Mental health in relation to somatic health and advancedcerebral MRI in adults born with low birth weight: a longitudinal study
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056817
- Ansvarlig person
- Astrid M. Winsnes Lærum
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2014
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Resultatet av denne doktorgraden var i all hovedsak kunnskap om konsekvenser av lav fødselsvekt hos voksne født til termin og for tidlig, på psykisk helse og kognisjon.
En artikkel er publisert, to andre er (fortsatt) under review.
Funnene presentert i Thesen utgjør til dels nye funn, og til dels bekreftelser av det noen har funnet før.
Det at såpass stor andel i SGA gruppa har problemer i voksen alder er viktig i forebyggingsøyemed. Dessverre vet vi for lite om omsorgen tidlig i livet til denne gruppa.
VLBW gruppa hadde en del alvorlige psykiske lidelser og i snitt hadde gruppa en del kognitive utfordringer. Hos noen henger dette sammen, og har med hjerneutvikling å gjøre. Dette er viktig for planlegging av psykiske helsetjenester, da konvensjonelle behandlingsmetoder ikke nødvendigvis passer like godt/ er like effektive for denne gruppa. Dette er også viktig for planlegging av og tilrettelegging i skole/utdanningsløp og senere jobb.
Forskningsprosjektet underbygger viktigheten av å optimalisere mors helse under graviditeten, slik at færrest mulig blir født for tidlig og eller med lavere fødselsvekt enn deres genetiske potensiale. Mange av risikofaktorene for at barn fødes med lav fødselsvekt kan forebygges, f.eks mors bruk av rusmidler, samt at mor utsettes for fysisk eller psykisk vold i svangerskapet, fattigdom osv.
Dersom et barn fødes med lav fødselsvekt eller for tidlig, tross gode forebyggingstiltak, bør helsevesenet (og andre offentlige etater) være innstilt på å følge dette barnet tett for å sikre god omsorg, god tilrettelegging på skolen slik at flest mulig klarer å stå i utdanning og komme over i jobb, samt at man utvikler gode og alternative behandlingstilbud for de som trenger helsehjelp for psykiske plager (det trengs mer forskning på å finne gode behandlingsmetoder for psykiske plager til disse gruppene).
Det er viktig å være klar over at ikke alle skal følges tett, det betyr at helsevesenet trenger verktøy (igjen: mer forskning trengs) for å plukke ut de som mest sannsynlig trenger tett oppfølging og de som mest sannsynlig vil klare seg godt uten spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tett oppfølging uten at det er behov for det vil kunne oppfattes sykeliggjørende (og er kostbart).
Lav fødselsvekt kan defineres på forskjellige måter. Man kan være født til termin eller for tidlig, såkalt prematurt. Det viser seg at en relativt stor andel av begge grupper har endel utfordringer i oppveksten og et viktig spørsmål blir da hvordan det går i voksen alder. Det er også viktig å finne ut om man kan forebygge noen av vanskene.Vi studerer to grupper med lav fødselsvekt på ulik måte; den ene gruppa er født for tidlig med fødselsvekt lavere enn 1500 gram, såkalt VLBW (Very Low Birth Weight). Den andre gruppa er født til termin, dvs i svangerskapsuke 37 - 42, men med fødselsvekt blant de ti prosent laveste, altså det vi kaller under 10 percentilen eller SGA (Small for Gestational Age). Disse to gruppene sammenligner vi med en kontrollgruppe som er født til termin og med "normal" fødselsvekt: altså over 10 percentilen. Deltagerne var ca 26 - 27 år da vi undersøkte dem og alle ble født i region Midt-Norge, de fleste i Trondheim. Alle tre grupper har gjennomgått mange tester og undersøkelser: Vi har tatt MR av hodet, blodprøver, blodtrykk, gjort DXA scan for å se på kroppssammensetning og beintetthet, testet IQ og andre kognitive ferdigheter, gjennomført et diagnostisk intervju om psykisk helse og fått svar på mange spørreskjemaer, bl.a. om kosthold og fysisk aktivitet, om seksualitet og det å få kjæreste og barn, om forskjellige psykiske problemer og symptomer og vi har spurt om utdanning og arbeidsliv og om deres sterke sider. Altså har vi masse data som vi nå analyserer.
Vi har begynt med psykiske diagnoser og begge gruppene med lav fødselsvekt har flere diagnoser enn kontrollgruppa. Vi har også sammenlignet resultatene fra denne undersøkelsen, med undersøkelser fra da deltagerne var 14 og 19 år og sett på utviklingen over tid. Det viser seg at de tre gruppene har nokså forskjellig utvikling. Resultatene publiseres i tidsskriftet "Pediatrics" i februar 2017.
Deretter har vi sett på hvilke symptomer de tre gruppene selv forteller om og opplever som vanskelig og om det stemmer overens med det klinikerne vurderte (diagnosene satt av psykologer og psykiatere). Dessuten har vi sett på om tegn i nyfødtperioden eller motorisk funksjon ved 1, 5 og 14 år kan forutsi hvilke personer som sannsynligvis kommer til å trenge litt ekstra hjelp og støtte på skolen og ellers i livet. Håpet er at man kan forebygge endel problemer. Denne artikkelen er under review i et internasjonalt tidsskrift.
Vi har også sett på kognitiv funksjon i de tre gruppene, f.eks IQ, logisk hukommelse, skifte av oppmerksomhet, arbeidsminne m.m. og hvordan dette henger sammen med de psykiske plagene deres. Denne artikkelen er stort sett ferdig, og sendes inn til tidsskrift ila våren.
Stort sett er resultatene i alle tre artikler knyttet opp til andre resultater fra gruppas arbeid, inkludert MR funnene.
De som samarbeider i prosjektet er to professorer i barnemedisin med nyfødtmedisin som hovedfelt, en professor i barne- og ungdomspsykiatri og en voksenpsykiater med doktorgrad, i tillegg til phd stipendiaten. Det er veldig nyttig med samarbeid mellom ulike fagspesialiteter.
Lav fødselsvekt kan defineres på forskjellige måter. Man kan være født til termin eller for tidlig, såkalt prematurt. Det viser seg at en relativt stor andel av begge grupper har endel utfordringer i oppveksten og et viktig spørsmål blir da hvordan det går i voksen alder. Det er også viktig å finne ut om man kan forebygge noen av vanskene.Vi studerer to grupper med lav fødselsvekt på ulik måte; den ene gruppa er født for tidlig med fødselsvekt lavere enn 1500 gram, såkalt VLBW (Very Low Birth Weight). Den andre gruppa er født til termin, dvs i svangerskapsuke 37 - 42, men med fødselsvekt blant de ti prosent laveste, altså det vi kaller under 10 percentilen eller SGA (Small for Gestational Age). Disse to gruppene sammenligner vi med en kontrollgruppe som er født til termin og med "normal" fødselsvekt: altså over 10 percentilen. Deltagerne var ca 26 - 27 år da vi undersøkte dem og alle ble født i region Midt-Norge, de fleste i Trondheim. Alle tre grupper har gjennomgått mange tester og undersøkelser: Vi har tatt MR av hodet, blodprøver, blodtrykk, gjort DXA scan for å se på kroppssammensetning og beintetthet, testet IQ og andre kognitive ferdigheter, gjennomført et diagnostisk intervju om psykisk helse og fått svar på mange spørreskjemaer, bl.a. om kosthold og fysisk aktivitet, om seksualitet og det å få kjæreste og barn, om forskjellige psykiske problemer og symptomer og vi har spurt om utdanning og arbeidsliv og om deres sterke sider. Altså har vi masse data som vi nå analyserer. Vi har begynt med psykiske diagnoser og begge gruppene med lav fødselsvekt har flere diagnoser enn kontrollgruppa. Vi har også sammenlignet resultatene fra denne undersøkelsen, med undersøkelser fra da deltagerne var 14 og 19 år og sett på utviklingen over tid. Det viser seg at de tre gruppene har nokså forskjellig utvikling. Resultatene publiseres i tidsskriftet "Pediatrics" i februar 2017. Utover våren skal vi se på om tegn i nyfødtperioden eller motorisk funksjon ved 1, 5 og 14 år kan forutsi hvilke personer som sannsynligvis kommer til å trenge litt ekstra hjelp og støtte på skolen og ellers i livet. Håpet er at man kan forebygge endel problemer. Deretter skal vi bruke noen av resultatene fra MR til å se om det finnes sårbare områder i hjernen som har betydning for utviklingen av psykiske problemer. De som samarbeider i prosjektet er to professorer i barnemedisin med nyfødtmedisin som hovedfelt, en professor i barne- og ungdomspsykiatri og en voksenpsykiater med doktorgrad, i tillegg til phd stipendiaten. Det er veldig nyttig med samarbeid mellom ulike fagspesialiteter.
Lav fødselsvekt kan defineres på forskjellige måter. Man kan være født til termin eller for tidlig, såkalt prematurt. Det viser seg at en relativt stor andel av begge grupper har endel utfordringer i oppveksten og et viktig spørsmål blir da hvordan det går i voksen alder. Det er også viktig å finne ut om man kan forebygge noen av vanskene.Vi studerer to grupper med lav fødselsvekt på ulik måte; den ene gruppa er født for tidlig med fødselsvekt lavere enn 1500 gram, såkalt VLBW (Very Low Birth Weight). Den andre gruppa er født til termin, dvs i svangerskapsuke 37 - 42, men med fødselsvekt blant de ti prosent laveste, altså det vi kaller under 10 percentilen eller SGA (Small for Gestational Age). Disse to gruppene sammenligner vi med en kontrollgruppe som er født til termin og med "normal" fødselsvekt: altså over 10 percentilen. Deltagerne var ca 26 - 27 år da vi undersøkte dem og alle ble født i region Midt-Norge, de fleste i Trondheim. Alle tre grupper har gjennomgått mange tester og undersøkelser: Vi har tatt MR av hodet, blodprøver, blodtrykk, gjort DXA scan for å se på kroppssammensetning og beintetthet, testet IQ og andre kognitive ferdigheter, gjennomført et diagnostisk intervju om psykisk helse og fått svar på mange spørreskjemaer, bl.a. om kosthold og fysisk aktivitet, om seksualitet og det å få kjæreste og barn, om forskjellige psykiske problemer og symptomer og vi har spurt om utdanning og arbeidsliv og om deres sterke sider. Altså har vi masse data som vi nå analyserer. Vi har begynt med psykiske diagnoser og det ser ut til at begge gruppene med lav fødselsvekt har mer problemer enn kontrollgruppa. Vi har også sammenlignet resultatene fra denne undersøkelsen, med undersøkelser fra da deltagerne var 14 og 19 år og sett på utviklingen over tid. De viser seg at de tre gruppene har nokså forskjellig utvikling. Resultatene skal straks sendes inn til et tidsskrift for publisering. I løpet av våren skal vi se på blodprøvene og kanskje MR bildene, og deretter på om det finnes tegn i nyfødtperioden eller fra undersøkelser i barnealder hvor man kan forutsi hvilke personer som sannsynligvis kommer til å trenge litt ekstra hjelp og støtte på skolen og ellers i livet. Håpet er at man kan forebygge endel problemer. De som samarbeider i prosjektet er to professorer i barnemedisin med nyfødtmedisin som hovedfelt, en professor i barne- og ungdomspsykiatri og en voksenpsykiater med doktorgrad, i tillegg til phd stipendiaten. Det er veldig nyttig med samarbeid mellom ulike fagspesialiteter.
I prosjektet "Lav fødselsvekt i livstidsperspektiv" undersøker vi psykisk og fysisk helse hos personer som ble født med lav fødselsvekt. Det unike ved dette prosjektet er at deltagerne er grundig undersøkt ved flere tidspunkt, fra barn til voksen alder.Dette doktorgradsarbeidet handler om personer født med lav fødselsvekt og hvordan de har det i sitt voksne liv.
I Norge i dag fødes ca 900 barn årlig med fødselsvekt lavere enn 1500 g, dette kalles Very Low Birth Weight (VLBW). Ved hjelp av moderne teknologi og avansert behandling overlever i dag mange av disse barna. De fleste vokser opp med god helse, men dessverre er det også en andel som får helseproblemer senere i livet. Utfordringene varierer i alvorlighet fra cerebral parese til lærevansker. Noen av barna blir små av vekst, og det viser seg at endel også har økt sårbarhet for psykiatriske lidelser som angst og ADHD.
Noen barn fødes med lavere fødselsvekt enn forventet og lavere enn det de skulle hatt i.f.t. sitt genetiske potensiale. Dette kalles Small for Gestational Age (SGA), og disse barna kan fødes til termin eller tidligere. Det viser seg at disse barna nokså overraskende får mange av de samme utfordringene som barn med VLBW. Vi kjenner ikke den eksakte årsak til at noen fødes små, men vi vet at både svikt i morkakefunksjonen, infeksjon, overdreven slanking hos mor samt eksponering for enkelte legemidler, rusmidler og tobakk kan føre til dette. En forholdsvis ny teori går ut på at inflammasjon kan være både medvirkende årsak og mediator.
Vi gjør en rekke undersøkelser, som avansert MRI av hjernen, somatisk/ klinisk undersøkelse inkl blodprøver, spesielt med tanke på inflammasjon og hormoner samt DXA scan (måler kroppssammensetning og beintetthet). I tillegg gjøres psykiatrisk intervju med diagnostisering, kognitiv testing og ulike spørreskjemaer.
I overkant av 200 personer har deltatt, fordelt på tre grupper: VLBW, SGA og kontroller. Deltagerne er tidligere undersøkt ved 14 og 20 år i dette prosjektet. Oppslutningen ved denne undersøkelsen er stadig god og gir mulighet for pålitelige statistiske beregninger og et longitudinelt perspektiv.
Vi avsluttet datainnsamlingen høsten 2014 og har begynt analysering av datamaterialet for psykisk helse. Vitenskaplig produksjon starer i.l.a. 2015.
Det er en økende bevissthet i flere forskningsmiljø rundt betydningen av inflammasjon, også for psykiatriske lidelser. Det er godt etablert at i kjølvannet av inflammasjonsprosesser hos den nyfødte både i hjerne (hjerneblødning, perioder med lav oksygentilførsel) og mage tarm systemet (nekrotiserende enterocolitt), følger endringer i hjernens utvikling.
Målet med studien er å øke kunnskapen om hvordan begge disse gruppene med lav fødselsvekt utvikler seg og hvordan de klarer seg som voksen på de fleste områder, inkludert psykisk helse. Vi ønsker videre å undersøke om det er en sammenheng mellom inflammasjon og psykisk helse og mestring i voksen alder, og i tillegg se dette i relasjon til fysisk helse og avanserte MR bilder. Vi håper at studien vil bidra til økt kunnskap innen flere fagfelt som f.eks. immunologi og psykiatri, samt bedre tilpasset oppfølging og hjelp for personer med lav fødselsvekt.
Vitenskapelige artikler
Lærum AM, Reitan SK, Evensen KA, Lydersen S, Brubakk AM, Skranes J, Indredavik MS
Psychiatric Disorders and General Functioning in Low Birth Weight Adults: A Longitudinal Study.
Pediatrics 2017 Feb;139(2).
PMID: 28123043 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Doktorgrader
Astrid Merete Winsnes Lærum
Mental health and cognitive function in adults born preterm with very low birthweight or born small for gestational age at term
- Disputert:
- september 2018
- Hovedveileder:
- Marit Sæbø Indredavik
Deltagere
- Ann-Mari Brubakk Prosjektdeltaker
- Solveig Klæbo Reitan Medveileder, biveileder
- Jon Sverre Skranes Medveileder, biveileder
- Marit Sæbø Indredavik Hovedveileder
- Kari Anne Indredavik Evensen Prosjektleder
- Astrid Merete Winsnes Lærum Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU