Socioeconomic inequalities in health - findings from The Nord-Trøndelag Health Study
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46059002
- Ansvarlig person
- Sara Marie Nilsen
- Institusjon
- NTNU, ISM
- Prosjektkategori
- Sluttføring av phd 2011
- Helsekategori
- Other (ukjent, se veiledning)
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Til tross for at forventet levealder har økt jevnt over lang tid, har ikke fremgangen vært like stor for alle grupper. Generelt er det slik at jo høyere sosioøkonomisk posisjon vi har, jo bedre er helsa. Imidlertid er det i tidligere studier ofte funnet mindre helseulikheter blant kvinner enn menn.Hovedformålet med denne avhandlingen var å undersøke om det var mindre helseulikheter blant kvinner enn menn for andre helserelaterte aspekter enn dødelighet: helserelatert atferd, potensielt modifiserbare risikofaktorer for ischemisk hjertesykdom, risiko for uførepensjon, selvopplevd helse og symptomer på angst og depresjon.
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og er koblet med nasjonale registerdata for familier og husholdninger, utdanning, inntekt og uførepensjon.
Tydelige sosioøkonomiske ulikheter også blant jenter og kvinner:
Resultatene fra avhandlingen viser tydelige ulikheter i kostoldsvaner blant unge jenter og gutter etter foreldrenes sosioøkonomiske posisjon. For røyking, hypertensjon og høyt total-kolesterol var det større ulikhet etter utdanning blant kvinner sammenlignet med menn. Til tross for en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og risiko for uførepensjon, var det nesten ingen utdanningsulikheter i risiko for uførepensjon blant de kvinnene som var født før 1945.
Par former sin sosioøkonomi sammen:
Om lag syv av ti voksne lever i parforhold. Likevel er dette sjeldent tatt hensyn til i studier av sosioøkonomiske helseulikheter blant kvinner og menn. Resultatene i den siste artikkelen viste sterkt samsvar i selvopplevd helse mellom ektefeller og samboere og at dette delvis hang sammen med parets utdanning og ikke nødvendigvis den enkeltes utdanningsnivå. Dette kan bidra til å forklare hvorfor mange studier har vist små ulikheter i helse mellom kvinner med forskjellig utdanningsnivå, siden kvinner tradisjonelt har hatt lavere utdanning enn menn.
Vi startet med spørsmålet om hvorfor de sosiale dødelighetsgradientene blant kvinner var nesten flate, mens de blant menn var tydelige, og økende. Våre første analyser av andre mål på helse og sykdom enn dødelighet viste ikke den samme forskjellen i sosial gradient mellom menn og kvinner – med unntak av de eldste kvinnene.Vi startet med spørsmålet om hvorfor de sosiale dødelighetsgradientene blant kvinner var nesten flate, mens de blant menn var tydelige, og økende (ref prosjektbeskrivelsen). Våre første analyser av andre mål på helse og sykdom enn dødelighet (egenvurdert helse, langvarig kronisk sykdom eller utvalgte spesifikke sykdommer) viste ikke den samme påfallende forskjellen i sosial gradient mellom menn og kvinner – med unntak av de eldste kvinnene og utdanningsforskjeller i uførepensjon. Det er altså klare sosiale gradienter i selvrapportert sykelighet også blant kvinner, selv om mønsteret avviker noe fra menns, særlig når det gjelder uførepensjonering.
Det videre arbeidet med å undersøke de sosiale gradientene i kvinners helse ble utført dels ved å se på ulike mål for helse og sykdom (den avhengige variabelen), som helseatferd, egenvurdert helse, og mål for angst og depresjon, samt uførepensjon, dels ved å se på ulike måter man kan benytte for å klassifisere kvinners sosioøkonomiske status (den uavhengige variabelen).
Konklusjon
Våre undersøkelse av den sosiale gradienten i kvinners helse startet altså med spørsmålet ”er kvinner likere enn menn?”, basert på kjente nasjonale data for sosioøkonomiske gradienter i dødelighet. Helse er imidlertid mer enn dødelighet, og basert på de andre målene på helse og sykelighet vi har anvendt i vårt materiale fra Nord-Trøndelag (HUNT) blir svaret i hovedsak nei – også hos kvinner og unge jenter finner vi klare sosioøkonomiske gradienter i helse og helseatferd. Unntaket er uførepensjonering blant eldre kvinner, som i Nord-Trøndelag ikke viste noen sosial gradient i den perioden vi har studert. Vi har spesielt arbeidet med å utvikle en metode for å analysere sosial ulikhet i helse basert på paret (med ektefelle eller partner) som analyseenhet, og finner at en slik inndeling forsterker den sosiale gradienten i helse. Våre analyser i denne par-studien er imidlertid begrenset til psykisk helse (angst og depresjon), og det gjenstår å se om andre mål for helse gir samme forsterkede sosiale gradient.
Tre av de omtalte artiklene (nr 1,3 og 4) tenkes innlevert som del av den planlagte PhD-avhandlingen.
Publiserte artikler
Artikkel 1
Nilsen SM, Krokstad S, Holmen TL, Westin S. Adolescents' health-related dietary patterns by parental socio-economic position, the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Eur J Public Health 2010; 20(3):199-305.
Artikkel 2
Ernstsen L, Nilsen SM, Espnes GA, Krokstad S. The predictive ability of self-rated health on ischaemic heart disease and all-cause mortality in elderly women and men: the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Age Ageing 2011; 40(1):105-11.
Innsendte artikler under vurdering
Artikkel 3
Nilsen SM, Ernstsen L, Krokstad S, Westin S. Educational inequalities in disability pensioning: The impact of illness, occupational, psychosocial and behavioural factors. The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). (Accepted Scand J Public Health)
Artikkel 4
Nilsen SM, Bjørngård JH, Ernstsen L, Krokstad S, Westin S. Educational inequalities in health – individual and household effects. (Submitted Eur J Public Health 06.09.2011, revisjon 1 sendes 18.12.2011)
Artikkel 5
Ernstsen L, Bjørn Heine Strand, Nilsen SM, Krokstad S, Espnes GA. Trends in prevalence of four modifiable ischaemic heart disease risk factors by educational level and gender in The Nord-Trøndelag Health Study 1984-2008 (Submitted 15.09.2011, under vurdering)
Vitenskapelige artikler
Nilsen Sara Marie, Bjørngaard Johan Håkon, Ernstsen Linda, Krokstad Steinar, Westin Steinar
Education-based health inequalities in 18,000 Norwegian couples: the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT).
BMC Public Health 2012;12():998. Epub 2012 nov 19
PMID: 23157803
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU