Immediate versus delayed pemetrexed in advanced NSCLC
- Prosjektnummer
- 46056833
- Ansvarlig person
- Bjørn Henning Grønberg
- Institusjon
- NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, IKOM
- Prosjektkategori
- Flerårig prosjekt
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Den type cellegiftbehandling som ble gitt i studien er nå aktuell igjen som førstelinjes behandling av pasientgruppen i kombinasjon med immunterapi. Studien understøtter andre studier som viser at vedlikeholdsbehandling er godt tolerert og effektivt også når man gir det til eldre og pasienter med redusert funksjonsnivå.
Avhenger av resultatene og andre faktorer. Per i dag har immunterapi overtatt mye av den rollen som vedlikeholdsbehandling hadde. Men nye studier viser at kombinasjonsbehandling med immunterapi og den type cellegift vi ga i studien inklusive vedlikeholdsbehandling med pemetrexed har bedre effekt enn immunterapi. Det er derfor godt mulig at cellegiftbehandlingen får en renessanse, men det gjenstår å se om dette godkjennes til bruk i Norge av Beslutningsforum. Dog vil spesielt subgruppe-analysene på de eldre og toleranse av behandlingen sett opp mot funksjonsnivå være av stor interesse når man skal velge behandling for fremtidige pasienter. Det er f. eks. ikke åpenbart om pasienter med høyt PD-L1 uttrykk skal tilbys immunterapi alene eller kombinasjonsbehandling. Da vil våre planlagte studier med mål om å identifisere de som best tåler cellegiftbehandling kunne tillegges vekt når man velger behandling - både nasjonalt og internasjonalt.
Studien er den første på vedlikeholdsbehandling hvor pasientene i kontrollarmen før pemetrexed, og den første som inkluderer pasienter med dårlig funksjonsnivå (Performance status 2) og vil gi tilleggsinformasjon om nytteverdien. Analysene av funksjonsnivået vil gi unik informasjon som kan hjelpe oss til å bedre identifisere de pasienter som har best toleranse og effekt for behandlingen, hvilke støttetiltak som bør tilbys pasienter, på hvilket tidspunkt og over hvor lang tid. Spesielt vil vi undersøke hvorvidt eldre og skrøpelige pasienter bør tilbys samme behandling som yngre og spreke pasienter. ctDNA-prosjektet vil kunne hjelpe oss til å måle effekt tidligere enn vi klarer i dag - evt. påvise behandlingssvikt tidligere enn i dag. Man kan tenke seg at behovet for røntgenundersøkelser vil kunne reduseres. ctDNA-analyser baseres på vanlige blodprøver som anses helt ufarlige.
Randomized phase III trial comparing switch-maintenance pemetrexed with observation followed by pemetrexed at progression in advanced NSCLC.
Acta Oncol 2020 Sep;59(9):1051-1057. Epub 2020 jun 16
PMID: 32543258
- Kjetil Roth Prosjektdeltaker
- Odd Terje Brustugun Prosjektdeltaker
- Nina Helbekkmo Prosjektdeltaker
- Martin Petersen Prosjektdeltaker
- Guri Hoven Prosjektdeltaker
- Randi Sudbø Prosjektdeltaker
- Thor Naustdal Prosjektdeltaker
- Marit Jordhøy Prosjektdeltaker
- Janna Berg Prosjektdeltaker
- Sveinung Sørhaug Prosjektdeltaker
- Åslaug Helland Prosjektdeltaker
- Kjersti Torgersen Prosjektdeltaker
- Marianne Aanerud Prosjektdeltaker
- Sverre Fluge Prosjektdeltaker
- Bjørn Henning Grønberg Prosjektleder
- Tesfaye Madebo Prosjektdeltaker
- Øystein Fløtten Prosjektdeltaker
- Espen Drevland Jensen Prosjektdeltaker
- Astrid Helene Karlsen Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU