FAST-kampanje og trombolysealarm ved akutt hjerneslag- en evalueringsstudie
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46065000-4
- Ansvarlig person
- Bent Indredavik
- Institusjon
- St.Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2012
- Helsekategori
- Stroke
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
FASTER FORWARD - en studie av effekter av FAST kampanje og trombolysealarm.
Rask akuttbehandling kan redusere de alvorlige konsekvenser av hjerneslag. Denne studien har undersøkt effekten av en informasjonskampanje om akutte slagsymptomer og betydningen av tidlig innleggelse, samt effekten av en trombolysealarm ved St. Olavs Hospital for å sikre rask behandling ved ankomst
Studien var 2 delt: Første del hadde som formål å evaluere en informasjonskampanje om akutte slagsymptomer som ble gjennomført i 2011 og begynnelsen av 2012.. Hovedfokus i denne kampanjen var å informere om de vanligste akutte slagsymptomer: ”FAST symptomene”. F: Fjes (skjevhet i ansikt) A: Arm lammelse. S: Språkproblemer T: Taleproblemer. Inklusjoner skjedde i perioden 01.12.11-30.11.12
Forskningsspørsmål del 1:
1. A: Innlegges slagpasienter tidligere under og etter kampanjen sammenlignet med før kampanjen.
2. B: Hvor stor andel av slagpasienter har kjennskap til de vanligste slagsymptomer og hvor de har fått denne kjennskap.
3. C: Har pasienter som ankommer sykehuset tidlig etter symptomdebut bedre kunnskap om slagsymptomer og informasjonskampanjen enn pasienter som ankommer seint.
Andre del av studien hadde som formål å undersøke effekt og ressursbruk av å innføre en trombolysealarm ved St Olavs Hospital. En slik alarm utløses når en pasient med akutt hjerneslag som vurderes til å kunne være aktuell for trombolyse blir meldt til AMK sentralen. Et trombolyseteam varsles da via AMK og teamet er på plass i akuttmottaket for rask diagnostikk og akuttbehandling når pasienten ankommer. Inklusjoner skjedde i perioden 01.12.11-30.11.12 .og i denne perioden ble utløst 114 trombolysealarmer som inngår i denne delstudien
Forskningsspørsmål del 2:
2. A: Hvor lang tid tar det fra ankomst akuttmottak til ferdig utredning for en pasient som innlegges via trombolysealarm/trombolyseteam.
2. B: Hvor stor andel av trombolysealarmer som fører til trombolyse.
2- C: Hvor mange trombolysealarmer er falske alarmer, dvs utløses for pasienter som ikke har behov for hyperakutt innleggelse/utredning.
Studiene er nå sluttført og resultatene inngår i hovedoppgaven for de to medisinstudentene Maja .S Bremer og Christine Olsen, Det medisinske fakultet, NTNU. Tittel; "FASTER FORWARD- en studie for å evaluere effekten av en informasjonskampanje om akutt hjerneslag og av en ny metode ved mottak av akutte slagpasienter ved St Olavs Hospital". Hovedoppgaven er godkjent og med særdeles positive kommentarer fra sensor.
Resultatene bearbeides nå med henblikk på publikasjon i et anerkjent tidsskrift.
Hovedresultatene delstudie 1:
1A: Pasientene innkom signifikant raskere etter kampanjen enn før kampanjen og forskjellen var 59 minutter.
1B: 2 av 3 pasienter har kjennskap til de vanligste akutte slagsymptomer FAST symptomer, men de fleste har fått kjennskap til disse symptomer andre steder enn fra informasjonskampanjen.
1C: Det var ingen signifikant forskjell når det gjaldt tid til innleggelse om pasientene kjente til FAST symptomer eller ikke.
Hovedresultater delstudie 2:
2A: Median tid for utredning for pasienter som innkom med trombolysealarm var 35 minutter etter innføring av trombolysealarm mot 61 minutter før innføringen og dette var en signifikant forskjell.
2B-C: 45 % av pasienten som innkom med trombolysealarm endte opp med å få trombolyse, men også et flertall av de øvrige pasienter ble vurdert til å ha behov og nytte av akutt innleggelse.
En mer detaljert oversikt over resultatene finnes i hovedoppgaven FASTER FORWARD og vil også bli presentert i den artikkel som er under bearbeiding for publisering.
Konklusjon: Etter informasjonskampanjen innkommer slagpasienter tidligere til sykehus, men i hvilken grad informasjonskampanjen har medvirket til dette er uavklart. Innføring av trombolyselarm har ført til nesten en halvering av utredningstiden i sykehus, og det er få "unødvendige" innleggelser.
Delstudie 1 viste at slagpasienter kom tidligere til sykehus etter kampanjen enn før kampanjen, og 2 av 3 som rammes av slag kjenner nå til de vanligste akutte slagsymptomer. Det er imidlertid uavklart i hvilken grad informasjonskampanjen direkte har medvirket til dette. Den direkte effekt av en slik "lav kostnad" informasjonskampanje som den som ble gjennomført i Midt-Norge, er derfor fortsatt uavklart. Hvis nye informasjonskampanjer skal settes i gang er det derfor nødvendig å vurdere om de bør legges opp på en annen måte, eventuelt på nasjonalt plan med et større budsjett.
Delstudie 2 viste at innføring av trombolyselarm nesten har halvert utredningstiden i sykehus, og det er få "unødvendige" innleggelser. Trombolysealarm er derfor nå innført som rutine ved St Olavs Hospital og ved alle de andre sykehusene i Midt-Norge. Studien har således ført til en betydelig endring/bedring når det gjelder organisering av mottaket av akutte slagpasienter i hele Midt-Norge. Innføringen av trombolysealarm og effekter av denne vil bli forløpende vurdert i et nytt prosjekt som kan oppfattes som et innovasjonsprosjekt.
Studien ble støttet med kr 25000 som var mindre enn det ressursbehov som var nødvendig, men takket være de 2 studenter samt forskningssykepleier og leger ved Slagenheten som har gått inn med betydelig frivillig arbeid er studien kommet i havn.
St Olav har fått mye forskning og ny kunnskap ut fra sin støtte på kr 25000.
Rask akuttbehandling kan redusere de alvorlige konsekvenser av hjerneslag. Denne studien undersøker effekten av en informasjonskampanje om akutte slagsymptomer og betydningen av tidlig innleggelse, samt effekten av en trombolysealarm ved St. Olavs Hospital for å sikre rask behandling ved ankomst.Slag er 3. hyppigste dødsårsak og en ledende årsak til alvorlig funksjonshemning. Rask akuttbehandling med blodproppoppløsende behandling(trombolyse) kan redusere de alvorlige konsekvenser av hjerneslag. Størst effekt oppnås hvis behandlingen kan starte tidlig etter symptomdebut og senere enn 4, 5 timer etter debut er det ikke indikasjon for slik behandling.
Studier har vist at en viktig årsak til at pasienter med akutt hjerneslag kommer sent til sykehus og dermed ikke kan få trombolyse, er at befolkningen har liten kjennskap til slagsymptomer og hva som skal gjøres når slagsymptomer oppstår.
Ettersom om lag 2 millioner nerveceller dør hvert minutt ved et akutt hjerneslag er det også viktig med rask utredning og start av behandling når pasientene ankommer sykehuset.
Studien er 2 delt: Første del har som formål å evaluere en informasjonskampanje om akutte slagsymptomer. Hovedfokus i denne kampanjen var å informere om de vanligste akutte slagsymptomer: ”FAST symptomene”. F: Fjes (skjevhet i ansikt) A: Arm lammelse. S: Språkproblemer T: Taleproblemer.
Informasjonskampanjen ble gjennomført i siste halvdel av 2011 og begynnelsen av 2012 og var støttet av Helsedirektoratet og Helse Midt-Norge. Ca 1000 store plakater ble distribuert og satt opp ved de fleste legekontorer, apotek, sykehus, helsestasjoner i Midt.Norge. Videre ble 290 000 informasjonsbrosjyrer og 290 000 små kort med FAST symptomer distribuert til befolkningen i tillegg til en del presseoppslag. Vår studie nå skal evaluere effekten av dette informasjonsopplegget.
Det skal undersøkes:
- om slagpasienter innlegges tidligere under og etter kampanjen sammenlignet med før kampanjen.
- hvor stor andel av slagpasienter som har kjennskap til de vanligste slagsymptomer og hvor de har fått denne kjennskap.
-om pasienter som ankommer sykehuset tidlig etter symptomdebut har bedre kunnskap om slagsymptomer og informasjonskampanjen enn pasienter som ankommer seint.
Andre del av studien har som formål å undersøke effekt og ressursbruk av å innføre en trombolysealarm ved St Olavs Hospital. En slik alarm utløses når en pasient med akutt hjerneslag som vurderes til å kunne være aktuell for trombolyse blir meldt til AMK sentralen. Et trombolyseteam varsles da via AMK og teamet er på plass i akuttmottaket for rask diagnostikk og akuttbehandling når pasienten ankommer.
Det skal undersøkes:
- hvor lang tid tar det fra ankomst akuttmottak til ferdig utredning for en pasient som innlegges via trombolysealarm/trombolyseteam.
-hvor stor andel av trombolysealarmer som fører til trombolyse.
-hvor mange trombolysealarmer som er falske alarmer, dvs utløses for pasienter som ikke har behov for hyperakutt innleggelse/utredning.
Pasienter innlagt i perioden 01.12.11-30.11.12 er inkludert i delstudie 1.og i denne perioden er utløst 114 trombolysealarmer som inngår i delstudie 2. En tidligere tidsstudie før informasjonskampanjen og trombolysealarmen ble innført vil bli brukt som kontrollgruppe. En del data vil også bli innhentet fra Norsk hjerneslagregister.
Analysene både når det gjelder del 1 og del 2 er nå startet, og resultatene forventes å være ferdig i løpet av våren -13. Deler av studien vil være et ledd i hovedoppgave for to medisinstudenter, og det tas også sikte på publikasjon i et aktuelt tidsskrift.
Vitenskapelige artikler
Olsen C, Selmer M.S
Faster Forward- en akutt slagstudie
Hovedoppgave 2013. Det medisinske fakultet , NTNU
Deltagere
- Bent Indredavik Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU