"E' det ittj godt at nån passe` på oss?" En studie av kvinners møte med screening for brystkreft og osteoporose
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46059004
- Ansvarlig person
- Wenche Østerlie
- Institusjon
- NTNU, ISM
- Prosjektkategori
- Sluttføring av phd 2011
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Sykdomsforebyggende arbeid har høy prioritet i helsevesenet. Et tiltak er å oppspore sykdom i tidlig fase gjennom screening. Forutsetningen for effekt er et godt oppmøte. Hovedmålet i dette Phd-arbeidet har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan folk opplever invitasjon til screening og deres tanker om sykdomsrisiko. Det har også vært ønskelig å avdekke om risikofokuseringen gir økt sykdomsfokus.
Studien viser at deltagelse i organisert screening ikke nødvendigvis er basert på et informert valg men en forenklet beslutningsprosess der invitasjonsbrevet gir en positiv opplevelse av at beslutningen allerede er tatt og at de blir passet på.
Et viktig kommunikasjonsmål innen screening er at lekfolk skal få økt bevissthet rundt egen risiko for sykdom. Studien avdekker imidlertid at det er forskjell på den medisinske forståelsen av en risikotilstand (beinskjørhet) og kvinnenes forståelse, der risiko betyr sykdom. Samtidig viser det seg at informantene (mammografiscreeningen) ikke var veldig opptatt av egen risiko, og dette forandret seg lite i perioden før screening til et halvt år etter. De framhever at man får "ta tingene som de kommer" fordi bekymringer i seg selv kan gjøre en syk. Screening ble oppfattet som et positivt tiltak for å få bekreftet at man var frisk, og dette ville de gjerne fortsette å være med på.
Phd-arbeidet utgår fra et tverrfaglig forskningsprosjekt ved NTNU der arbeidstittelen er «Screening og helseundersøkelser- veien til god helse"? Studien tydeliggjør at det er en diskrepans mellom det lekfolk og medisinsk ekspertise legger i begrepet risikotilstand og screening som forebyggende tiltak. Mens ekspertisen er opptatt av den sykdomsforebyggende effekten av organisert screening, så er det helseaspektet som framheves blant informantene i denne studien. Spørsmålet er om det er god helsepolitikk å intensivere innsatsen for å øke lekfolks kunnskap og bevissthet om sykdom og risikotilstander så lenge de viser velvillighet i forhold til deltagelse i screening.
Sykdomsforebyggende arbeid har høy prioritet i helsevesenet. Et tiltak er å oppspore sykdom i tidlig fase gjennom screening. Forutsetningen for effekt er imidlertid et godt oppmøte. Hovedmålet i dette Phd-arbeidet har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan folk opplever å bli invitert til og delta i screening og deres tanker om sykdomsrisiko og vurdering for fremtiden. Det har også vært ønskelig å avdekke om risikofokuseringen gir økt sykdomsfokus.Forskningsarbeidet er basert på fokusgruppeintervju. Målgruppen var kvinner i alderen 50-69 år som ble invitert til første runde av det nasjonale mammografiprogrammet i 2003 i regi av Kreftregisteret og kvinner i alderen 55-75 år som deltok i en oppfølgingsstudie med beinskjørhetsmålinger i 2001 i regi av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2). Totalt 141 informanter fra 7 ulike kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag var inndelt i 17 fokusgrupper. Gruppene møttes til intervju rett før, rett etter og et halvt år etter screeningen.
Tverrfaglig forskning innebærer en tilpasning til flere paradigmer. Prosjektet søkte innenfor rammene av kvalitative forskning å tilfredsstille en medisinsk forskningstradisjon gjennom bruk av et prospektivt design, strategisk/ tilfeldig utvelging av informanter og frie gruppediskusjoner. (Dette er drøftet i en egen metodeartikkel. Solbjør M, Østerlie W, Skolbekken JA, Sætnan A R, Forsmo S (2007). Focus groups in a medicine-dominated field: Compromises or quality improvements? International Journal of Qualitative Methods; Volum 6(3). s. 44-55.)
Pasientautonomi og informert samtykke er viktige begreper i de medisinske diskursene rundt screening, men i studien tydeliggjøres at deltagernes avgjørelse om å takke ja til invitasjonen ikke var uten innflytelse fra andre. Kvinnene framhevet at invitasjonsbrevet med tid og sted forenklet beslutningsprosessen og at de ansvarlige for undersøkelsen allerede hadde tatt avgjørelsen for dem. Samtidig opplevde de dette som en positiv statlig ansvarlighet. (Østerlie W, Solbjør M, Skolbekken JA, Hofvind S, Sætnan A R, Forsmo S (2008). Challenges of informed choice in organised screening. Journal of Medical Ethics; Volum 34 (9). s. e1-e5.)
I motsetning til den medisinske forståelsen av beinskjørhet som en risikotilstand, betraktet kvinnene beinskjørhet som en sykdom relatert til skjøre bein, brudd og mye smerte. De framhevet betydningen av å ta ansvar for egen helse for å unngå å bli rammet. Samtidig mente de yngste informantene at deltagelse i arbeidslivet i kombinasjon med ansvar for hus og hjem gjorde forebygging til et ambisiøst prosjekt. Stor bekymring ble samtidig uttrykt ovenfor yngre generasjoner som man mente levde et usunt liv med lite mosjon og dårlig kosthold, men det var lite sympati for at de ikke tok et større ansvar selv. (Skolbekken JA, Østerlie W, Forsmo S (2008). Brittle bones, pain and fractures – Lay constructions of osteoporosis among Norwegian women attending the Nord-Trøndelag health study (HUNT).” Social Science & Medicine; Volum 66. s. 2562-2572.)
Et kommunikasjonsmål i mammografiscreeningen er å få kvinnene i målgruppen til å bli bevisst egen risiko for brystkreft. Studien viser imidlertid at dette var lite uttalt blant informantene både før og etter undersøkelsen. Selv om de visste at brystkreft rammer mange kvinner ønsket de fleste ikke å fokusere på dette i hverdagen. De framhevet at man får "ta tingene som de kommer" fordi bekymringer i seg selv kan gjøre en syk. (Østerlie W, Skolbekken JA, Forsmo S. Artikkelen er under ferdigstillelse).
Phd-arbeidet er under ferdigstillelse og avsluttes i 2012. Det utgår fra et tverrfaglig forskningsprosjekt ved NTNU med samarbeid mellom Det medisinske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Det overordnete prosjektet har tittel "Screening og helseundersøkelser- veien til god helse"? Totalt er det publisert 5 artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Forskningsproduksjon i 2011: Skolbekken JA, Østerlie W, Forsmo S. Risk categorization through standard deviations - the challenge of bone density measurements. A focus-group study among women attending the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). In press: Health, Risk & Society.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU