Exercise training for rectal cancer patients. A randomized controlled trial.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46083300
- Ansvarlig person
- Signe Nilssen Stafne
- Institusjon
- NTNU, ISM
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt
- Helsekategori
- Cancer
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 5. Treatment Developement
Rapporter
I protokollen ble det beregnet og beskrevet at inklusjon av 150 pasienter i prosjektperioden var både nødvendig og mulig. Det viste seg imidlertid at antall pasienter som tilfredsstiller inklusjonskriteriene ikke var like stort som antatt. Å utvide til flere sentre var ikke aktuelt på grunn av manglende ressurser. Per i dag er 23 pasienter inkludert, inklusjonen vil stoppe i løpet av våren 2020 og data vil bli publisert som en feasibility-studie.
Prosjektperioden har vist at det er mulig å gjennomføre en treningsintervensjon under kreftbehandling med relativt få ressurser. Pasientene har gitt uttrykk for at de setter pris på fokuset på denne senskade-problematikken. De har også gitt tilbakemelding om at prosjektoppfølgingen var avgjørende for å kunne klare å trene i behandlingsperioden. Om tiltaket har hatt klinisk betydning er for tidlig å si ennå.
Parallelt med denne studien har det kommet mere litteratur på at trening er et viktig supplement til kreftbehandling. Dersom en enkel treningsintervensjon kan gi høyere toleranse for behandling, mindre senskader, bedre livskvalitet og raskere tilbake i arbeid, vil nytteverdien være stor både på individnivå og samfunnsnivå.
Siden vi ikke fikk inkludert så mange pasienter som styrkeberegningen viste var nødvendig, er det ikke sikkert vi kan vise klinisk signifikante forskjeller mellom intervensjon og kontroll. Resultatene kan likevel gi oss informasjon om rekrutteringsprosessen, symptomutvikling og livskvalitet. Disse resultatene kan igjen motivere til videre forskning og multisenterstudier. Dersom tiltaket er effektivt kan veiledet trening (prehabilitering) bli implementert i pakkeforløp til pasienter med kreft i endetarmen som gjennomgår preoperativ strålebehandling. I dagens retningslinjer fra Helsedirektoratet skal behov for rehabilitering og utredning/behandling av inkontinensproblematikk etter fullført behandling vurderes. Å starte rehabiliteringsprosessen allerede ved diagnosetidspunkt, prehabilitering, kan vise seg å være svært gunstig for bedre utfall på både individ- og samfunnsnivå.
Resultater fra studien er ikke tilgjengelig ennå. Prosjektleder har imidlertid gjort seg mange tanker og erfaringer med pasientgruppen. Innsamlet data vil bli behandlet som en feasibility-studie. Studien vil kunne gi informasjon om symptomutvikling av senskader og disse skadenenes påvirkning på livskvalitet. Resultatene vil trolig kunne sette større fokus på viktigheten av forebygging av senskader samt understøtte ny litteratur om betydningen av fysisk aktivitet/trening som supplement til tradisjonell kreftbehandling.
Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges med trening er lite studert.Kreft rammer årlig nesten 30.000 i Norge. Ca 70% lever fem år etter behandling, men mange av disse med store senskader. Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Pasienter som behandles med preoperativ radiokjemoterapi er betydelig mer plaget. Det er økende evidens på at pasienter med god fysisk funksjon i forkant av kirurgi har færre postoperative komplikasjoner og rehabiliteres raskere. Det er også rikelig med evidens på at bekkenbunnstrening reduserer inkontinensproblematikk. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges er lite studert. Vi har startet en randomisert kontrollert studie der hensikten er å undersøke om trening, inkludert bekkenbunnstrening, under den preoperative stråleterapien kan redusere grad av inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen tre og 12 måneder postoperativt. Dysfunksjoner i bekkenbunnen som følge av kreftbehandling er ofte oversett problematikk både under behandling og ved langtids oppføling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet vil dermed sette fokus på tabubelagte tilstander som rammer mange pasienter. Kunnskap om senskader etter kreftbehandling er prioritert forskningsområde og Helsedirektoratet etterlyser kunnskap om tiltak som kan forebygge og behandle senskader av kreftbehandlingen. En rapport fra Kreftforeningen (2015) analyserte kreftoverlevernes egne behov og erfaringer knyttet til rehabilitering. Rapporten fant på tvers av diagnoser at 80% lever med seneffekter, problemer med seksualitet rapporteres av 64%. Helsedirektoratet etterlyser tiltak for forebygging av seneffekter. Ny forskning viser at trening under behandling kan øke toleransen for behandling og redusere tilbakefall. Dette er et nytt forskningsfelt, og studier med randomiserte kontrollert design er nødvendig. Studien åpnet for inklusjon av deltagere i mars 2016. Inkluderingen har gått senere enn forventet, hovedsakelig fordi færre pasienter får stråling nå enn for få år tilbake. Prosjektet har hatt finansiering til å lønne en prosjektmedarbeider (20%) til å drifte rekruttering og oppfølging av pasienter. Datainnsamlingen i dette aktuelle prosjektet forventes avsluttet i 2020. En delstudie, der hensikten er å oversette og validere to spørreskjema om seksualfunksjon hos den aktuelle pasientgruppen (PISQ-IR for kvinner og IIEF for menn), er godt i gang og skjer i henhold til standardiserte prosedyrer. Arbeidet startet i 2016 og er godkjent av rettighetshavere og av REK. En delstudie med hensikt å studere hvordan stråling påvirker benstrukturen i bekkenet (dyrestudie) og om intervensjonen kan forebygge osteoporose hos bestrålte rectumpasienter har fått tildeling og er godt i gang.
Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges med trening er lite studert.Kreft rammer årlig nesten 30.000 i Norge. Ca 70% lever fem år etter behandling, men mange av disse med store senskader. Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Pasienter som behandles med preoperativ radiokjemoterapi er betydelig mer plaget. Det er økende evidens på at pasienter med god fysisk funksjon i forkant av kirurgi har færre postoperative komplikasjoner og rehabiliteres raskere. Det er også rikelig med evidens på at bekkenbunnstrening reduserer inkontinensproblematikk. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges er lite studert. Vi har startet en randomisert kontrollert studie (N=150) der hensikten er å undersøke om trening, inkludert bekkenbunnstrening, under den preoperative stråleterapien kan redusere grad av inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen tre og 12 måneder postoperativt. Dysfunksjoner i bekkenbunnen som følge av kreftbehandling er ofte oversett problematikk både under behandling og ved langtids oppføling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet vil dermed sette fokus på tabubelagte tilstander som rammer mange pasienter. Kunnskap om senskader etter kreftbehandling er prioritert forskningsområde og Helsedirektoratet etterlyser kunnskap om tiltak som kan forebygge og behandle senskader av kreftbehandlingen. En rapport fra Kreftforeningen (2015) analyserte kreftoverlevernes egne behov og erfaringer knyttet til rehabilitering. Rapporten fant på tvers av diagnoser at 80% lever med seneffekter, problemer med seksualitet rapporteres av 64%. Helsedirektoratet etterlyser tiltak for forebygging av seneffekter. Ny forskning viser at trening under behandling kan øke toleransen for behandling og redusere tilbakefall. Dette er et nytt forskningsfelt, og studier med randomiserte kontrollert design er nødvendig. Studien åpnet for inklusjon av deltagere i mars 2016. Inkluderingen har gått senere enn forventet. Det er gjort tiltak for å forbedre rekrutteringsstrategien og det søkes finansiering for å kunne lønne en prosjektmedarbeider til å drifte rekruttering og oppfølging av pasienter. Datainnsamlingen i dette aktuelle prosjektet forventes avsluttet i 2020. En delstudie, der hensikten er å oversette og validere to spørreskjema om seksualfunksjon hos den aktuelle pasientgruppen (PISQ-IR for kvinner og IIEF for menn), er godt i gang og skjer i henhold til standardiserte prosedyrer. Arbeidet startet i 2016 og er godkjent av rettighetshavere og av REK. En delstudie med hensikt å studere hvordan stråling påvirker benstrukturen i bekkenet (dyrestudie) og om intervensjonen kan forebygge osteoporose hos bestrålte rectumpasienter har fått tildeling og er godt i gang.
Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges med trening er lite studert.Kreft rammer årlig nesten 30.000 i Norge. Ca 70% lever fem år etter behandling, men mange av disse med store senskader. Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Pasienter som behandles med preoperativ radiokjemoterapi er betydelig mer plaget. Det er økende evidens på at pasienter med god fysisk funksjon i forkant av kirurgi har færre postoperative komplikasjoner og rehabiliteres raskere. Det er også rikelig med evidens på at bekkenbunnstrening reduserer inkontinensproblematikk. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges er lite studert. Vi har startet en randomisert kontrollert studie (N=150) der hensikten er å undersøke om trening, inkludert bekkenbunnstrening, under den preoperative stråleterapien kan redusere grad av inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen tre og 12 måneder postoperativt. Dysfunksjoner i bekkenbunnen som følge av kreftbehandling er ofte oversett problematikk både under behandling og ved langtids oppføling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet vil dermed sette fokus på tabubelagte tilstander som rammer mange pasienter. Kunnskap om senskader etter kreftbehandling er prioritert forskningsområde og Helsedirektoratet etterlyser kunnskap om tiltak som kan forebygge og behandle senskader av kreftbehandlingen. En rapport fra Kreftforeningen (2015) analyserte kreftoverlevernes egne behov og erfaringer knyttet til rehabilitering. Rapporten fant på tvers av diagnoser at 80% lever med seneffekter, problemer med seksualitet rapporteres av 64%. Helsedirektoratet etterlyser tiltak for forebygging av seneffekter. Ny forskning viser at trening under behandling kan øke toleransen for behandling og redusere tilbakefall. Dette er et nytt forskningsfelt, og studier med randomiserte kontrollert design er nødvendig.
Studien åpnet for inklusjon av deltagere i mars 2016. Inkluderingen har gått senere enn forventet. Det jobbes med å forbedre rekrutteringsstrategien og det søkes finansiering for å kunne drifte studien ved to senter i regionen (St.Olavs Hospital og Ålesund sykehus). Datainnsamlingen i dette aktuelle prosjektet forventes avsluttet i 2019.
En delstudie, der hensikten er å oversette og validere to spørreskjema om seksualfunksjon hos den aktuelle pasientgruppen (PISQ-IR for kvinner og IIEF for menn), er godt i gang og skjer i henhold til standardiserte prosedyrer. Arbeidet startet i 2016 og er godkjent av rettighetshavere og av REK.
Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges med trening er lite studert.Kreft rammer årlig nesten 30.000 i Norge. Ca 70% lever fem år etter behandling, men mange av disse med store senskader. Rektal cancer rammer årlig ca 1500 i Norge. Vanlige senskader etter kurativ kirurgi er problemer med tarmfunksjonen, vannlatingen, inkontinens og seksuell dysfunksjon som resulterer i redusert livskvalitet. Pasienter som behandles med preoperativ radiokjemoterapi er betydelig mer plaget. Det er økende evidens på at pasienter med god fysisk funksjon i forkant av kirurgi har færre postoperative komplikasjoner og rehabiliteres raskere. Det er også rikelig med evidens på at bekkenbunnstrening reduserer inkontinensproblematikk. Hvorvidt senskader hos kreftpasienter kan forebygges er lite studert. Vi har startet en randomisert kontrollert studie (N=150) der hensikten er å undersøke om trening, inkludert bekkenbunnstrening, i forkant av kirurgi kan redusere grad av inkontinens og dysfunksjon i bekkenbunnen tre og 12 måneder postoperativt. Dysfunksjoner i bekkenbunnen som følge av kreftbehandling er ofte oversett problematikk både under behandling og ved langtids oppføling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet vil dermed sette fokus på tabubelagte tilstander som rammer mange pasienter. Kunnskap om senskader etter kreftbehandling er prioritert forskningsområde og Helsedirektoratet etterlyser kunnskap om tiltak som kan forebygge og behandle senskader av kreftbehandlingen. En rapport fra Kreftforeningen (2015) analyserte kreftoverlevernes egne behov og erfaringer knyttet til rehabilitering. Rapporten fant på tvers av diagnoser at 80% lever med seneffekter, problemer med seksualitet rapporteres av 64%. Helsedirektoratet etterlyser tiltak for forebygging av seneffekter. Ny forskning viser at trening under behandling kan øke toleransen for behandling og redusere tilbakefall. Dette er et nytt forskningsfelt, og studier med randomiserte kontrollert design er nødvendig. Datainnsamlingen i dette aktuelle prosjektet forventes avsluttet i 2018.
Deltagere
- Marit By Rise Prosjektdeltaker
- Signe Nilssen Stafne Prosjektleder
- Line Merethe Oldervoll Prosjektdeltaker
- Eva Hofsli Prosjektdeltaker
- Astrid Rydning Prosjektdeltaker
- Astrid Kamilla Stunes Prosjektdeltaker
- Susan Saga Prosjektdeltaker
- Inger-Lise Aamot Prosjektleder
- Siv Mørkved Forskningsgruppeleder
- Arne Wibe Prosjektdeltaker
- Pål Richard Romundstad Prosjektdeltaker
- Jo-Åsmund Lund Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU