Predictors of service use for mental health problems among young children. A prospective multiinformant community study.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46064100
- Ansvarlig person
- Turid Suzanne Berg-Nielsen
- Institusjon
- NTNU, RBUP
- Prosjektkategori
- Flerårig prosjekt 2012
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
The objective of the study was to identify sociodemographic, child, parent, and day care provider factors at age 4 that could predict Norwegian children’s service use for mental health problems at age 7.
Two birth cohorts of 4-year-old children and their parents living in the city of Trondheim, Norway, were invited (82% consented). We successfully interviewed 995 parents among 1250 drawn to participate using the Preschool Age Psychiatric Assessment to set diagnoses and record parental burden and service use. Information concerning sociodemographics, child impairment, parental social support, and child need for mental health services according to parents, day care teacher, and health nurse were obtained.
Results showed that the rate of service use among those with a behavioral or emotional disorder was 10.7% at age 4 and 25.2% at age 7. Behavioral disorders (odds ratio [OR] 2.6, confidence interval [CI] 1.3–5.3), but not emotional disorders, predicted service use. When adjusted for incapacity (OR 1.3, CI 1.2–1.6), disorders were no longer predictive. Incapacity, in turn, was not predictive once parental burden (OR 1.1, CI 1.0–1.1) and parents’ (OR 2.7, CI 1.0–7.9) and day care teachers’ (OR 2.1, CI 1.4–3.2) judgment of child need of help were included. Lower socioeconomic status predicted more service use over and beyond these factors (OR 3.0, CI 1.5–6.1).
Young children's behavioral disorders may instigate service use if they result in impairment, and such impairment may operate via increased parental burden and parent and caregiver problem recognition. However, service use may be increased through effective screening programs and enhanced efforts to increase day care teachers’ recognition of children's emotional problems.
7,1% av norske førskolebarn har en psykiatrisk diagnose. Det er 1% under 6 år som får hjelp av psykisk helsevern for barn og unge. Problemer hos førskolebarn varer gjerne ved og tidlig intervensjon anses som nødvendig for å hindre at problemer forverres. Vi trenger å vite mer om årsakene til at så mange ikke får hjelp, hvilke forhold det er som gjør at gapet mellom behov og tjenesteytelse er størst for de yngste barna.For å undersøke disse forholdene må man likevel stille et annet spørsmål først: Hvem er det som søker hjelp? Hvilke sosiale, psykologiske eller medisinske faktorer ved barnet eller foreldrene avgjør hvorvidt man er hjelpsøkende eller ei? Hjelp-søking kan sees på som en prosess. Første fase er at noen må erkjenne at barnet har et emosjonelt, atferds- eller helseproblem. Dernest tenkes gjerne over mulige årsaksforklaringer på at problemet har oppstått (skjebnen, genetikk, mobbing) og man finner en løsning på problemet deretter. I de færreste tilfellene, ber man det offentlige helsevesen om hjelp, men det kan også være at man søker råd og hjelp fra familie, venner o.l. I de fleste tilfeller vil det være foreldrene som ber om hjelp, men det kan også være at en førskoleansatt eller lærer er bekymret når foreldrene ikke er det.
Vil man forbedre tjenestene innen psykisk helsevern for yngre barn, mener vi at man bør være godt informert om alle de faktorer og prosesser som fører frem til at noen faktisk ber om hjelp for barnet (eller ikke gjør det). Det igjen forutsetter en studie som undersøker bredt og har informasjon fra flere hold enn bare foreldre. Siden tjenesteytelsene skal ha til hensikt å behandle eller lindre barnets symptomer og plager, må man ha flere måletidspunkt, barnets symptomer og hjelpebehov på ett tidspunkt er avhengig av hva slags hjelp man eventuelt har fått på et tidligere tidspunkt.
Denne studien inngår i et langt større prosjekt som heter «Tidlig trygg i Trondheim». Det er en prospektiv, populasjonsbasert, multi-informant studie ved NTNU hvor et representativt utvalg av 1000 barn og deres foreldre følges opp med omfattende undersøkelser, intervjuer og observasjoner hvert annet år fra barna var 4 år for å kartlegge risiko- beskyttelses- og fremmende faktorer for psykisk helse. I 2012 har vi samlet data fra den tredje oppfølgingen av barna som nå er blitt 9 år. I 2013 vil vi kunne analysere disse data og se på hvordan forholdet mellom hjelpebehov og tjenesteytelse og alle prediktorer, utvikler seg over tid. De første publikasjonene om små barns hjelpebehov og tjenesteytelser er sendt inn til tidsskriftene og befinner seg ved rapporteringstidspunktet i februar-14 i review prosessen.
7,1% av norske førskolebarn har en psykiatrisk diagnose. Det er 1% under 6 år som får hjelp av psykisk helsevern for barn og unge. Problemer hos førskolebarn varer gjerne ved og tidlig intervensjon anses som nødvendig for å hindre at problemer forverres. Vi trenger å vite mer om årsakene til at så mange ikke får hjelp, hvilke forhold det er som gjør at gapet mellom behov og tjenesteytelse er størst for de yngste barna.For å undersøke disse forholdene må man likevel stille et annet spørsmål først: Hvem er det som søker hjelp? Hvilke sosiale, psykologiske eller medisinske faktorer ved barnet eller foreldrene avgjør hvorvidt man er hjelpsøkende eller ei? Hjelp-søking kan sees på som en prosess. Første fase er at noen må erkjenne at barnet har et emosjonelt, atferds- eller helseproblem. Dernest tenkes gjerne over mulige årsaksforklaringer på at problemet har oppstått (skjebnen, genetikk, mobbing) og man finner en løsning på problemet deretter. I de færreste tilfellene, ber man det offentlige helsevesen om hjelp, men det kan også være at man søker råd og hjelp fra familie, venner o.l. I de fleste tilfeller vil det være foreldrene som ber om hjelp, men det kan også være at en førskoleansatt eller lærer er bekymret når foreldrene ikke er det.
Vil man forbedre tjenestene innen psykisk helsevern for yngre barn, mener vi at man bør være godt informert om alle de faktorer og prosesser som fører frem til at noen faktisk ber om hjelp for barnet (eller ikke gjør det). Det igjen forutsetter en studie som undersøker bredt og har informasjon fra flere hold enn bare foreldre. Siden tjenesteytelsene skal ha til hensikt å behandle eller lindre barnets symptomer og plager, må man ha flere måletidspunkt, barnets symptomer og hjelpebehov på ett tidspunkt er avhengig av hva slags hjelp man eventuelt har fått på et tidligere tidspunkt.
Denne studien inngår i et langt større prosjekt som heter «Tidlig trygg i Trondheim». Det er en prospektiv, populasjonsbasert, multi-informant studie ved NTNU hvor et representativt utvalg av 1000 barn og deres foreldre følges opp med omfattende undersøkelser, intervjuer og observasjoner hvert annet år fra barna var 4 år for å kartlegge risiko- beskyttelses- og fremmende faktorer for psykisk helse. I 2012 har vi samlet data fra den tredje oppfølgingen av barna som nå er blitt 9 år. I 2013 vil vi kunne analysere disse data og se på hvordan forholdet mellom hjelpebehov og tjenesteytelse og alle prediktorer, utvikler seg over tid. De første publikasjonene om små barns hjelpebehov og tjenesteytelser er forventet å komme i slutten av 2013.
Vitenskapelige artikler
Wichstrøm Lars, Belsky Jay, Jozefiak Thomas, Sourander André, Berg-Nielsen Turid Suzanne
Predicting service use for mental health problems among young children.
Pediatrics 2014 Jun;133(6):1054-60. Epub 2014 mai 12
PMID: 24819574
Deltagere
- Thomas Jozefiak Forsker
- Andre Sourander Forsker
- Jay Belsky Forsker
- Lars Wichstrøm Forskningsgruppeleder
- Turid Suzanne Berg-Nielsen Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU