at rehabilitation is now to be completed. It will be the largest of its kind in the world with over 7000 patients. The society is spending a lot of money in rehabilitation of cardiac patients, and this project will for the first time provide data of the success-fullness of it. The database will be connected to the following registers: Cause of Death Registry, Statistics Norway and the National Myocardial Infarction Register We have currently 3 researchers, 3 scientific assistants and 2 master students working at the project.
The aim of the present study is to carry out a project for developing improved prognostic tools for Norwegian heart patients.BACKGROUND
There is solid evidence that higher levels of cardiovascular fitness appear to delay all-cause mortality, and individuals who maintain or improve adequate fitness are less likely to die prematurely than persistently unfit individuals. Previous studies show that high cardiorespiratory fitness constitutes the strongest prognostic marker for all-cause mortality compared with other conventional risk factors, both among healthy individuals and in individuals with cardiovascular disease. Still, fitness is not incorporated in prognostic assessment. Cardiorespiratory fitness should therefore be utilized to estimate prognosis among Norwegian heart patients. Direct measurement of peak oxygen uptake (VO2peak) by ventilatory gas analysis is accepted as the most valid index of cardiorespiratory fitness in both healthy individuals and those with various diseases. However, because VO2peak-tests are not practically available in normal healthcare settings, solid non-exercise models should be developed that are fairly accurate in predicting VO2peak, and these should further be incorporated in risk assessment models.
AIM OF THE CURRENT PROJECT
By using directly measured VO2peak and standard risk factor measurements at Røros Rehabilitation Center, Røros, Norway and Feiringklinikken, Fering, Norway we now want to establish such a non-invasive model that can be used at any family doctor’s office. The purpose is to examine whether the actual measured VO2peak and predicted VO2peak based on a "heart patient-specific VO2peak model" can be used to predict future prognosis. If such a model is established and validated, it will be a tool that can be used in primary and secondary care to help prevent "unnecessary" cardiovascular events through early intervention in the form of physical activity, diet and/or medical initiatives. We also want to examine whether a newly developed risk score model based on the HUNT material (Nauman et al., Manuscript ready for submission) for cardiovascular events, and standard risk scores (44) improves the prediction level if the estimated or objectively measured VO2peak is included in the risk calculation.
HYPOTHESIS TO BE TESTED
1. Objectively measured VO2peak and novel risk factors predicts the risk of cardiovascular events and death among Norwegian heart patients.
2. Non-invasive measures will accurately predict VO2peak in heart patients.
3. Estimated VO2peak will predict the risk of cardiovascular events and death among heart patients.
4. New and default risk score for future cardiovascular events improves when both estimated and objectively measured VO2peak is incorporated.
PROGRESSION
So far we have registered 2000 patient journals at The Fering Clinic (expect to have all 4500 completed by easter 2015) and 2200 at Røros (expected to have all 3000 completed by end of January). After that the registration of ergospirometry data starts, with the goal to complete autumn 2015.
Deltagere
- Harald Kåre Engan Forsker
- Jostein Grimsmo Prosjektleder
- Øivind Rognmo Prosjektleder
- Line Merethe Oldervoll Forsker
- Ulrik Wisløff Forskningsgruppeleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU